Bråstopp for norsk økonomi

Makroøkonomiske hovedstørrelser 2010-2023. Regnskap og prognoser. Prosentvis endring fra året før der ikke annet framgår

Til tabellen

Konjunkturtendensene for Norge og utlandet (PDF)

På kort tid har utsiktene for norsk økonomi endret seg fullstendig. I SSBs forrige publiserte konjunkturrapport fra desember 2019, lå det an til at norsk økonomi ville være i en nær konjunkturnøytral situasjon i årene framover.

– Koronapandemien har medført at norsk økonomi nå er i en lavkonjunktur som sannsynligvis vil vare i flere år framover. En meget ekspansiv finanspolitikk, lavere renter, rekordsvak kronekurs og fallende reallønn bidrar til å dempe utslagene i arbeidsmarkedet, sier SSB-forsker Thomas von Brasch.

Sammenlignet med våre handelspartnere vil gjeninnhentingen sannsynligvis skje raskere i Norge som følge av større handlingsrom i finans- og pengepolitikken og at krona har svekket seg mot de fleste valutaer.

– I våre beregninger har vi lagt til grunn at de mest inngripende smittevernstiltakene gradvis slippes opp gjennom 2. kvartal, noe som er litt tidligere enn hos mange av våre handelspartnere. Det er imidlertid stor usikkerhet rundt det videre smitteforløpet, og det kan bli behov for å videreføre enkelte smittevernstiltak betydelig lenger enn det vi har forutsatt. I så fall vil lavkonjunkturen sannsynligvis bli både dypere og lengre enn det vi har beskrevet i rapporten, påpeker von Brasch.

Under følger SSB-forskernes oppsummering av rapporten og prognosenes hovedtrekk. Hele rapporten (PDF) finner du via lenken øverst på siden.

Internasjonal økonomi i kraftig nedgangskonjunktur

Vår internasjonale prognosebane er nedjustert betydelig siden sist som følge av spredningen av koronaviruset. Veksten er imidlertid antatt å ta seg opp igjen helt mot slutten av 2020 og i begynnelsen av 2021, men ikke mer enn at våre handelspartnere fortsatt vil ligge betydelig under trend ved slutten av prognoseperioden.

Norsk økonomi har gått på en bråstopp

Nedgangen skyldes utbruddet av koronaviruset og de påfølgende smittevernstiltakene som er innført over hele verden. Foreløpige anslag på nasjonalregnskap tyder på at BNP Fastlands-Norge falt med 6,4 prosent fra februar til mars. Fra inngangen til utgangen av mars måned er det imidlertid anslått at BNP Fastlands-Norge falt 14 prosent.¹  Aktiviteten i markedsrettet virksomhet og offentlig forvaltning har falt betraktelig. Stengte barnehager og innstilling eller reduksjon av driften for en rekke helsetjenester har redusert aktiviteten i offentlig forvaltning. Innenfor markedsrettet virksomhet er nedgangen særlig sterk i noen tjenesteytende næringer som for eksempel overnattings- og serveringsvirksomhet og kultur og underholdning.²

Det er stor usikkerhet rundt den videre utviklingen i norsk økonomi. Vi legger til grunn at de mest inngripende smittevernstiltakene gradvis slippes opp gjennom 2. kvartal, men at enkelte av tiltakene videreføres lenger. Selv om tiltakene slippes gradvis opp, vil ettervirkningene av dem og nedgangen i internasjonal økonomi trolig medføre at norsk økonomi forblir i en lavkonjunktur nesten hele prognoseperioden, som strekker seg til 2023. 

Dramatisk økning i registrert arbeidsledighet

Fra 10. mars til 24. mars økte antall registrert arbeidsledige (helt ledige) hos NAV fra om lag 65 000 til om lag 290 000, og har deretter ligget rundt dette antallet fram til 21. april. Dette utgjorde den 21. april 10,2 prosent av arbeidsstyrken. I denne statistikken registreres heltidspermitterte som arbeidsledige. Vi legger til grunn at mange av de som nå er permitterte vil sysselsettes når omfanget av smittevernstiltakene reduseres. I Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) registreres heltidspermitterte som sysselsatte inntil permitteringen har vart i 3 måneder. Dette betyr at arbeidsledigheten målt ved AKU, som er det vi gir prognoser for, vil være betydelig lavere enn NAV-statistikken de neste månedene.

Deretter vil AKU-tallene øke både som følge av at permitterte i over 3 måneder regnes som arbeidsledige, samt at nye personer som vil inn på arbeidsmarkedet ikke får jobb. En stor potensiell vekst i unge ledige vil trolig bli noe motvirket av at en del i stedet fortsetter skolegang slik vi har sett i tidligere nedgangskonjunkturer. Ifølge våre beregninger vil arbeidsledigheten målt ved AKU stige til rundt 6 prosent som årsgjennomsnitt i 2020 og deretter reduseres noe fram mot 2023. Vi må tilbake til bankkrisen på begynnelsen av 1990-tallet for å finne et like høyt og vedvarende nivå på arbeidsledigheten målt i AKU. 

Lønnsveksten blir trolig rekordlav i årene framover

Frontfagsmodellen er styrende for den videre utviklingen i gjennomsnittlig årslønn. Som følge av koronapandemien ble årets inntektsoppgjør utsatt. Det utsatte inntektsoppgjøret (som er et hovedoppgjør) starter etter planen opp igjen 3. august, og fristen for å komme til enighet mellom Norsk Industri og Fellesforbundet er satt til 21. august.

Fallet i etterspørselen blant våre handelspartnere har medført at lønnsomheten for mange konkurranseutsatte virksomheter er under et sterkt press. Svakere krone og lavere energipriser kan avhjelpe situasjonen noe for enkelte virksomheter, men det er en mager trøst for virksomheter som opplever at etterspørselen har falt helt bort. Historisk har frontfagsmodellen, som er basert på at lønnsveksten tilpasses det konkurranseutsatte virksomheter tåler, fungert som en støtpute mot tilbakeslag i norsk økonomi. Vi legger til grunn at frontfagsmodellen også vil spille denne rollen i den inneværende lavkonjunkturen. Den nominelle lønnsveksten ventes å bli 2 prosent i 2020 og 1,6 prosent i 2021. Dette innebærer at reallønnen reduseres i 2021. I 2022 og 2023 ventes lønnsveksten å ta seg noe opp.

Rekordhøy økning i oljepengebruk

Regjeringen og Stortinget har kommet med flere økonomiske tiltak for å motvirke konsekvensene av koronaviruset. Finansdepartementet anslår at tiltakene som hittil er vedtatt, samt effekten av lavere aktivitet i økonomien, vil svekke budsjettet med 200 milliarder i 2020. Til sammen utgjør det 7 prosent av BNP Fastlands-Norge. Summen av nåværende tiltak gir en stimulanse til norsk økonomi målt ved budsjettindikatoren på knappe 5 prosentpoeng. Til sammenligning var det finanspolitiske opplegget under finanskrisen i 2009 beregnet til å gi en budsjettimpuls på 2,4 prosentpoeng. Handlingsregelen tilsier at bruken av oljeinntekter over tid skal utgjøre 3 prosent av Statens pensjonsfond utland, men at det skal legges stor vekt på å jevne ut svingninger i økonomien for å sikre god kapasitetsutnyttelse og lav arbeidsledighet. Etter å ha ligget noe under 3 prosent i flere år ventes oljepengebruken å bli rundt 4 prosent i 2020 med de vedtatte pakkene. Hvis det lanseres nye krisepakker eller de eksisterende ordningene forlenges, vil oljepengebruken kunne bli betydelig høyere enn 4 prosent i 2020. Vi legger til grunn at oljepengebruken vil vende tilbake til rundt 3 prosent i løpet av de kommende årene, men det er stor usikkerhet rundt dette anslaget.

Lavere petroleumsinvesteringer

Pandemien påvirker petroleumsinvesteringene på norsk sokkel direkte ved norske smitteverntiltak og indirekte gjennom et kraftig fall i oljeprisen. Smitteverntiltak har ført til lavere investeringsaktivitet på norsk sokkel fra tidlig i mars. Stort sett all produksjonsuavhengig aktivitet på felt i produksjon er stanset for å minimere smitterisiko. Det er sannsynlig at framdriften på enkelte pågående utbygginger blir tregere enn planlagt både på grunn av smitteverntiltak og behov for å utsette kostnader. Lavere oljepris medfører sannsynligvis at en del investeringsaktivitet forskyves til neste år. Vi anslår at petroleumsinvesteringene reduseres med rundt 9 prosent i 2020 og om lag 12 prosent i 2021. Dette vil isolert sett bidra til å trekke ned veksten i BNP Fastlands-Norge med 0,3 prosentpoeng i gjennomsnitt disse to årene. I 2022 og 2023 ventes petroleumsinvesteringene å ta seg noe opp igjen i takt med et moderat oppsving i oljeprisen.  

Næringsinvesteringene ventes å falle markert i 2020

Utviklingen i investeringene er meget følsom for redusert etterspørsel, og ifølge våre beregninger vil næringsinvesteringene falle rundt 20 prosent i 2020. Industriinvesteringene anslås å falle enda mer. Allerede før utbruddet av koronaviruset lå det an til reduserte industriinvesteringer i år som følge av at flere prosjekter innen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri ble ferdigstilt i 2019. I kraftforsyning ventes det kun svakt reduserte investeringer. Også innen tjenesteinvesteringene ventes det lavere investeringer. Ifølge våre beregninger vil næringsinvesteringene hente seg noe inn igjen, men likevel være rundt 10 prosent lavere i 2023 enn i 2019.

Avmattingen i boligmarkedet har manifestert seg

Den månedlige boligprisstatistikken fra Eiendom Norge viser høy sesongjustert boligprisvekst i januar og februar i år på henholdsvis 0,9 og 0,5 prosent. I mars ble denne utviklingen reversert idet boligprisene falt med hele 1,4 prosent. Vi må tilbake til finanskrisen i 2008 for å finne liknende eller større boligprisfall i en enkelt måned. Prisfallet i mars i år var bredt basert på landsbasis med sterkest nedgang i Oslo og Trondheim. Boligmarkedet viste også dempet aktivitet i mars i år ettersom det ble både solgt og lagt ut rundt 14,5 prosent færre boliger enn i samme måned i fjor. Samtidig har salget av nye boliger, ifølge Boligprodusentenes Forening, gått ned med 47 prosent i mars i år sett i forhold til mars i fjor.

Det ser dermed ut til at koronautbruddet og smitteverntiltakene iverksatt av myndighetene har påvirket både boligprisene og aktiviteten i boligmarkedet i mars. Selv om boliglånsrentene nå er rekordlave, vil utsikter til beskjeden inntektsvekst og generell usikkerhet om den økonomiske utviklingen framover trolig føre til fortsatt fallende boligpriser gjennom store deler av 2020, før de deretter tar seg langsomt opp igjen. Ved utgangen av 2023 ventes boligprisene å være om lag 5 prosent høyere enn ved inngangen til 2020. Med denne svake utviklingen ventes det også at boliginvesteringene vil falle i år og neste år. Ifølge våre beregninger vil boliginvesteringene utgjøre knappe 6 prosent av BNP Fastlands-Norge i 2023, noe som er rundt gjennomsnittet de siste 20 årene.

Stort fall i husholdningenes konsum

Husholdningenes konsum har for noen vare- og tjenestegrupper stoppet helt opp. Når noen av restriksjonene som ble innført 12. mars blir lettet på fra slutten av april, vil deler av tjenestekonsumet ta seg noe opp igjen. Restriksjonene på overnatting på hytte utenfor hjemkommunen – «hytteforbudet» – er også borte, men det er samtidig fortsatt oppfordret til å unngå unødvendig reising. Dette kan føre til at deler av forbruket normaliseres, men neppe tilbake til nivået vi hadde i fjor på samme tid.

Den økonomiske krisen har ført til et stort inntektstap for mange. Dette inntektstapet vil føre til en svakere konsumutviklingen gjennom 2020 selv om myndighetenes arbeid med å bekjempe viruset skulle vise seg vellykket. På den andre siden vil det være en del husholdninger som ikke har hatt like stor inntektsnedgang, og som trolig vil bidra til en viss gjeninnhentning av konsumet. Samlet anslår vi at konsumet vil falle med rundt 10 prosent i 2020 og at det blir en betydelig gjeninnhentning av konsumet de påfølgende årene.

Krona er rekordsvak

Den importveide kronekursen svekket seg en god del gjennom mars fra et allerede svakt nivå, men om lag halvparten av svekkelsen er i ettertid reversert. Vi legger til grunn uendret kronekurs framover.

Styringsrenten forblir rekordlav lenge

Norges Bank satt ned styringsrenta to ganger i mars med til sammen 1,25 prosentpoeng, slik at renten etter kuttene er på 0,25 prosent. Norges Bank begrunnet det seneste rentekuttet med at det vil redusere bedriftenes lånekostnader på eksisterende og nye lån gjennom krisen. Den ekspansive effekten av rentekuttene ventes først etter at situasjonen normaliseres. Siden har Stortinget vedtatt en midlertidig tilskuddsordning for bedrifter som opplever stort omsetningsfall. Ordningen innebærer at bedrifter med stort omsetningsfall skal få dekket deler av sine uunngåelige kostnader, herunder netto rentekostnader. Ordningen gjør rentekuttene fra Norges Bank mindre viktige for næringslivet da de hardest rammede bedriftene uansett vil få dekket store deler av sine rentekostnader.  Når smittevernstiltakene avtar, vil aktiviteten i økonomien ta seg opp. Våre prognoser innebærer at dagens rentenivå er godt tilpasset den økonomiske situasjonen etter at smittevernstiltakene er fjernet. Vi legger til grunn at styringsrenta vil holdes på rundt 0,25 prosent ut 2021 for deretter å økes gradvis. I 2023 ventes styringsrenta å være rundt 0,75 prosent. 

Inflasjonen ventes å bli noe høyere i årene framover

En svakere krone bidrar til at den importerte prisveksten øker i år, men påvirker også prisveksten på noe lengre sikt grunnet tidsforsinkelser i kostnadsutviklingen og i prissettingen. Virkningen av kronesvekkelsen på norske importpriser dempes ved at utenlandsk inflasjon går ned og ved at deler av importetterspørselen over tid vris i retning av land som har bedret sin relative konkurranseevne overfor Norge. Lave energipriser i inneværende år bidrar til å trekke prisstigningen ned både direkte og indirekte. For 2020 venter vi en vekst i KPI på 1,2 prosent og i KPI-JAE på 2,8 prosent. Veksten målt ved KPI ventes deretter å stige og ligge rundt 2,0 prosent i 2023.