Dyp økonomisk krise – men noen lyspunkter i sikte

Makroøkonomiske hovedstørrelser 2010-2023. Regnskap og prognoser. Prosentvis endring fra året før der ikke annet framgår

Til tabellen

Konjunkturtendensene for Norge og utlandet (PDF)

Utbruddet av koronaviruset og de påfølgende smitteverntiltakene har medført et enormt tilbakeslag i norsk økonomi. Ifølge nasjonalregnskapet falt BNP Fastlands-Norge med 4,7 prosent fra mars til april, og var dermed 11,3¹ prosent lavere i april enn i februar.

– Norsk økonomi er i en dyp krise, men utsiktene har bedret seg de siste ukene. Siden våre forrige prognoser fra april har vi oppjustert veksten for 2020 med hele 1,4 prosentpoeng. Det betyr at BNP Fastlands-Norge ventes å falle med knappe 4 prosent i 2020, sier forsker Thomas von Brasch.

Revideringen av anslaget gjenspeiler ny informasjon om utviklingen i smitteforløp, ulike tiltak og den økonomiske aktiviteten. Smitten er redusert raskere, smitteverntiltakene er lettet i større grad og omfanget av de økonomiske tiltakspakkene har økt mer. Det er også tegn til en raskere gjeninnhenting i den økonomiske aktiviteten enn hva det så ut til i slutten av april.

– Selv om det ser ut til at oppgangen kommer tidligere, er situasjonen fremdeles alvorlig i norsk økonomi. Lavere internasjonal etterspørsel og lav oljepris vil prege den økonomiske utviklingen i flere år framover selv om smitten her hjemme holdes nede, sier Thomas von Brasch

Langvarig lavkonjunktur internasjonalt

Som følge av den verdensomspennende pandemien er våre handelspartnere for tiden inne i en nedgangskonjunktur som savner sidestykke i moderne tid. Etter et stort fall i BNP i første halvår i år, legger vi imidlertid til grunn at veksten vil ta seg kraftig opp igjen mot slutten av året og i begynnelsen av 2021.

– Denne gjeninnhentingen antas derimot ikke å bli sterk nok til at våre handelspartneres BNP vil komme opp igjen til tidligere nivåer. Mot slutten av prognoseperioden, som strekker seg til 2023, venter vi at veksten i internasjonal økonomi vil ligge betydelig under det vi før krisen ville ha karakterisert som et normalnivå, sier forsker Roger Hammersland.  

Stor usikkerhet om videre utvikling

Norsk økonomi er nå uvanlig sårbar overfor ytterligere forstyrrelser. Styringsrenta er senket til 0 prosent, noe som anses å være nær en nedre grense for renta. Det betyr at renta, som normalt er det viktigste botemiddelet mot konjunkturelle tilbakeslag, ikke vil kunne avlaste situasjonen hvis de økonomiske utsiktene skulle forverre seg. Dette bidrar til at det er stor usikkerhet rundt det videre forløpet i norsk økonomi.

– I prognosene har vi lagt til grunn at smitten holdes nede med få aktive smitteverntiltak, men det er risiko for at smitten igjen kan tilta, både nasjonalt og internasjonalt. I så fall vil lavkonjunkturen kunne bli både dypere og adskillig mer langvarig enn det vi nå ser for oss, sier Thomas von Brasch.

Mer av ansvaret faller på finanspolitikken

Fra 12. mars 2020, ofte omtalt som dagen da Norge stengte ned, har framlagte bevilgnings- og lovproposisjoner ført til kraftige utgiftsøkninger over statsbudsjettet.

– Handlingsregelen tilsier at bruken av oljeinntekter over tid skal utgjøre 3 prosent av Statens pensjonsfond utland, men at det skal legges stor vekt på å jevne ut svingninger i økonomien for å sikre god kapasitetsutnyttelse og lav arbeidsledighet. Dermed kan vi si at den ekspansive politikken i 2020 er i tråd med handlingsregelen, sier Thomas von Brasch.

I årene framover ventes det at finanspolitikken normaliseres og at oljepengebruken, målt ved det strukturelle oljekorrigerte underskuddet som andel av oljefondet, gradvis reduseres mot 3 prosent fram mot 2023.

Forsiktig renteoppgang fra 2022

Pengepolitikken omtales ofte som førstelinjeforsvaret i konjunkturstyringen. I løpet av knappe to måneder har Norges Bank satt ned styringsrenta tre ganger med til sammen 1,5 prosentpoeng til 0 prosent. I tillegg til lavere rente, er det vedtatt flere tiltak for å redusere lånekostnadene og bidra til å opprettholde aktivitet gjennom nye utlån til virksomheter.

– Renta ventes å være rekordlav lenge, men vi tror på en forsiktig renteoppgang fra 2022, sier Thomas von Brasch.

Ved utgangen av 2023 ventes det at styringsrenta er 0,75 prosent. Dette er fremdeles betydelig lavere enn hva som kan anses å være et normalt rentenivå på mellom 2 og 3 prosent.

Inflasjonen ventes å stabilisere seg rundt 2 prosent

I inneværende år vil inflasjonen målt ved KPI bli 1,2 prosent, ifølge våre beregninger. Det er lave energipriser og forventninger til at de fortsatt holder seg lave gjennom sommeren og høsten som bidrar til den relativt lave inflasjonen.

Energiprisene anslås å trekke ned KPI-veksten med 1,3 prosentpoeng i år. Avgiftsendringer som ble innført i forbindelse med koronapandemien anslås å redusere KPI-veksten med 0,1 prosentpoeng i år. Den underliggende inflasjonen ventes å bli 2,6 prosent i 2020. Til neste år er det ventet at energiprisene igjen vil ta seg opp og dette vil bidra til å løfte inflasjonen målt ved KPI til drøye 3,0 prosent.

– Framover vil effektene av den svake krona uttømmes. I kombinasjon med lav lønnsvekst og økt produktivitetsvekst bidrar det til at inflasjonen målt ved KPI og den underliggende inflasjonen målt ved KPI-JAE ventes å bli rundt 2 prosent i 2022 og 2023, sier Thomas von Brasch.

Husholdningenes konsum tar seg opp

Smitteverntiltakene i mars førte til et umiddelbart og kraftig fall i husholdningenes vare- og tjenestekonsum. Det månedlige nasjonalregnskapet viser at fallet i varekonsumet i mars ble delvis gjeninnhentet i april med en vekst på 2,5 prosent. Data for korttransaksjoner viser tegn til at også tjenestekonsumet tok seg opp fra midten av april og gjennom mai.

– Etter hvert som smitteverntiltakene lettes tror vi at utviklingen i konsumet vil bedre seg ytterligere. Deler av den økte sparingen som har skjedd siden mars vil trolig brukes på konsum de neste månedene, sier Thomas von Brasch. 

Mot slutten av 2021 legger vi til grunn at samlet konsum er tilbake på nivået før koronakrisen traff norsk økonomi. Med utsikter til økte disponible realinntekter og synkende ledighet vil konsumet vokse med henholdsvis rundt 3 prosent som årlig gjennomsnitt de siste to årene av prognoseperioden.

Moderat fall i boligprisene  

Selv om realrentene nå er lave, vil utsikter til lavere realinntektsvekst, sammen med noe lavere befolkningsvekst og fortsatt stor usikkerhet om den økonomiske utviklingen, trolig føre til et moderat fall i boligprisene gjennom deler av 2020. Ettersom forklaringsfaktorene til boligprisutviklingen trekker i litt ulike retninger, ser vi for oss en forsiktig oppgang i boligprisene i 2021.

– I 2022 og 2023 vil aktivitetsutviklingen i norsk økonomi normaliseres samtidig som renta fremdeles ventes å være på et lavt nivå. Dette bidrar til en vekst i boligprisene på rundt 3 prosent i disse årene, sier Thomas von Brasch.

Markert fall i næringsinvesteringene i år

Utviklingen i investeringene er svært følsomme for redusert etterspørsel. I tillegg til lavere etterspørsel bidrar usikkerheten rundt den økonomiske utviklingen framover i seg selv til å dempe virksomhetenes investeringslyst. Vi anslår at næringsinvesteringene vil falle med så mye som 16-17 prosent i år.

For årene 2021 til 2023 viser beregningene en svak, men positiv vekst i næringsinvesteringene. Med denne utviklingen vil investeringsnivået være om lag 10 prosent lavere i 2023 sammenliknet med 2019.

Lavere petroleumsinvesteringer framover

Fra tidlig i mars ble petroleumsinvesteringene på norsk sokkel påvirket av pandemien direkte ved norske smitteverntiltak og indirekte gjennom et kraftig fall i oljeprisen. Det bratte fallet i oljeprisen førte til at de fleste oljeselskapene på norsk sokkel har varslet betydelige investeringskutt. Selv om det skulle bli justeringer i regjeringens forslag til skattetiltakspakke vil trolig petroleumsinvesteringene falle fram til 2023. Mens etterspørselen fra petroleumsinvesteringene rettet mot fastlandet bidro til å løfte veksten i BNP Fastlands-Norge med 0,4 prosentpoeng i 2019, ser det ut til at petroleumsinvesteringene i gjennomsnitt vil trekke veksten i BNP Fastlands-Norge ned med 0,1 prosentpoeng i årene fram mot 2023.

Den registrerte arbeidsledigheten er på vei nedover

Fra 10. mars til 31. mars økte antall registrert arbeidsledige (helt ledige) hos NAV, som også inkluderer permitterte, fra om lag 65 000 til om lag 300 000. Antallet har deretter avtatt gradvis. Den 2. juni var det rundt 171 400 registrert som helt ledige.

– Vi venter at bedringen i arbeidsmarkedet vil fortsette den kommende tiden. Målt ved Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) ventes arbeidsledigheten å bli vel 5 prosent som årsgjennomsnitt for 2020. Deretter vil arbeidsledigheten falle gradvis til drøye 4 prosent i 2023, sier Thomas von Brasch.

Reallønna faller til neste år

Som følge av koronapandemien ble årets inntektsoppgjør utsatt med ny oppstart 3. august.  Forhandlingene gjennomføres i en situasjon hvor arbeidsledighetsraten er høy, noe som trolig medfører at bidraget fra tarifftillegg blir forholdsvis lavt i år. Lavere aktivitetsnivå internasjonalt og tilhørende redusert aktivitet hos eksportrettede virksomheter i år vil også bidra til å redusere bidraget fra tarifftillegg. Vi ser for oss at veksten i gjennomsnittlig årslønn blir 2 prosent i både 2020 og 2021. Det innebærer at reallønna øker i 2020. Med noe tiltakende inflasjon neste år innebærer dette at reallønna faller i 2021, om lag like mye som den antas å ville øke i 2020. I 2022 og 2023 ventes reallønnsveksten å ligge rundt 1,5 prosent.²

Krona er fortsatt svak

Etter å ha svekket seg kraftig i siste halvdel av mars, grep Norges Bank inn med støttekjøp av krona. En god del av svekkelsen er siden reversert, muligens også som følge av økte oljepriser. Ved inngangen til juni koster en euro 10,8 kroner, mens dollaren prises til 9,7 kroner. I prognosene legger vi til grunn uendrete valutakurser gjennom hele prognoseperioden. 

 

¹ Tall rettet 5. juni 2020, kl. 09.07 fra 11,4 til 11,3.

² Rettet 24. juni 2020.