Handelsspenninger gir svakere vekstutsikter for norsk økonomi

Makroøkonomiske hovedstørrelser 2009-2022. Regnskap og prognoser. Prosentvis endring fra året før der ikke annet framgår

Til tabellen

Internasjonal og norsk økonomi (PDF)

Internasjonal uro kan gi svakere vekstimpulser

Den internasjonale oppgangskonjunkturen er trolig over for denne gang. Med utsikter til en opptrapping og sågar utvidelse av konflikten mellom USA og Kina, ser vi for oss at de internasjonale konjunkturene vil svekkes ytterligere framover. Det vil gi svakere vekstimpulser til norske eksportorienterte bedrifter.

Norsk økonomi nær konjunkturnøytral

Norsk økonomi er inne i en moderat og bredt basert oppgangskonjunktur. Veksten i BNP Fastlands-Norge har i mer enn to år vært gjennomgående høyere enn anslått trendvekst på i underkant av 2 prosent årlig, ifølge de foreløpige tallene fra kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR). I inneværende år ser det ut til at oppgangen fortsetter, og vil bli drevet av høye olje- og industriinvesteringer. Fra 2020 vil økte renter og lavere vekst internasjonalt legge en demper på veksten, og norsk økonomi ventes å være nær konjunkturnøytral i årene fram mot 2022.

Nøytral finanspolitikk

Veksten i offentlige investeringer og konsum ventes å ligge noe under trendveksten i Fastlands-Norge framover. Konjunkturimpulsene fra offentlige utgifter ventes likevel å bli nær nøytrale ettersom aldringen av befolkningen og økende reallønnsvekst medfører økte utgifter til alderspensjoner og andre stønader. Kombinasjonen av konjunkturnøytral utgiftsvekst og små endringer i skattenivået gjør at budsjettimpulsen er ventet å holde seg nær konstant gjennom prognoseperioden.

Boligmarkedet mer i balanse enn tidligere

Ifølge våre beregninger vil boliginvesteringene fortsette å ta seg noe opp i løpet av 2019 etter et sterkt fall gjennom 2018. Oppgangen kommer blant annet fordi boligprisene har tatt seg opp etter omslaget i boligmarkedet i 2017, og gjort boligbygging mer lønnsomt. Boligprisene fortsatte å stige i forsiktig tempo gjennom 1. kvartal 2019. Økte inntekter til husholdningene bidrar til å løfte boligprisene framover, men ettersom rentene er ventet å ta seg opp og befolkningsveksten avtar, ser det ut til at realboligprisveksten i årene framover blir beskjeden.

Petroleumsinvesteringene løfter norsk økonomi i 2019

Etter fire år med kraftig reduserte petroleumsinvesteringer snudde utviklingen i 2018. Vi venter at investeringene vil vokse markert i 2019. Det er i hovedsak utbyggingsprosjektene Johan Sverdrup fase 2 og Johan Castberg som bidrar til dette. Selv om det er ventet oppstart av flere investeringsprosjekter i årene som kommer, vil dette motvirkes av lavere investeringer i eksisterende prosjekter. Vi regner derfor med nokså flat utvikling i petroleumsinvesteringene i perioden 2020 til 2022.

Næringsinvesteringene flater ut

Det er ventet økte investeringer innen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri, metallindustri samt maskinreparasjon og -installasjon i 2019. Dette kommer på toppen av en kraftig investeringsvekst i industrien i fjor. I tillegg melder selskapene innen kraftforsyning om videre vekst i produksjonsleddet som følge av utbyggingen av flere vindparker. Ferdigstillelse av noen store enkeltprosjekter i 2019 bidrar imidlertid til at investeringene flater ut i 2020. Svakere etterspørsel internasjonalt i årene framover vil også dempe investeringene innenlands. Vi anslår at veksten i næringsinvesteringene vil falle fra rundt 4,0 prosent i 2019 til nær nullvekst i 2022.

Konsumveksten ventes å holde seg oppe

Konsumet drives av forløpet i husholdningenes inntekter, formue og renter. Lønnsinntektene, som er den viktigste inntektskilden for husholdningene, ventes å øke i årene framover både som følge av høyere reallønnsvekst og videre vekst i sysselsettingen. Stønader fra det offentlige vil også vokse som følge av aldringen av befolkningen og økt reallønn. Økte renter og nær uendrete realboligpriser demper derimot konsumveksten. Samlet sett gir dette en konsumvekst i årene framover som ligger litt over trendveksten i Fastlands-Norge, men som er adskillig lavere enn i tidligere oppgangskonjunkturer.

Reallønnsveksten tar seg videre opp

Framover vil en nøytral konjunktursituasjon gi grobunn for at lønnsveksten tar seg opp fra et unormalt lavt nivå, både nominelt og reelt. Vi anslår en vekst i årslønnen på 3,3 prosent i 2019, opp fra 2,8 prosent i 2018, og ifølge våre beregninger vil årslønnsveksten øke til rundt 3,5 prosent i 2022. Med lavere konsumprisvekst fra neste år vil dermed reallønnsveksten øke klart. Selv med denne utviklingen vil lønnsandelen falle noe, men ikke mer enn at den i 2022 vil ligge nær gjennomsnittet for de siste 30 årene.

Arbeidsledigheten stabiliserer seg

Ledigheten har falt nesten sammenhengende fra i overkant av 5 prosent i begynnelsen av 2016 til 3,5 prosent i gjennomsnitt fra februar til april 2019, ifølge SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU). Vi forventer en ledighetsrate på 3,6 prosent i gjennomsnitt i 2019, og at den vil fortsette å ligge rundt dette nivået fram mot 2022. Den ventede økningen i arbeidstilbudet gjør at ledigheten ikke endres mye de neste årene. Ifølge våre beregninger vil yrkesandelen ta seg opp rundt et halvt prosentpoeng til om lag 71 prosent i 2020.

Krona er svak i et historisk perspektiv

Bare noe av kronesvekkelsen kan forklares med høyere inflasjon i Norge enn i euroområdet. At krona er svak betyr ikke nødvendigvis at det er mest sannsynlig at den vil styrke seg i årene som kommer. Sammenliknet med euroområdet er renta nå høyere i Norge, noe som kan indikere at krona skal svekke seg hvis den forventede avkastningen skal være lik for krona og euroen. Økte handelsspenninger kan i tillegg medføre at investorer flytter aktiva fra små og lite omsettelige valutaer til store og likvide valutaer. Det vil kunne føre til ytterligere svekkelse av krona. Det er stor usikkerhet rundt valutakursutviklingen framover og vi har, som i vår forrige konjunkturrapport, forutsatt uendrete valutakurser gjennom prognoseperioden. Dette innebærer at den importveide valutakursen (I44) på årsbasis svekker seg med 1,9 prosent i 2019 og at en euro vil koste rundt 9,8 kroner fram mot 2022.

Inflasjonen mot målet

Økt lønnsvekst, ettervirkninger av en svakere krone og effekter av høye energipriser har bidratt til den tiltakende inflasjonen den siste tiden. Framover er det ventet at effektene av den svake krona uttømmes, og ifølge terminprisene i kraftmarkedet er det forventet at prisen på elektrisitet reduseres. I tillegg har oljeprisen falt nesten 10 dollar per fat den siste tiden, og framtidsmarkedet indikerer at oljeprisen skal reduseres ytterligere de kommende månedene. Inflasjonen ventes dermed å falle litt på kort sikt. Samtidig ser det ut til at lønnsveksten, og dermed også den innenlandske kostnadsveksten, fortsetter å ta seg litt opp, noe som bidrar til at den underliggende inflasjonen er ventet å holde seg rundt 2 prosent i perioden fra 2020 til 2022.

Venter tre rentehevinger innen utgangen av 2022

Selv med økt internasjonal uro og redusert markedsvekst ligger det an til at rentene i Norge vil øke framover. Norges Banks operative mål er en årsvekst i konsumprisene som over tid skal være nær 2 prosent. I tillegg skal pengepolitikken bidra til at produksjon og sysselsetting stabiliseres rundt det høyeste mulige nivået som er forenlig med prisstabilitet over tid. Vi har lagt til grunn tre rentehevinger på 0,25 prosentpoeng innen utgangen av 2022, hvorav den første rentehevingen antas å komme i juni i år. Renta på rammelån vil da stige til 3,6 prosent i 2022.