Skolestenging koster samfunnet 1,7 milliarder per dag

Som et tiltak for å begrense omfanget av koronaviruset i Norge, ble alle undervisningsinstitusjoner fra barnehage til høyere utdanning vedtatt stengt på ubestemt tid den 13. mars 2020. En så omfattende og rask endring i undervisningssektoren er unikt i nyere tid i Norge og konsekvensene for dagens og fremtidens økonomi er høyst usikre.

I rapporten Hva koster det å stenge utdanningssektoren? Beregning av kostnader av smittevernstiltak mot COVID-19 for humankapital, studieprogresjon og produktivitet forsøker tre forskere ved SSBs forskningsavdeling å analysere nettopp konsekvensene av tiltakene.

Martin E. Andresen, Simon S. Bensnes og Sturla A. Løkken forsker på utdanningssektoren til daglig og har god kjennskap til den vitenskapelige litteraturen på feltet. I rapporten går de gjennom hvert nivå av utdanningssektoren og drøfter relevante faktorer å ta hensyn til i analysen basert på resultater fra faglitteraturen.

– Selv med svært forsiktige antakelser om verdien av læring blir kostnadene av å stenge skoler veldig store, sier forsker Martin E. Andresen. Men skolestengingen har også andre konsekvenser.

Ifølge Simon S. Bensnes er det store umiddelbare kostnader knyttet til at foreldre må være hjemme med barna.

– Når man må være hjemme og passe barna får man ikke jobbet like effektivt som før, dette fører til en betydelig nedgang i samlet produksjon, sier Bensnes.

Dette er hovedtrekkene i rapporten

• Skolestenging fører til redusert læring/humankapital for barnehagebarn og elever til og med videregående opplæring.
• Det er fra tidligere kjent at redusert læring fører til lavere produktivitet og lønn senere i livet. Selv om kostnadene av en enkelt tapt skoledag er små for individet blir tapene store når man summerer over alle barn og unge i utdanningssektoren over flere dager.
• Forskerne bruker konservative anslag på effekten av læring for produktivitet, justert for bruk av fjernundervisning, og finner at den samlede nedgangen i fremtidige inntekter er på 1,4 milliarder kroner per skoledag.
• I høyere utdanning antar forskerne at et lite mindretall av studentene får forsinket progresjon og dermed kommer senere ut i arbeidslivet. Kostnadene av forsinkelser i høyere utdanning blir estimert til 2,2 milliarder for hele vårsemesteret.
• Foreldre som må være hjemme med barn som en konsekvens av tiltakene vil trolig få redusert produktivitet som følge av at noe av arbeidstiden går med til barnepass. Med konservative antagelser kommer forfatterne fram til at reduksjonen i produktivitet beløper seg til 234 millioner per dag.