BNP Fastlands-Norge falt 4,7 prosent fra mars til april

Aktiviteten i norsk økonomi falt brått etter innføringen av smitteverntiltak 12. mars. Tiltakene gjaldt i hovedsak gjennom hele april. I annen halvdel av måneden åpnet barnehagene, og i den siste uken åpnet skolene for 1.-4. trinn. Begrensningene på virksomheter med én-til-én kontakt ble også lempet mot slutten av måneden, og reiseforbudet til fritidsbolig ble opphevet.

– Det har vært en uvanlig skarp nedgang i BNP Fastlands-Norge i mars og april. Når fallet ble noe mindre i april enn i mars, skyldes det særlig at varekonsumet tok seg litt opp. Dermed ble nedgangen i varehandelen redusert, sier sjef for nasjonalregnskapet i SSB, Pål Sletten.

I tillegg ga den gradvise oppmykingen av smitteverntiltak økt aktivitet i enkelte næringer mot slutten av april. Hovedbildet er likevel omtrent som i mars måned.

– Fallet i BNP Fastlands-Norge er ujevnt fordelt mellom næringer. Områder hvor smittevernhensyn har ført til innstilling av aktivitet, spesielt flere tjenestenæringer, opplever det største fallet, sier Sletten.   

Les også: Konjunkturtendensene med nasjonalregnskap for april (pdf)

Nasjonalregnskapet viser utviklingen for hele måneder. En spesialanalyse fant imidlertid at den økonomiske aktiviteten falt 14 prosent fra første halvdel til annen halvdel av mars. Dette er godt i tråd med at BNP Fastlands-Norge falt 6,9 prosent for mars sett under ett.

– Dersom nivået på aktiviteten ved utgangen av mars hadde vedvart gjennom april, skulle fallet fra mars til april blitt om lag like stort, sier Sletten.

Store fall i flere tjenestenæringer

Kultur, underholdning og annen tjenesteyting, samt overnattings- og serveringsnæringen falt henholdsvis 43,3 og 41,9 prosent i april. Transport utenom utenriks sjøfart falt også sterkt, ned 23,5 prosent fra mars til april. Tall for bankkorttransaksjoner via BankAxept tyder på en ganske sterk oppgang for enkelte tjenestenæringer fra starten til slutten av april.

Forretningsmessig tjenesteyting falt 11,1 i april. Her finner vi blant annet utleie, leasing, reisebyråer og reisearrangører, som alle er påvirket av både redusert aktivitet i andre næringer og redusert etterspørsel fra husholdninger.

Helse og omsorgstjenester falt 9,9 prosent i april, etter en nedgang på 13,4 prosent i mars. Denne næringen trekker alene ned Fastlands-BNP med 2,5 prosentpoeng fra februar til april, tilsvarende 6,3 milliarder kroner. Sykehusene har måttet utsette et stort antall avtaler for å frigjøre kapasitet.

Andre tjenestenæringer opplever stort sett et noe mindre fall i april sett opp mot fallet i mars. Varehandelen har en nedgang på 2,1 prosent fra mars til april. Utviklingen er fortsatt påvirket av nedgangen i andre næringer, som slår ut i redusert engroshandel. Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting falt 1,6 prosent i april.

Industri og bergverk falt 2,9 prosent i april etter en nedgang på 4,1 prosent i mars. Grunnet til dels sterk oppgang i produksjon av en del varer som etterspørres av husholdningene, opplevde næringsmiddelindustrien en solid vekst på 6,7 prosent i mars. I april så næringen derimot et fall på 4,0 prosent. Som den største enkeltindustrinæringen på fastlandet bidrar den dermed til å trekke ned utviklingen i samlet industriproduksjon.

Næringer knyttet til petroleumsvirksomheten er blant de som falt mest, der bygging av oljeplattformer, samt bygging av skip og båter falt henholdsvis 15,5 og 11,5 prosent i april. Utviklingen i prosessindustriene er, som i mars, blandet. Produksjon av møbler og annen industriproduksjon stod for det største enkeltbidraget til fallet i industrien (ned 29,6 prosent, etter fall på 14,8 prosent i mars). På den annen side opplevde produksjon av kjemiske råvarer og produkter en vekst på 9,7 og 10 prosent i april. 

Målt i faste priser, økte produksjonen av råolje og naturgass 0,2 prosent i april, etter en oppgang på 2,1 prosent i mars, ifølge foreløpige anslag fra Oljedirektoratet. Produksjonen av råolje trekker opp, mens produksjonen av naturgass trekker ned. Tjenester tilknyttet olje og gassutvinning falt 8,9 prosent i april etter et fall på 6,7 prosent i mars.

Fortsatt sterkt fall i husholdningenes tjenestekonsum

Konsumet i husholdningenes fortsatte å falle i april, etter en nedgang på 13,7 prosent i mars. Samlet konsum falt 6,7 prosent i april, til tross for en økning i varekonsumet.

Husholdningskonsumet ble særlig trukket ned av kjøp av tjenester, som falt 12,4 prosent i april. Tjenestekonsumet falt dermed fra et allerede lavt nivå, etter en nedgang på 15,7 prosent i mars. Konsumet av fritidstjenester, barnehager, personlige tjenester, hotell- og restauranttjenester samt passasjertransport falt med mellom 24 og 60 prosent i april. I tjenestekonsumet inngår også husholdningenes boligtjenester, som ikke har blitt påvirket av koronakrisen. 

Varekonsumet økte 2,5 prosent i april, etter et fall på 4,2 prosent i mars. Dermed ble nedgangen i mars delvis hentet inn i april. Det bør ses i lys av at husholdninger og foretak gradvis har vendt tilbake til et mer normalt konsummønster. Kjøp av klær og sko økte markant etter et kraftig fall i mars, men veksten var ikke sterk nok til å gjeninnhente nivået fra før koronapandemien. Kjøp av biler og drivstoff falt derimot videre, ned 6,8 prosent. Antall nyregistrerte personbiler har ikke vært så lavt siden februar 2009. Konsumet av mat og drikkevarer gikk kraftig opp i mars, og ble liggende på omtrent samme nivå i april.    

Videreføring av reiserestriksjoner førte til at husholdningenes kjøp i utlandet falt med 88,7 prosent i april og trakk ned husholdningenes konsum med 2,9 prosentpoeng. Til gjengjeld falt også utlendingers konsum i Norge.

Nedgang i offentlig konsum

Konsumet i offentlig forvaltning falt 3,3 prosent fra mars til april. Det er en noe mindre nedgang enn fra februar til mars, da fallet var på 3,8 prosent. Nedgang i aktiviteten på sykehus, i barnehager, samt kulturinstitusjoner er, som i mars, skyld i den negative utviklingen. Utviklingen i offentlig konsum bygger på ulike indikatorer, men vil revideres når regnskap for stats- og kommuneforvaltningen for 2. kvartal foreligger. De må derfor betraktes som foreløpige. Gitt de uvanlige forholdene, er usikkerheten stor.

Nedgangen i investeringer fortsatte

Bruttoinvesteringene i fast realkapital falt svakt med 0,3 prosent i april etter en nedgang på 1,7 prosent i mars. Informasjonsgrunnlaget for investeringene er begrenset, og tallene er derfor mer usikre. Investeringer innen olje- og gassutvinning, industri og kraftforsyning, samt boliginvesteringer er en del av det månedlige kildegrunnlaget, men for mange andre næringsområder er informasjonen mangelfull. Investeringene vil sannsynligvis fortsette å være noe mer usikre enn vanlig på grunn av den uvanlige situasjonen vi befinner oss i.

Eksport og import falt videre

Samlet eksport falt 6,0 prosent fra mars til april. Som for mars er det tjenestene, og spesielt utlendingers konsum i Norge som bidro mest til nedgangen. Dette henger sammen med reisebegrensningene som følge av koronautbruddet. Fallet fortsetter i april, siden reisebegrensningene gjaldt i hele april mot om lag halvparten av mars. Eksporten av tradisjonelle varer falt 4,3 prosent, blant annet trukket ned av fall i eksporten av raffinerte petroleumsprodukter. Råoljeeksporten trekker i motsatt retning og viser oppgang for tredje måned på rad.

Import av varer og tjenester falt 8,2 prosent i april. Størst var fallet i nordmenns konsum i utlandet som følge av redusert reisetrafikk. Importen av tradisjonelle varer falt i samme periode, blant annet trukket ned av lav import av maskiner og utstyr, motoriserte kjøretøy og biler.

Revisjoner

I forbindelse med nye månedstall vil det bli tilbakegående revisjoner. Statistikken som benyttes, vil normalt ikke endres bakover, men sesongjusterte serier kan likevel påvirkes. Dette er en konsekvens av at grunnlaget for sesongjusteringen endres når nye perioder tilføyes. Nasjonalregnskapet har nylig utgitt en artikkel om revisjonene i det månedlige nasjonalregnskapet.

I den aktuelle situasjonen er usikkerheten større enn normalt. En må derfor være forberedt på større revisjoner, også fordi en kan få endringer i underlagsmaterialet for beregningene.