Frivillighet, politisk deltakelse og tillit, levekårsundersøkelsen, 2011

Levekårsundersøkelsen 2011 har kartlagt temaene organisasjonsaktivitet og medlemskap i organisasjoner, politisk deltakelse, sosialt nettverk, samt tillit og religiøs tilhørighet i den norske befolkningen. Resultatene viser høy organisasjonsaktivitet blant befolkningen, sterke sosiale bånd og at man har høy tillit til hverandre.

Yrkesaktive deltar mer i organisasjoner

I alt er 79 prosent av befolkningen medlem i en organisasjon, og 46 prosent er aktive medlemmer. Dette er en mindre andel aktive enn tidligere år, men en endring i målemetoden gjør at andelen aktive medlemmer ikke kan sammenlignes direkte (se tekstboks). Halvparten av befolkningen er medlemmer i to eller flere organisasjoner, av disse er 16 prosent aktive medlemmer.

De som bor i spredtbygde strøk er i større grad aktive i organisasjoner enn de som bor i mer sentrale strøk. Sammenligner vi ulike familiefaser, er personer i parforhold med barn i alderen 7-19 år de mest aktive. Enslige over 66 år er de minst aktive. Arbeidsledige, uføre og alders- eller AFP-pensjonister er mindre aktive i organisasjoner enn yrkesaktive (for definisjon av gruppene, se Om statistikken ). Andelen aktive medlemmer øker i samsvar med lengden på utdannelsen.

Uføre utfører mye gratisarbeid for organisasjoner

I alt har 39 prosent utført gratisarbeid for organisasjoner i løpet av det siste året, og disse gjennomførte i gjennomsnitt 79 timer gratisarbeid. Andelen som har utført gratisarbeid øker med økende utdannelse, men de høyest utdannede (4 år eller mer) utfører likevel færrest timer gratisarbeid i året (65 timer). Selv om relativt få uføre er aktive i organisasjoner, utfører 32 prosent av de uføre gratisarbeid, med et snitt på hele 137 timer per år. Dette er 58 timer mer enn gjennomsnittet for de gratisarbeidende i befolkningen.

I likhet med tidligere år, er det flest aktive medlemmer i idrettslag. 16 prosent har utført gratisarbeid for idrettsorganisasjoner det siste året. Menn med høyere utdannelse er særlig aktive innenfor idrett. Kvinner er i større grad aktive i kulturorganisasjoner og ideelle organisasjoner. Kvinner med høyere utdannelse er mer aktive enn kvinner med lavere utdannelse.

15 prosent kontaktet politiker eller offentlig tjenestemann

Levekårsundersøkelsen har kartlagt hvilke politiske handlinger man kan gjøre for å påvirke en sak. 15 prosent har kontaktet en politiker eller en offentlig tjenestemann det siste året. Denne formen for politisk påvirkning er mest utbredt i aldersgruppen 45-66 år, hvor 18 prosent har tatt slik kontakt. De yngre i alderen 16-24 år bruker i større grad Internett (20 prosent), og yter frivillig innsats for et parti, organisasjon eller gruppe (14 prosent), som kanal for å påvirke politiske saker. I befolkningen som helhet er det 11 prosent som har brukt Internett for å påvirke en sak, og 11 prosent som har ytt frivillig innsats. Kun 8 prosent er medlem av et politisk parti. Denne andelen har holdt seg stabil de siste årene.

Sosiale nettverk gir tilgang på råd og hjelp

Et viktig kjennetegn ved sosiale nettverk er at de kan gi tilgang på ressurser. De fleste har noen de kan spørre om praktisk hjelp. 88 prosent har mulighet til å spørre noen om hjelp til vedlikehold og reparasjon av bolig, 83 prosent til hjelp med PC, og 88 prosent til hjelp med frakt av større gjenstander. Ut over praktisk hjelp, kan det også være nyttig og betryggende å kunne spørre noen om råd. 83 prosent har noen å spørre om råd angående helse eller sykdom, 86 prosent har noen de kan spørre om råd ved alvorlig konflikt, mens 76 prosent kan få råd til å finne frem i offentlig byråkrati.

Hjemmeboende unge i alderen 16-24 år er blant de som er best dekket på rådgiving og praktisk hjelp. Andelen som har noen å be om råd går ned med økende alder. Det kan også se ut til at heltids eller deltids yrkesaktive i større grad har noen å spørre om råd enn de som er arbeidsledige, uføre, eller pensjonert.

Kvinner høyest tillit til andre

Vi har også prøvd å fange opp i hvilken grad folk har tillit til andre gjennom to spørsmål. I det første ber vi den intervjuede oppgi på en skala fra 10 til 0 om folk flest er til å stole på (10), eller om en ikke kan være for forsiktig (0). Gjennomsnittlig skår på dette spørsmålet er 7,3. I det andre ber vi personen vurdere om folk flest vil behandle deg rettferdig (10) eller om de vil utnytte deg (0), og her er gjennomsnittlig skår 7,6. Lignende undersøkelser viser at tilliten i Norge og i de andre nordiske landene er relativt høy sammenlignet med andre europeiske land (European Social Survey 2010).

Kvinner skårer noe høyere enn menn, og blant begge kjønn er tilliten til andre høyest i aldersgruppen 45-66 år. De med høy utdannelse og de som er yrkesaktive har i større grad tro på at folk er til å stole på og at de vil behandle deg rettferdig, sammenlignet med de med lavere utdannelse og de som er arbeidsledige, uføre eller hjemmearbeidende.

Seks av ti kvinner er religiøse

I alt oppgir 55 prosent at de tilhører en religion eller trosretning. 60 prosent kvinner anser seg som religiøse, mens 51 prosent menn gjør det samme. Av de religiøse er det 18 prosent som er med på religiøse møter eller gudstjenester en gang i måneden eller oftere. Religiøse kvinner over 66 år deltar i størst grad på slike møter (24 prosent), mens religiøse menn på samme alder deltar i minst grad (13 prosent). I Agder og Rogaland deltar den største andelen religiøse på møter minst en gang i måneden (32 prosent). Færrest møtedeltakende finner vi i Trøndelag (9 prosent).

Referanse:

European Social Survey (2010)