Idrett og friluftsliv, levekårsundersøkelsen

Treningsaktiviteter

Drevet med langrenn eller gått på skitur. Refererer til skiturer for mosjon. Skiturer i skog og mark eller på fjellet regnes med hvis formålet er fysisk aktivitet.

Drevet med sykling eller vært på sykkeltur. Referer til sykkelturer for mosjon. Sykling for transport regnes med hvis formålet er fysisk aktivitet.

Organisert dans. Før 2007 var formuleringen «drevet med folke-/selskapsdans, eller (jazz-)ballett».

Gått på gruppetrening, aerobic, yoga eller trim. Gruppetrening og yoga ble inkludert i spørsmålet i 2016. Før dette var formuleringen «aerobic, gymnastikk, trimøvelser eller lignende».

Tennis, squash eller badminton. Badminton ble inkludert i spørsmålet i 2013.

Trent spinning, på tredemølle eller med treningsapparat. Andelen som har løpt på tredemølle, drevet med spinning eller annen kondisjonstrening med treningsapparat.

Annen trening eller mosjon. Andelen som svarer at de deltar i andre aktiviteter enn de som spørres om i undersøkelsen. Andelen varierer mellom undersøkelsene, avhengig av hvor godt de foregående spørsmålene fanger opp befolkningens aktivitetsvaner hvert år.

Trener eller mosjonerer aldri. Andelen som svarer at de aldri driver med fysisk aktivitet i fritiden for å trene eller mosjonere.

Trener eller mosjonerer minst en gang i uka. Andelen som svarer at de en gang i uka eller oftere driver med fysisk aktivitet i fritiden for å trene eller mosjonere.

Friluftsliv

Lengre fottur eller skitur i skogen eller på fjellet. Her regnes turer som varer mer enn 3 timer

Kortere fottur eller skitur i skogen eller på fjellet. Her regnes turer som varer mindre enn 3 timer

Alder

Personene er gruppert etter alder ved inngangen av året da intervjuene ble foretatt.

Bostedsstrøk

Personer er gruppert etter om de bor i spredtbygd strøk eller i tettbygd strøk. Som spredtbygd strøk regnes spredt bosetting og husklynger med færre enn 200 bosatte. Tettbygd strøk er område med minst 200 bosatte. Tettbygd strøk blir videre inndelt i tre grupper basert på innbyggertall (under 20 000, 20 000- 99 999, og over 100 000).

Landsdel

Den 1. januar 2020 ble fylkesinndelingen i Norge endret. Fra og med 2020 bruker SSB følgende landsdeler:

Oslo og Viken
Innlandet
Agder og Sør-Østlandet: Vestfold og Telemark, Agder
Vestlandet: Rogaland, Møre og Romsdal, Vestland
Trøndelag
Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark.

Før 2020 brukte SSB følgende landsdeler:

Oslo og Akershus
Østlandet ellers: Østfold, Vestfold, Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark
Agder og Rogaland: Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland
Vestlandet: Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal
Trøndelag (Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag til og med 1. januar 2018)
Nord-Norge: Nordland, Troms og Finnmark

Familiefase

Personer grupperes etter hvilken familiefase de er i, og dette baseres på personens alder, samlivsstatus (enslig/ i parforhold), om personen har barn og yngste barns alder. Enslig refererer til personer som ikke lever i et parforhold (de kan likevel bo med andre, for eksempel med sine foreldre eller barn). Par refererer til både gifte og samboende. Gruppene med barn omfatter personer som bor sammen med egne barn (medregnet stebarn og adoptivbarn) i alderen 0-19 år.

Utdanning

Respondentens høyeste fullførte utdanningsnivå.
Grunnskole
Videregående
Universitet og høyskole kort (opptil 4 år).
Universitet og høyskole lang (4 år eller mer).

Økonomisk status

Variabelen dekker personens egen oppfatning av viktigste aktivitet på intervjutidspunktet. Dette skiller seg fra definisjonen fra ILO (International Labour Organization), som har en forhåndsdefinert klassifisering av økonomisk status.

Yrkesaktiv heltid: Består både av ansatte og selvstendig næringsdrivende
Yrkesaktiv deltid: Består både av ansatte og selvstendig næringsdrivende
Arbeidsledig
Student: inkluderer i tillegg til studenter også personer i arbeidsrettet opplæring og verneplikt
Alders- eller avtalefestet (AFP) pensjonist
Ufør eller ikke i stand til å arbeide
Hjemmearbeidende

Navn: Idrett og friluftsliv, levekårsundersøkelsen
Emne: Kultur og fritid

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Landsrepresentativt, gis tall for landsdeler og bostedsstrøk.

Undersøkelsene om Friluftsliv er del av Levekårsundersøkelsen EU-SILC. Fra og med 2011 består Levekårsundersøkelsen EU-SILC av en fast kjerne av spørsmål som stilles hvert år, og temabolker med varierende tema som kommer hvert tredje år. Den faste kjernen dekker i hovedsak husholdning, bolig, økonomi, helse og arbeid. Hvert tredje år kommer det noen tema i tillegg, og i år er dette Friluftsliv, og Organisasjonsaktivitet og sosial og politisk deltakelse. I tillegg finnes to andre temabolker: Treningsaktiviteter og Bolig og boforhold (neste gang i 2021). I tillegg til de årlige og varierende temaene i Levekårsundersøkelsen blir det gjennomført separate undersøkelser for helse, omsorg og sosial kontakt og arbeidsforhold og arbeidsmiljø hvert tredje år. Se ‘Formål og historie’ for mer informasjon om undersøkelsen.

Levekårsundersøkelsen EU-SILC slik vi gjennomfører den i Norge er samordnet med Eurostats undersøkelse Survey on Income and Living Conditions (EU-SILC). EU-SILC er en europeisk utvalgsundersøkelse om inntekt, sosial ekskludering og levekår som er samordnet via EU’s statistikkorgan Eurostat, og forankret i det europeiske statistiske system (ESS).

Levekårsundersøkelsen EU-SILC består både av spørsmål som samles inn i hele Europa som del av EU-SILC og av spørsmål bestemt nasjonalt. Data som samles inn i hele Europa som en del av EU-SILC overføres til Eurostat årlig. Mikrodata om EU-SILC er gjort tilgjengelig for forskere og studenter gjennom Eurostat. Dette inkluderer både tverrsnitts- og paneldata.

Rådatafiler med resultater fra intervjuene og statistikkfiler med kodete variabler, tilkoplede opplysninger og vekter blir lagret. Anonymiserte filer er også tilgjengelige for forskere og studenter gjennom NSD – Norsk senter for forskningsdata.

Formål

Levekårsundersøkelsen skal gjøre det mulig å belyse hovedtrekk og ulikheter i befolkningens levekår, og å følge utviklingen i disse over tid. Over en treårsperiode skal Levekårsundersøkelsen EU-SILC, sammen med de egne undersøkelsene om arbeidsmiljø og helse, omsorg og sosial kontakt, dekke de viktigste levekårsområdene i den norske befolkningen.

Historie

De første levekårsundersøkelsene ble gjennomført seks ganger mellom 1973 til 1995. Undersøkelsene belyste da de mest generelle levekårskomponentene; økonomi, boforhold, fritid, sosialt nettverk, helse, utdanning, sysselsetting og arbeidsforhold.

I 1996 ble det innført et samordnet system for levekårsundersøkelser. Systemet besto av årlige levekårsundersøkelser med en årlig, gjentagende panelundersøkelse (EU-SILC f.o.m. 2003), og rullerende nasjonale undersøkelser. Temaene i de nasjonale undersøkelsene ble gjentatt hvert tredje år. De rullerende temaene bestod av arbeidsmiljø, boforhold, fritidsaktiviteter og offer for lovbrudd, og helse, omsorg og sosial kontakt.

I 2011 ble det nåværende systemet for surveybasert levekårsstatistikk innført. Et viktig formål med det nye systemet var bedre samordning med internasjonale rapporteringsbehov. De nasjonale temaene i levekårsundersøkelsen ble  samordnet med Survey on Income and Living Conditions (EU-SILC). Det nye systemet dekker i stor grad tidligere tema, men det er også utviklet nye tema for å belyse politisk deltakelse, sosialt nettverk og økonomiske og sosiale problemer.

I tillegg til de faste levekårsundersøkelsene gjennomfører Statistisk sentralbyrå, på oppdrag utenfra, enkeltstående levekårsundersøkelser blant utvalgte grupper.

De viktigste brukerne er departementer, direktorater og forskningsmiljøene innen områdene arbeidsmiljø, helse og omsorg, boforhold, fritid og nærmiljø, og levekår generelt.

Ut over dette tjener statistikken som grunnlag for informasjon til media og andre som er interessert i tilstanden og utviklingen på levekårsområdet.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no. Publisering av statistikk skal forhåndsvarsles senest tre måneder i forveien i Statistikkalenderen. For mer informasjon, se Prinsipper for likebehandling

Levekårsbegrepet spenner svært vidt og denne statistikken har derfor sammenheng med mange andre statistikker.

Opplysninger om boforhold finnes også i registerbasert statistikk om boforhold. Denne gir mulighet for en vesentlig mer detaljert geografisk oppsplitting, men omfatter færre variabler og mindre informasjon. Forbruksundersøkelsen samler også inn opplysninger om boforhold. Den gir bl.a. en mer fullstendig oversikt over alle typer boutgifter.

Opplysninger om arbeidsforhold får en fra flere kilder. Arbeidskraftundersøkelsen er en viktig kilde og gir en del opplysninger som supplerer opplysningene i levekårsundersøkelsen, f.eks. om opplæring i yrkeslivet, helgearbeid, arbeidstidsordninger og om funksjonshemmedes forhold til arbeidsmarkedet. En del registre som Arbeidstaker-/arbeidsgiver registret, sykefraværsregisteret m.m er også relevante. Opplysningene i disse registrene kan også utnyttes i Levekårsundersøkelsen.

Formue og inntekt koples fra registeropplysningene i Inntekts- og formuesstatistikken. Dessuten benyttes enkelte demografiske opplysninger, og opplysninger om utdanning og stønader.

Frivillig undersøkelse

1177/2003

Populasjonen er bosatte personer i alderen 16 år og over som ikke bor i institusjon.

Datakildene er intervjuopplysninger fra de årlige representative utvalgsundersøkelsene og ulike tilkoblede registeropplysninger.

Bruttoutvalget til levekårsundersøkelsen EU-SILC består av omlag 11 500 personer.

Utvalget er trukket etter prosedyrer for tilfeldig utvalg.

Datainnsamling skjer i hovedsak ved telefonintervju (Computer Assisted Telephone Interview CATI) og i noen tilfeller ved besøksintervju (Computer Assisted Personal Interview CAPI). Datainnsamlingen til levekårsundersøkelsen EU-SILC foregår i hovedsak fra januar til mai i intervjuåret.

Intervjuet foregår ved bruk av PC-basert spørreskjema. Dette inneholder flere kontroller for å forebygge feil svar eller registreringsfeil under intervjuet. I noen tilfeller får intervjueren advarsler ved registrering av svar. I andre tilfeller er det lagt inn grenseverdier som ikke kan overskrides. Dessuten kontrolleres det at bare gyldige koder for svaralternativer registreres.

I undersøkelser der næring og yrke samles inn kodes disse sentralt i SSB.

Til utvalget er det trukket personer. Analyseenheten er primært person, men i noen tilfeller også husholdning. Bruk av husholdning som analyseenhet krever bruk av vekter (se mer om vekter i delen om Nøyaktighet og pålitelighet).

Ikke relevant

SSB har utarbeidet retningslinjer for kobling av ulike datakilder for statistiske formål. Retningslinjene bygger på SSBs rammekonsesjon for personregistre gitt av Datatilsynet, samt Statistikkloven. I følge disse retningslinjene kan svarene som gis i undersøkelser bare brukes til å lage statistikk, dvs. en kan bare gi opplysninger for grupper, ikke for enkeltindivider. Ved kobling mot registre, blir det brukt en spesiell teknikk (kryptering) som betyr at det på den koblete datafilen ikke er mulig å identifisere personer ut fra avgitte svar eller registeropplysninger.

Friluftsliv

Friluftsliv har vært tema i undersøkelsene i 1997, 2001, 2004, 2007, 2011, 2014 og 2017. Temaet bygger delvis på tidligere levekårsundersøkelser. Enkelte tidsserier på friluftsliv kan føres tilbake til de generelle levekårsundersøkelsene 1980-1995. I undersøkelsene om Friluftsliv har hovedutvalget vært personer i alderen 16 år og eldre. I 2004, 2007 og 2013 ble det også stilt spørsmål til et utvalg barn i alderen 6-15 år.

Fra og med 2011 er noen friluftsaktiviteter tatt bort i Levekårsundersøkelsen om friluftsliv og noen av spørsmålene er endret noe i forhold til årene 1997-2007. Først og fremst er varigheten på enkelte aktiviteter endret. Tidligere skilte vi mellom dagstur og tur med overnatting, nå skiller vi mellom kort og lang tur (over/under tre timer). I tillegg til dette er innsamlingsmetoden endret. Tidligere var informasjonen innhentet per brev, mens det siden 2011 er brukt telefonintervju. For mer om sammenliknbarhet over tid, se https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/fritidsaktiviteter-1997-2014

Kategoriene som kan sammenlignes med de tidligere levekårsundersøkelsene, er

• Vært på bær- eller sopptur siste 12 måneder
• Vært på jakttur siste 12 måneder
• Vært på fisketur siste 12 måneder
• Vært på ridetur i naturomgivelser siste 12 måneder
• Gått på skøyter på islagte vann eller vassdrag siste 12 måneder
• Stått alpint, snowboard eller telemark siste 12 måneder
• Badet i salt- eller ferskvann siste 12 måneder
• Vært på kortere spasertur siste 12 måneder (spørsmålet er ikke stilt i 2011)

Frafallsfeil 

Utvalget til levekårsundersøkelsen EU-SILC er trukket for å være representativt for den norske befolkningen 16 år og over, og består av omtrent 11 500 personer hvert år.

Ikke alle personer som blir trukket ut til utvalget deltar i undersøkelsen. De som ikke deltar representerer et frafall fra utvalget.

Dersom frafallet ikke er like stort i alle grupper vil det skape et skjevt utvalg som ikke lenger fullt ut er representativt for den befolkningen som undersøkes. Hvor skjevt et utvalg er vil variere med hvilken variabel en ser på. For nærmere opplysninger om skjevhet på grunn av frafall i levekårsundersøkelsen, se dokumentasjonsrapport.

For å korrigere for at frafallet kan skape et skjevt utvalg er tallene i tabellene vektet. Referansen for vektingen er bruttoutvalget. Følgende kjennemerker inngår i vektingen: Kjønn, alder, utdanning og familiestørrelse.

Varians

Når resultater bygger på opplysninger om bare en del av den befolkningen undersøkelsen omfatter får en utvalgsusikkerhet, ofte kalt utvalgsvarians. Ved å beregne en størrelse som kalles standardavviket, får en et mål for størrelsen av utvalgsusikkerhet. Standardavviket vil variere med hvilken variabel man ser på. Det er laget en tabell som viser hvordan standardavviket i gjennomsnitt avhenger av antallet observasjoner (intervjuede personer) som ligger til grunn for et prosenttall.

For å illustrere usikkerheten, kan vi bruke et intervall for å angi nivået på den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville ha fått om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert på en spesiell måte. I denne sammenheng kan vi bruke følgende metode. La M være den beregnede størrelse og la S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M-1,96*S) og (M+1,96*S). Denne metode vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi.

Følgende eksempel illustrerer hvordan en kan bruke tabell a til å finne konfidensintervaller. Anslaget på standardavviket til et observert prosenttall på 70 er 3,2 når linjesummen (tallet på observasjoner) er 300. Konfidensintervallet for den sanne verdi får grensene 70 +/-(1,96*3,2), dvs. det strekker seg fra 63,7 til 76,3 prosent.

Se tabell a. Størrelsen av standardavvik i prosent

Ikke relevant