Tidsbruksundersøkelsen, 2000-2001

Tid brukt til sammen i/ved boligen sank med om lag en time fra 1980 til 1990. Har denne tendensen til at vi bruker mer tid utenfor hjemmet fortsatt på 1990-tallet? SSB holder på med en ny stor tidsbruksundersøkelse som kan gi svar på hvordan tidsbruken har endret seg fra 1990 og til i dag.

Om lag 4 000 personer i ulike aldre og i alle deler av landet har så langt svart på tidsbruksundersøkelsen ved å føre en oversikt over hva de gjør i løpet av to dager. Undersøkelsen har foregått helt siden februar i fjor og de om lag 8 000 dagbokdagene skal gi svar på hvordan nordmenn bruker tiden til alle døgnets tider, på de ulike dagene i uken og i forskjellige perioder av året. Innsamlingen av data avsluttes i slutten av denne måneden, og de første resultatene offentliggjøres i løpet av høsten.

Hvordan bruker vi døgnet?

Den omfattende tidsbruksundersøkelsen kan i utgangspunktet brukes til å analysere en hel rekke ulike fenomener, fra endrede familiemønstre og likestilling mellom kjønnene til hverdagen for ulike grupper som for eksempel handikappede, barn eller eldre arbeidstakere. Hva har for eksempel nye pensjonsordninger betydd for deres tidsbruk? Hver person har registrert ulike aktiviteter slik som inntektsgivende arbeid, husarbeid, innkjøp, utdanning, søvn/personlig pleie, måltider, fjernsynstitting, radiolytting og sosialt samvær. Det er første gangen barn (9-15 år) er med i undersøkelsen. Er det slik at barns hverdag er en sammenhengende rekke av organiserte aktiviteter? Vi vil kunne se hvor mye tid barn bruker til lekser, hvor mye fritid de har og om de hjelper til hjemme.

De tidligere undersøkelsene viser at det fra 1970 til 1990 skjedde store endringer i befolkningens tidsbruk. Ikke overraskende brukte kvinner mer tid til inntektsgivende arbeid i 1990 enn i 1970 og tiden til husarbeid gikk ned. Menn brukte mindre tid til yrkesarbeid og noe mer tid til husarbeid. Denne økningen i husarbeidet oppveide likevel på ingen måte den store nedgangen blant kvinner. Både blant kvinner og menn økte tiden til fritidsaktiviteter i denne perioden, mens tiden til søvn og måltider gikk ned. 2000/2001-undersøkelsen vil blant mange andre ting vise om utviklingen mot utjevning i tidsbruken mellom menn og kvinner har fortsatt i 1990-årene, om helger og hverdager har blitt mer like for eksempel på grunn av endrede åpningstider i butikkene og om vi tilbringer mindre tid i hjemmene enn på 1980-tallet.

Også mange andre europeiske land gjennomfører lignende undersøkelser slik at man kan sammenligne tidsbruken over landegrensene. Er det slik at livet i Sør-Europa er mer avslappet enn i nord, eller er dette en myte? Bruker norske kvinner mer tid til yrkesarbeid enn franske? Det planlegges også et samarbeid mellom de nordiske landene for å sammenligne resultatene. Sverige holder fortsatt på med å samle inn data, mens Finland har startet arbeidet med å analysere materialet.