Tidsbruksundersøkelsen, 2000

Det har vært en betydelig nedgang i kvinners tid til husarbeid de siste 30 årene. Det er kvinner i aldersgrupper som ofte har ansvar for barn som har redusert husarbeidet mest, og nedgangen har vært mer markert blant ikke-yrkesaktive enn blant yrkesaktive. Det er blitt mindre kjønnsforskjeller i tiden til ulønnet arbeid. Dette skyldes mer en nedskjæring i kvinners innsats enn en økning blant menns.

Når vi snakker om arbeid, tenker vi ofte på inntektsgivende arbeid blant ansatte og selvstendig næringsdrivende. Det er imidlertid også andre oppgaver som må utføres for at dagliglivet skal fungere. Barn skal passes og stelles, mat skal kjøpes inn og tilberedes og hus, hage og annet utstyr skal holdes i orden. Slike gjøremål kalles ofte husholdsarbeid eller ulønnet arbeid .

3 timer og 18 minutter per dag

SSBs ferske tidsbruksundersøkelse viser at den voksne befolkning i alderen 16-74 år bruker 3 timer og 18 minutter i gjennomsnitt per dag på husholdsarbeid. Dette er noe mindre enn hva som går til inntektsgivende arbeid, der det brukes om lag 3 timer og 45 minutter per dag. Disse tallene er gjennomsnitt for alle personer og omfatter alle dager i året, både hverdager, helger og ferier. Mesteparten av husholdsarbeidet, om lag 43 prosent, går med til vanlig husarbeid, mens 17 prosent brukes til omsorgsarbeid, 14 prosent til vedlikeholdsarbeid og 12 prosent til kjøp av varer og tjenester. Både omfanget og sammensetningen av husholdsarbeidet varierer mye mellom grupper og er betydelig endret siden begynnelsen av 1970-tallet, da den første tidsbruksundersøkelsen ble gjennomført i Norge.

Tidsbruksundersøkelsen gjennomføres ved at et utvalg av befolkningen fører dagbok over sine gjøremål og sitt samværsmønster i to døgn. Dagene er spredt over 12 måneder slik at vi får et gjennomsnittsbilde for hele året. Deltakerne noterer sine gjøremål med egne ord, og aktivitetene kodes i ettertid etter en detaljert kodeliste. Det som kalles for husholdsarbeid omfatter mange ulike aktiviteter. Det er vanlig å skille mellom seks hovedgrupper, nemlig vanlig husarbeid, omsorgsarbeid, vedlikeholdsarbeid, kjøp av varer og tjenester, annet husholdsarbeid, og reiser i forbindelse med husholdsarbeid.

Det kan beregnes flere mål for tidsbruk på grunnlag av disse undersøkelsene, men det vanligste er å vise gjennomsnittlig tid til ulike aktiviteter for alle, eller for bestemte grupper, slik det gjøres her. Gjennomsnittene er basert på alle dager i året og omfatter både dem som har utført en aktivitet i løpet av en dag, og dem som ikke har utført aktiviteten. Endringer i gjennomsnittet for en gruppe kan skyldes at sammensetningen av gruppen er endret, at ulike undergrupper har endret sin tidsbruk, eller en kombinasjon av disse forholdene. Eksempelvis vet vi at yrkesaktive kvinner bruker mindre tid til husarbeid enn ikke-yrkesaktive kvinner. En nedgang i kvinners tid til husarbeid kan da skyldes at det er blitt flere yrkesaktive, at yrkesaktive og/eller ikke-yrkesaktive har skåret ned på husarbeidet, eller en kombinasjon av disse prosessene.

Kvinner bruker 50 prosent mer tid til husholdsarbeid enn menn

Kvinner bruker langt mer tid til husholdsarbeid enn menn. Ser vi aldersgruppen 16-74 år under ett, bruker kvinner i gjennomsnitt nesten 4 timer per dag til slike gjøremål, mens menn bruker om lag 2 timer og 40 minutter. Det er også en klar kjønnsforskjell i sammensetningen av dette arbeidet. Mens halvparten av kvinners husholdsarbeid går til vanlig husarbeid, gjelder dette bare 1/3 av menns, og mens 22 prosent av menns husholdsarbeid går til vedlikeholdsoppgaver, er andelen bare 7 prosent for kvinners.

Mens kvinnene gjør det meste av husarbeidet, bruker mennene betydelig mer tid til yrkesarbeid enn kvinnene. Ser vi yrkes- og husholdsarbeidet i sammenheng, har menn og kvinner omtrent like lange arbeidsdager i gjennomsnitt.

Revolusjon i dagliglivet?

Blant kvinner har det vært en betydelig reduksjon i tiden til husholdsarbeid de siste 30 årene. Nedgangen var mest markert på 1970-tallet, men var tydelig også på 1980- og 1990-tallet. Mens kvinner i 1971 brukte nærmere 6 timer per dag til husholdsarbeid, brukte kvinner i 2000 nærmere 4 timer per dag. Det er først og fremst vanlig husarbeid som er skåret ned. Reduksjonen har vært så stor at enkelte har snakket om en revolusjon i dagliglivet. Mens kvinner i 1971 brukte 4 timer og 15 minutter per dag til husarbeid, brukte kvinner i 2000 bare om lag 2 timer per dag, eller 14 timer per uke. Tidsinnsatsen er altså mer enn halvert i perioden. Nedgangen er spredt på flere typer oppgaver. Både tid til matlaging, oppvask, rengjøring og vask og stell av klær er redusert.

28 minutter mer husholdsarbeid for menn

Blant menn har det vært en svak økning i tiden til husholdsarbeid, fra 2 timer og 13 minutter i 1971 til 2 timer og 41 minutter i 2000. Økningen er fordelt på flere oppgavetyper og gjelder også for vanlig husarbeid. Vaage viser i hovedrapporten fra undersøkelsen at andelen menn som utfører husarbeid i løpet av en gjennomsnittsdag økte betydelig i perioden, mens gjennomsnittstiden blant utøverne ikke har økt. Dette tyder på at endringen i menns husarbeidstid skyldes at flere enn før utfører slike oppgaver, ikke at hver av dem som gjør husarbeid, bruker mer tid. Økningen i menns husarbeid oppveier ikke nedgangen blant kvinners. Følgelig har det vært en klar nedgang i tiden til husarbeid i den voksne befolkning generelt.

Det er betydelig mindre kjønnsforskjeller i tiden til husholdsarbeid i dag enn på begynnelsen av 1970-tallet. Menns tid i prosent av kvinners kan brukes som et mål for nivået på denne forskjellen. En høy prosentandel betyr altså stor likedeling. Mens menns husholdsarbeidstid i 1971 utgjorde bare 38 prosent av kvinners tid, var andelen i 2000 hele 68 prosent. Kjønnsforskjellene er mer markerte for husarbeidet enn for andre typer husholdsarbeid, men også her har det vært en betydelig utjevning. I 1971 utgjorde menns tid til husarbeid bare 15 prosent av kvinners, mens andelen i 2000 var 43 prosent. Tilnærmingen i tidsbruk mellom menn og kvinner skyldes først og fremst at kvinner har skåret kraftig ned på tiden til husholdsarbeid, og i mindre grad at menn har økt sin innsats.

Mest husholdsarbeid blant småbarnsforeldre og eldre

Mengden og sammensetningen av arbeidet hjemme varierer selvsagt gjennom livet. For kvinner peker småbarnsfasen seg ut som en periode med mye ulønnet arbeid. Gifte/samboende mødre med barn 0-6 år bruker i gjennomsnitt nesten 6 timer per dag til husholdsarbeid. Det meste av dette går til hus- og omsorgsoppgaver. I gjennomsnitt bruker småbarnsmødre 2 timer og 10 minutter per dag til vanlig husarbeid og 2 timer og 53 minutter til aktivt omsorgsarbeid. Det er særlig omsorgsarbeidet som tar mer tid blant kvinner i denne fasen enn blant andre kvinner. Småbarnsmødre bruker ikke mer tid til husarbeid enn hva andre gifte/samboende kvinner gjør.

Mest omfattende er tiden til vanlig husarbeid blant eldre gifte kvinner, om lag 3 timer og 15 minutter i gjennomsnitt per dag, eller nesten 23 timer per uke. Dette må ses i sammenheng med at disse kvinnene har forlatt yrkeslivet og har mye tid til disposisjon. Dessuten er dette en generasjon av kvinner som har vært vant til å bruke mye tid i huset.

Også for menn medfører småbarnsfasen en større innsats hjemme enn hva som er tilfellet i mange andre familiefaser, vel 3 ½ time i gjennomsnitt per dag. Mertiden i forhold til andre familiefaser består først og fremst i omsorgsarbeid for barn. Foruten småbarnsfedre er det særlig eldre menn, både gifte og enslige, som bruker mye tid til husholdsarbeid. De har fått mye frigjort tid etter å ha forlatt yrkeslivet og bruker mer tid enn menn i mange andre faser både til hus- og vedlikeholdsarbeid. Det ser ut til at også mannlige enslige forsørgere bruker mye tid til husholdsarbeid. Det er imidlertid få observasjoner i denne gruppen slik at det er betydelig usikkerhet ved tallene her.

Selv om småbarnsfedre bruker forholdsvis mye tid til familiearbeid, er dette den familiefasen der kjønnsforskjellene i tiden til husholdsarbeid er størst. Dette har sammenheng med at kvinner i større grad enn menn trapper ned yrkesarbeidet når de får barn. Den tiden småbarnsfedre bruker til husholdsarbeid utgjør om lag 62 prosent av mødrenes tid. Kjønnsforskjellene er mindre i omsorgsarbeidet enn i husarbeidet. Mens fedres tid til omsorgsarbeid utgjør om lag 55 prosent av mødres tid, er andelen 42 prosent for husarbeidet.

Kvinner i 30- og 40-årene har redusert husarbeidet mest

Både unge, middelaldrende og eldre kvinner bruker atskillig mindre tid til husholdsarbeid i dag enn på begynnelsen av 1970-tallet, men nedgangen har vært mest markert blant dem i alderen 25-54 år. Det er også denne aldersgruppen som økte sin yrkesdeltakelse mest i perioden. Reduksjonen i husholdsarbeidet er altså mest markert blant kvinner i aldersgrupper som ofte har ansvar for barn, og det er først og fremst tid til vanlig husarbeid som er skåret ned. Eksempelvis bruker kvinner 35-44 år i dag om lag 2 timer i gjennomsnitt per dag til husarbeid, mens kvinner i tilsvarende alder i 1971 brukte nærmere 5 timer per dag. Nedgangen utgjør nesten 60 prosent, noe som viser at både kvinnerollen og dagliglivet er betydelig endret. Endringen var mest markert på 1970-tallet, men har også vært betydelig det siste tiåret.

Blant menn finner vi den største økningen i tid til husholdsarbeid i aldersgruppen 67-74 år. Det meste av økningen kom på 1970-tallet, noe som blant annet må ses i sammenheng med en lavere pensjonsalder. Selv om eldre menn bruker mer tid til husholdsarbeid enn før, har tiden til vanlig husarbeid økt forholdsvis lite. Økningen har først og fremst gått til andre gjøremål, særlig vedlikeholdsarbeid. Husarbeidstiden har imidlertid økt noe blant menn i andre aldersgrupper. Eksempelvis bruker menn 35-44 år 22 minutter mer per dag til husarbeid nå enn hva tilsvarende aldersgruppe gjorde i 1971.

Mindre forskjell mellom yrkesaktive og ikke-yrkesaktive kvinner

Kvinners yrkestilknytning har tradisjonelt hatt stor betydning for hvor mye tid de har brukt til husholdsarbeid. Enkelte har snakket om husarbeidets elastisitet for å betegne det forhold at husarbeid både kan komprimeres sterkt, men også kan strekkes ut og fylle nesten all ledig tid. Kvinner som bruker mye tid i yrkeslivet, må utføre husarbeidet raskt og effektivt og kanskje også redusere standardene hjemme, mens ikke-yrkesaktive i større grad kan velge hvor mye tid de vil bruke. Både i 1971, 1980, 1990 og 2000 brukte yrkesaktive kvinner langt mindre tid både på husholdsarbeid totalt, og på husarbeid isolert sett, enn hva de ikke-yrkesaktive gjorde.

Både blant yrkesaktive og ikke-yrkesaktive mødre har det vært en betydelig nedskjæring av tiden til husholdsarbeid i perioden, men reduksjonen har vært mest markert blant dem som ikke er yrkesaktive. Ser vi på gifte/samboende mødre med barn 3-14 år, brukte de som var heltids yrkesaktive i 2000 1 time og 45 minutter mindre til husarbeid per dag enn heltids yrkesaktive mødre i 1971. Ikke-yrkesaktive mødre i 2000 brukte om lag 3 timer og 15 minutter mindre per dag til husarbeid enn ikke-yrkesaktive mødre i 1971. Forskjellen mellom yrkesaktive og ikke-yrkesaktive er altså blitt atskillig mindre over tid. Dette har sammenheng med flere forhold. Potensialet for reduksjon har vært mindre blant de yrkesaktive ettersom de allerede i 1971 brukte forholdsvis liten tid til husarbeid. Dessuten utgjør trolig yrkesaktive og ikke-yrkesaktive mødre i mindre grad to atskilte grupper i dag enn tidligere. For det første er det blitt langt færre ikke-yrkesaktive. Videre er perioder utenfor yrkeslivet nå for de fleste bare midlertidige avbrekk fra en forholdsvis kontinuerlig yrkestilknytning. Det er derfor rimelig å anta at mødre et stykke på vei viderefører sine vaner fra tiden som yrkesaktive i perioder uten yrkesarbeid. Videre er det slik at ikke-yrkesaktive mødre i dag bruker mer tid til utdanning enn hva de ikke-yrkesaktive gjorde i 1971. De ser derfor neppe på seg selv som husmødre på samme måte som hjemmeværende mødre gjorde på begynnelsen av 1970-tallet.

Nærmere om måling av husholdsarbeid i tidsbruksundersøkelsen

Husholdsarbeid utføres gjerne i kortere eller lengre bolker innimellom andre gjøremål og har ulik varighet fra gang til gang. Det er vanskelig å få noe godt bilde av slike aktiviteter gjennom vanlige intervjuundersøkelser. Dagbokbaserte tidsbruksundersøkelser regnes for å være den beste måten å kartlegge slike gjøremål på.

Det er ikke alltid lett å skille klart mellom husholdsarbeid og fritid. Eksempelvis vil noen regne kakebaking som en fritidsaktivitet, mens andre ser det som husarbeid. I tidsbruksundersøkelsen legges det såkalte tredjepersonskriteriet til grunn for å skille arbeid fra andre gjøremål. Aktiviteter som i prinsippet kan utføres av andre, og som frembringer en tjeneste eller et produkt, regnes som arbeid, mens andre aktiviteter regnes som fritid eller personlige gjøremål. Tanken er da at det ikke gir mening å få andre til å sove, spise eller ta en joggetur for seg, men at man kan få andre til å gjøre rent, handle, passe barn eller male huset.

Tidsdagboken i undersøkelsen var delt inn i ti-minuttersintervaller, og for hvert intervall skulle deltakerne notere den viktigste aktiviteten. I ettertid ble hver aktivitet tildelt en kode ut fra en liste med vel 170 kategorier. Det er viktig å være klar over at omsorgsarbeid i denne sammenheng refererer til de perioder da deltakerne har notert i dagboken at det å ta seg av andre er den viktigste aktiviteten i et gitt tidsintervall. Folk bruker selvsagt langt mer tid til omsorg enn det som kommer frem på denne måten. Eksempelvis foregår det meste av foreldres omsorg for barn parallelt med andre gjøremål.

Tallene for tid til omsorgsarbeid i 2000 er noe høyere i denne artikkelen enn dem som gis i hovedpublikasjonen fra undersøkelsen, og tallene for reiser i forbindelse med husholdsarbeid er noe lavere. For å få mest mulig sammenlignbare tall med tidligere tidsbruksundersøkelser, er den tiden foreldre bruker til henting og bringing av barn i ulike sammenhenger her regnet som omsorgsarbeid, og ikke som reisetid, slik det er gjort i hovedpublikasjonen. Inndelingen der er i tråd med hva som anbefales av Eurostat (EUs statistiske kontor).

Opplegg og gjennomføring av Tidsbruksundersøkelsen 2000/01 er nærmere beskrevet i Til alle døgnets tider Tidsbruk 1971 - 2000 , SA 52, av Odd Frank Vaage, og i Statistisk sentralbyrås Tidsbruksundersøkelsen 2000 / 01 Dokumentasjon og resultater fra intervjuet , Notater 2000/26 av Elisabeth Rønning. Beregning av de vektene som er brukt dokumenteres i et notat av Liv Belsy (under arbeid).

Tabeller

• Tabell 21 Tid brukt til ulike typer husholdsarbeid blant personer 16-74 år. 1971, 1980, 1990 og 2000. Tall for alle og for kvinner og menn. Gjennomsnitt per dag i timer og minutter
• Tabell 22 Tid brukt til ulike typer husholdsarbeid blant kvinner og menn i ulike familiefaser. 2000. Gjennomsnitt per dag i timer og minutter
• Tabell 23 Menns tid til husarbeid i prosent av kvinners tid, og menns tid til husholdsarbeid totalt i prosent av kvinners tid. Tall for ulike familiefaser. 2000
• Tabell 24 Tid brukt til ulike typer husholdsarbeid blant kvinner i ulike aldersgrupper. 1971, 1980, 1990 og 2000. Gjennomsnitt per dag i timer og minutter
• Tabell 25 Tid brukt til ulike typer husholdsarbeid blant menn i ulike aldersgrupper. 1971, 1980, 1990 og 2000. Gjennomsnitt per dag i timer og minutter
• Tabell 26 Tid brukt til ulike typer husholdsarbeid blant gifte/samboende kvinner med yngste barn 3-14 år, etter yrkesaktivitet. 1971, 1980, 1990 og 2000. Gjennomsnitt per dag i timer og minutter

Vi går mindre på besøk hos hverandre enn tidligere. Nå er vi 1 time mer alene per dag enn vi var i 1990. Samtidig er vi også mindre hjemme enn i 1980, og vi bruker i stedet mer tid på reise og på offentlige steder.

1 time mer alene

Vi er 1 time mer alene per dag i 2000 enn vi var i 1990. Dette er gjennomsnittstall basert på alle dager i et helt år. Når man sover, regnes det som å være alene. Menn er mer alene enn kvinner. Barna er aller minst alene per dag. Jenter er litt mer alene enn gutter. De unge er også mindre alene enn andre, mens de eldre er mest alene. Unge er minst sammen med husholdsmedlemmer.

Vi er mer alene når vi er på reise enn når vi er på andre oppholdssteder. Vi er mer sammen med andre når vi holder på med fritidsaktiviteter enn andre aktiviteter. Vi er alene i halvparten av arbeidstiden. Menn er noe mer alene på jobben enn kvinner.

Mindre hjemme

I forhold til 1980 er vi mindre hjemme i 2000, men det har ikke vært noen nedgang mellom 1990 og 2000. Tiden hjemme har særlig sunket blant kvinner. Barn er mindre hjemme enn voksne. Eldre er hjemme nesten 19 timer per døgn.

Det er færre som er hjemme hos andre i 2000 enn i 1990. Besøk hos både slektninger, venner og naboer har sunket. Det er de unge som er mest hjemme hos andre. Eldre bruker derimot mer tid på hytta enn andre aldersgrupper.

Det er en større andel som er på offentlige steder og på reise i 2000 enn tidligere. Kvinner er en halv time mer på arbeidsplass/skole i 2000 i forhold til i 1980.

Mest privatbil

Når vi er på reise, er privatbilen det viktigste transportmiddelet. Andelen som bruker bil har økt betydelig mellom 1980 og 2000. Tiden vi sitter i bilen per dag har derimot holdt seg nokså konstant i denne perioden. Det har vært en tilnærming i bilbruken mellom kjønnene i disse årene. Økningen i bilbruken har vært størst blant de eldste.

Det har vært liten endring i bruken av offentlig transport og bruk av føttene når man er på reise. I gjennomsnitt reiser 17 prosent med offentlig transport per dag i 2000, mens en av tre bruker føttene når de skal til ulike bestemmelsessteder.

Kvinner mest sammen med barn

I tidsbruksundersøkelsene vil samvær si at personene oppholder seg på samme sted og at det er en viss grad av kontakt mellom dem. Kvinner er i betydelig større grad sammen med sine egne småbarn per dag enn det menn er. Denne forskjellen jevner seg ut når barna blir større.

Vi sovner senere

Det har vært en gradvis tendens til at vi sovner senere på kvelden fra 1980 til 2000. Fjernsynsseingen er i samme periode blitt mer spredt utover døgnet. Det har vært små forskyvninger i hvilke perioder av døgnet vi har måltider og reiser til og fra arbeidsplassen. Lørdag formiddag er den perioden i uken som i størst grad er avsatt til husholdsarbeid.