9849_not-searchable
/kultur-og-fritid/statistikker/orgakt/arkiv
9849
Mange medlemmer, færre aktive
statistikk
2008-09-12T10:00:00.000Z
Kultur og fritid;Kultur og fritid;Sosiale forhold og kriminalitet
no
orgakt, Frivillighet, politisk deltakelse og tillit, levekårsundersøkelsen, medlemmer, organisasjonsaktivitet (i for eksempel politiske organisasjoner, religiøse organisasjoner, miljøvernorganisasjoner), sosialt nettverk, politisk deltagelse, religiøs tilhørighet, mellommenneskelig tillit, frivillig arbeid, frivillighet, sosial kapitalOrganisasjoner og medlemskap, Levekår, Religion og livssyn, Kultur og fritid, Sosiale forhold og kriminalitet
false

Frivillighet, politisk deltakelse og tillit, levekårsundersøkelsen2007

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Mange medlemmer, færre aktive

Det var om lag like stor andel av befolkningen som var medlemmer av ulike organisasjoner i 2007 som i 1997, men færre er aktive. I 1997 var 52 prosent svært aktive eller noe aktive, i 2007 47 prosent - en nedgang på 5 prosentpoeng.

Levekårsundersøkelsen 2007 viser at om lag 80 prosent av befolkningen var medlem av en eller flere organisasjoner. Dette er på omtrent samme nivå som i 1997, 2001 og 2004. En viktig grunn det høye tallet, er at mange er medlem av en fagforening. Hele 53 prosent av alle sysselsatte personer var i 2007 medlem av en fagforening.

Til tross for at så mange er medlem av en organisasjon viser Levekårsundersøkelsen at andelen personer som er aktive i organisasjoner har gått ned. I 2007 svarte 47 prosent av de som var medlemmer i organisasjoner at de var aktive, mot 52 prosent i 1997. Generelt er de eldste minst aktive. Par med små barn, og spesielt par med barn i alderen 7 til 19 år er aktive i ulike organisasjoner.

Ser vi bort fra fagforeningene, er det idrettslag som trekker flest medlemmer. I 2007 var i overkant av hver fjerde nordmann medlem av ett eller flere idrettslag.

Medlemskap og aktive medlemmer av ulike organisasjoner. 2007. Prosent

Størst andel aktive i kulturorganisasjoner

Blant medlemmer av musikkforeninger, korps, kor, teatergrupper og kunstforeninger oppga 85 prosent at de var aktive, svært aktive eller noe aktive. Det er særlig de i alderen 45 til 66 år som er medlemmer og aktive, men jevnt over er alle aldersgrupper godt representert. I kvinneorganisasjoner oppgir tre av fire at de er aktive, særlig eldre kvinner. I idrettslag og religiøse foreninger oppgir 70 prosent at de er aktive medlemmer. I religiøse foreninger er de yngste og de eldste aldergruppene bedre representert enn de som er i alderen 25 til 66 år, men andelen aktive medlemmer er noenlunde likt fordelt etter alder. I idrettslag er det flest medlemmer blant de som er mellom 16 og 24 år, og andelen aktive blant disse er også høyere enn for andre aldersgrupper.

I fagforeningene er én av fire aktive, og andelen øker med alderen. Boligbyggelag og leieboerforeninger har den laveste andelen aktive medlemmer - 15 prosent av medlemmene oppgir at de er aktive i disse foreningene.

Idrettslag og friluftslivsorganisasjoner er ”mannsbastioner”. Det er nesten dobbelt så mange mannlige som kvinnelige medlemmer i friluftslivsorganisasjonene. I idrettslagene er det om lag 50 prosent flere menn enn kvinner.

Mye gratisarbeid i idrettslag

Omfanget av gratisarbeid i idrettslagene er stort. 66 prosent av medlemmene oppga at de hadde arbeidet gratis i 2007. Dette er en liten nedgang sammenlignet med 1997 da 69 prosent svarte at de utførte gratisarbeid. Gjennomsnittlig antall timer gratisarbeid har også gått ned fra 61 timer i 1997 til 55 timer i 2007, det samme som for medlemmer i religiøse foreninger (2004). Det er aldersgruppene 16-24 år og de over 66 år som i sin helhet står for nedgangen i andel som utfører gratisarbeid. Disse aldersgruppene arbeider også færre timer gratis i 2007 enn i 1997.

Både i idrettslag og i religiøse foreninger er omfanget av gratisarbeid blant medlemmene større enn i andre organisasjoner vi har kartlagt. Imidlertid er bare 7 prosent av befolkningen med i religiøse foreninger, slik at det absolutte omfanget av gratisarbeid er lite sammenlignet med for eksempel idrettslag. I idrettsforeninger og religiøse foreninger utgjør gratisarbeid mer enn dobbelt så mange timer som for eksempel blant medlemmene i helselag eller humanitære organisasjoner, velforeninger, grendelag, friluftslivsorganisasjoner med mer. Medlemmer av miljøvernorganisasjoner og historielag utfører noe mer gratisarbeid, i gjennomsnitt 33 timer gratisarbeid i året (2001).

I levekårsundersøkelsene er omfanget av gratisarbeid i ulike organisasjoner blitt kartlagt. I 2001 ble gratisarbeid for miljøvern- eller historielag og friluftslivsorganisasjoner kartlagt. I 2004 ble gratisarbeid i helselag eller humanitære organisasjoner, kristne/religiøse organisasjoner og velforeninger, grendelag mv. kartlagt. I 1997 og 2007 ble gratisarbeid kartlagt for idrettsforeninger slik at vi for denne typen organisasjoner nå kan se utviklingen av gratisarbeid over et tiårs tidsrom. For mer informasjon om levekårsundersøkelsene, se ”Om statistikken”.