Aktiviteten i fastlandsøkonomien anslås å ha falt med 14 prosent

Månedlig nasjonalregnskap (MNR) for mars 2020 skal etter planen publiseres 12. mai. Det er imidlertid et stort behov for løpende informasjon om den økonomiske situasjonen.

Statistisk sentralbyrå har derfor prøvd å utnytte nasjonalregnskapets beregningsapparat til å anslå nåsituasjonen i norsk økonomi ved utgangen av mars måned. Resultatene er ikke å regne som offisiell statistikk, men er et forsøk på å anslå hvor norsk økonomi befinner seg, sammenliknet med situasjonen ved inngangen til måneden.

Dette er ikke et anslag på nasjonalregnskap for mars, for nedgangen startet midt i måneden. Når nasjonalregnskap for mars måned foreligger, vil det ventelig vise en nedgang som er vesentlig lavere enn det vi nå tror er tilstanden ved utgangen av måneden. Det er heller ikke en prognose for april, for aktiviteten gjennom april kan både bli høyere og lavere enn det som var situasjonen ved utgangen av mars. April vil dessuten være preget av påskeferien, da mye aktivitet uansett ville være stengt ned.

Tallene må betraktes som et anslag på størrelsesorden. Enkelte indikatorer beveger seg så raskt at det gjør stor forskjell om man ser på de to siste ukene under ett, eller bare på den siste. Beregningene innebærer en rekke forutsetninger, og informasjonsgrunnlaget er både tynt og uvant. På mange områder benyttes opplysninger fra flere kilder for å anslå nivået på aktiviteten i ulike næringer.

Tabell 1. Bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge

Til tabellen

Aktivitetsnivået 14 prosent lavere

Tallmaterialet er vesentlig mer begrenset og av en helt annen karakter enn det som brukes i det ordinære nasjonalregnskapet. Hovedbildet avtegner seg imidlertid likevel tydelig.

Aktiviteten i fastlandsøkonomien er ved utgangen av mars om lag 14 prosent lavere enn nivået ved inngangen til måneden, jf. tabell 1. Dette reflekterer at aktiviteten i deler av næringslivet og offentlig forvaltning har stoppet helt opp.

Nedgangen er særlig sterk i flere tjenestenæringer. For å redusere smittefaren, er det både gått ut råd til allmennheten om å holde avstand til andre mennesker og ulike virksomheter er pålagt å stenge eller legge om driften.

Dette slår ut i en svært sterk nedgang i bruttoproduktet i kultur, underholdning og annen tjenesteyting. I sistnevnte næringsområde inngår blant annet frisørsalonger, med knapt 16 000 sysselsatte, som nå er helt stengt.

Nedgangen er også omfattende i overnattings- og serveringsnæringen som har større betydning for økonomien som helhet. Overnattings- og serveringsnæringen rammes også av at karanteneregler begrenser reisetrafikken både innenlands og til utlandet. Dette er ytterligere forsterket av forbud mot opphold på fritidseiendom i annen kommune. Reisebegrensningene fører til at bruttoproduktet i transport utenom utenriks sjøfart faller markert. Det skyldes blant annet en nær fullstendig stopp av passasjertrafikk med fly, men også annen landtransport faller mye.

Nedgangen i tjenestenæringene sees også i varehandelen. Noen indikatorer tyder på at det er en ikke ubetydelig oppgang i dagligvarehandelen, men i mange andre deler av detaljhandelen er det et bratt fall. Varehandelen preges også av den generelle nedgangen i andre næringer, som slår ut i redusert engroshandel.

Både faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting og forretningsmessig tjenesteyting preges av det generelle tilbakeslaget. Det er en sterk økning i permitteringer fra bemanningsselskaper, som utløses av at aktiviteten i andre næringer stopper opp.

Helsedirektoratet har vedtatt å stenge barnehager, skoler og utdanningsinstitusjoner. Aktiviteten i barnehagene anslås å ha falt nesten helt bort, mens aktiviteten i skolene reduseres noe. Også aktiviteten i flere helsetjenester går ned. Dette slår ut i en kraftig nedgang i bruttoproduktet i helse- og omsorgstjenestene. Nedgangen skjer, både i stats- og kommuneforvaltningen og i private foretak innen disse næringene.

Hovedbildet viser en nedgang i bruttoproduktet for tjenester inkludert boligtjenester, på 16 prosent. Dette tallet omfatter ikke tjenesteproduksjonen i offentlig forvaltning. I tabell 2 vises utviklingen for utvalgte tjenestenæringer, for hele økonomien. Her inngår også tjenesteproduksjon i offentlig forvaltning. Tallene for hver enkelt næring er usikre, men dette underlagsmaterialet er likevel tatt med her for å vise størrelsesorden på nedgangen.

Tabell 2. Bruttoprodukt for utvalgte næringer

Til tabellen

Nedgang også i bruttoprodukt for offentlig forvaltning

Bruttoproduktet i offentlig administrasjon og forsvar anslås å være om lag uendret. Dette anslås konvensjonelt ut fra kostnadene i produksjonen, som i liten grad er påvirket så langt. I og med at bruttoproduktet i undervisning og i helse- og omsorgstjenester faller mye, går det samlede bruttoproduktet i offentlig forvaltning ned med 8 prosent.

12 prosent nedgang i industri og bergverk

Industrien har også opplevd et brått fall i aktiviteten. Beregningene gir en nedgang på vel 12 prosent fra starten av mars til utgangen av måneden. Det er dramatisk, men likevel mindre enn nedgangen i tjenestenæringene. De fleste av industrigrenene er rammet, både de som produserer for innenlands bruk og de som produserer for eksport.

Dokumentasjonsnotat: Nåsituasjonen i Norsk økonomi