Norsk, svensk og dansk økonomi gjennom koronaåret 2020

Sammenlignet med andre land i Europa hadde de tre skandinaviske landene slående lik økonomisk utvikling gjennom 2020. Norge og Danmark fulgte en strategi med strengere smitteverntiltak for å håndtere koronapandemien, men det ser ikke ut til å ha ført til at den økonomiske aktiviteten sank vesentlig mer enn i Sverige.

I alle landene ble bruttonasjonalproduktet (BNP) mellom 4 og 5 prosent lavere enn det som var forventet før pandemien rammet. Forløpet gjennom året var forholdsvis likt, og i alle tre landene var det særlig tjenestenæringene som ble rammet.

I Sverige var nedgangen i BNP for 2020 ¼-¾ prosent mindre enn i Fastlands-Norge og Danmark når en sammenligner med prognoser gitt før pandemien brøt ut. Dette kommer fram i rapporten Økonomisk utvikling gjennom Covid-19, som er skrevet på oppdrag for koronakommisjonen.

— At landene har hatt en så lik nedgang i BNP, tyder på at kostnadene for Norge ved å velge strengere smitteverntiltak var små sammenliknet med de kostnader pandemien uansett medførte, sier Pål Sletten, seksjonssjef for nasjonalregnskap i SSB.

Det er viktig å huske på at de fulle konsekvensene av smitteverntiltak i 2020 ikke kan måles ved virkningen på BNP samme år. For det første er BNP ikke et velferdsmål, og smitteverntiltakene har hatt en rekke virkninger som ikke fanges opp i BNP. For det andre er pandemien ennå ikke over. Konsekvensene av smitteverntiltak vil først bli klare en tid etter at tiltakene er avviklet, og man kan se tilbake for å prøve å gjøre opp et regnskap. Tallene gir likevel et grunnlag for å sammenligne kostnadene ved strengere smitteverntiltak med de kostnadene pandemien i seg selv utløste.

Nedgang i tjenestenæringene i alle tre land

Landene har noe ulik næringsstruktur, og var dermed ulikt eksponert mot forstyrrelser i utenriksøkonomien. For Sveriges del ble dette tydelig i 2. kvartal i fjor, da det var en brå nedgang i den viktige bilindustrien. Det avgjørende for styrken i nedgangen i de tre skandinaviske landene var imidlertid tjenestenæringene (inkludert offentlig produserte tjenester), som utviklet seg forholdsvis likt.

Det var noen forskjeller mellom de enkelte tjenestenæringene. Helse- og omsorgstjenester trakk ned BNP i Norge, mens varehandel trakk ned i Sverige. Slike forskjeller kan skyldes ulikheter i smitteverntiltak og ulik betydning av utenlandsk etterspørsel. Samtidig utviklet viktige tjenestenæringer som overnatting og servering og transport seg nokså likt i de tre landene. Dette hadde større betydning enn varehandelen.

Forskjeller i detaljhandelen

I Norge tok detaljhandelen seg opp allerede kort tid etter starten på pandemien i mars. Også i Danmark var det høy vekst i detaljhandelen utover i 2020. Utviklingen i Sverige var derimot noe svakere enn i de to andre landene. SSBs grensehandelsstatistikk viser at nordmenn i gjennomsnitt har handlet i Sverige for om lag 3,4 milliarder kroner i kvartalet mellom 2010 og 2019. Forskjellig utvikling i detaljomsetningen i Norge og Sverige skyldes til dels den sterkt reduserte grensehandelen..