Lav vekst i helseutgiftene i 2020

Helseutgiftene utgjorde knapt 72 000 kroner per innbygger i 2020. Dette er omtrent 1 700 kroner mer enn året før. Tallene er medregnet helserelaterte pleie- og omsorgstjener, og omfatter både offentlige utgifter og kjøp av markedsrettede helsetjenester. Gjennomsnittsveksten de siste ti årene har vært på 2 500 kroner i året. Lønnskostnader er den største kostnaden i helsesektoren, og lavere lønnsvekst trakk ned utgiftsveksten i fjor, viser nye tall fra statistikken Helseregnskap.

Koronapandemien har ikke økt pasientantallet ved sykehusene. Nedstengingen av samfunnet reduserte derimot antall pasienter spesielt i mars og april, da mange avtaler ble utsatt.

Lavere aktivitet i helsevesenet

Da Norge stengte ned i mars og april ble aktiviteten på sykehus redusert og tjenester som tannleger og fysioterapi ble tilnærmet stoppet for en periode. Andre tjenester som fastleger og psykologer var raskt over på digitale verktøy, noe som gjorde at de kunne opprettholde pasientkontakten.

Aktiviteten ved sykehusene, og de fleste andre helsetjenestene, var nesten tilbake til normalt nivå i løpet av sommeren og høsten. Selv om sykehusene hadde lavere aktivitet på våren, ble ikke kostnadene redusert like mye. Det skyldtes at ingen ansatte ble permittert. Lønnsveksten var imidlertid lav i forhold til tidligere år, og det trakk ned veksten i de samlede utgiftene. Husholdningenes helseutgifter holdes oppe av høye medisinutgifter i 2020. Lavere utgifter til tannlege trekker ned.

Helseregnskapets tall for 2020 er foreløpige. Det er større usikkerhet om helseutgifter for dette året enn normalt, på grunn av pandemien. Mange kostnader knyttet til korona er ikke helseutgifter, og inngår ikke i helseregnskapet. Det gjelder for eksempel ulike korona-relaterte støtteordninger til husholdninger og næringslivet. Utgifter til koronatesting og smittesporing skal i utgangspunktet inngå, men her er tallene noe mer usikre. Innkjøp av vaksiner er til dels utgiftsført på statsbudsjettet for 2020, men de vil ikke inngå i helseregnskapet før vaksinene faktisk benyttes i 2021.

Helseutgifter i prosent av Fastlands-BNP har økt fra 12,2 prosent til 12,7 prosent i 2020. Andelen har holdt seg stabilt rundt 12 prosent over flere år. Andelen økte i 2020 fordi helseutgiftene ble opprettholdt mens BNP falt på grunn av nedstengingen av økonomien. Fastlands-BNP i løpende priser falt 0,9 prosent i 2020. Korrigerer vi for lønns- og prisvekst falt helseutgiftene per innbygger med 0,3 prosent fra 2019 til 2020. Helseutgifter i faste priser per innbygger har i gjennomsnitt vokst med 1,5 prosent de siste ti årene.

Halvparten av utgiftene knyttet til medisinsk behandling og rehabilitering

Norge har et helsevesen hvor de fleste helsetjenester produseres og finansieres av offentlig forvaltning. I 2018, det siste året vi har detaljert informasjon om, var Norges samlede utgifter til helsetjenester 356 milliarder kroner. Av dette sto det offentlige for 86 prosent av finansieringen.

Statlig forvaltning leverer hovedsakelig spesialisthelsetjenester, mens kommunal forvaltning dekker sykehjemstjenester, hjemmesykepleie, og en del primærhelsetjenester. Medisinsk behandling som består av sykehustjenester og legetjenester sto for 47 prosent av de samlede helseutgiftene i 2018.

Norge bruker også mye penger på helserelaterte pleie- og omsorgstjenester, som hovedsakelig består av sykehjemstjenester og hjemmesykepleie. Disse utgjorde om lag 29 prosent av Norges samlede helseutgifter i 2018.

Store variasjoner mellom land

Det er store variasjoner mellom OECD-landene når det gjelder utgifter knyttet til helse. Dette skyldes i stor grad underliggende ulikheter mellom landene hva gjelder ressurs- og inntektsnivå. Land med mye ressurser og høyt inntektsnivå har mer å bruke på helse enn land med mindre ressurser og lavere inntektsnivå. For å kunne sammenligne mellom land er det derfor vanlig å se på helseutgifter som andel av BNP.

I 2019 utgjorde helseutgiftene i Norge 10,5 prosent av BNP. Dette er noe høyere enn OECD-landenes gjennomsnitt som var på 9 prosent av BNP. I de nordiske landene varierte helseutgiftene i prosent av BNP fra 9 prosent på Island til 11 prosent i Sverige. Mens USA brukte hele 17 prosent av BNP på helse i 2019, var andelen i Tyrkia bare 4 prosent.