Oppgang i BNP Fastlands-Norge i mai

Aktiviteten i norsk økonomi falt brått etter innføringen av smitteverntiltak 12. mars. Tiltakene ble lempet på i andre halvdel av april, og dette fortsatte i mai. Blant annet ble 5.-10. trinn i grunnskolen, videregående skole og kjøreskoler åpnet i uke 20, samtidig med bingohaller, mens idrettshaller ble åpnet uken før. Gjenåpningen ga høy vekst fra april til mai i flere av disse næringene.

De største bidragene til veksten i mai kom likevel fra helse og omsorg og annen personlig tjenesteyting, etter gjenåpningen av barnehager og virksomheter med én-til-én-kontakt i slutten av april. Det ga et positivt overheng ved inngangen til mai.

– Det var til dels svært sterk vekst i mai for noen av næringene som har vært mest preget av nedstengingen. Samtidig var det videre nedgang i forretningsmessig tjenesteyting, i deler av industrien, og i tjenester tilknyttet oljeutvinning. Det dempet oppgangen for fastlandsøkonomien noe, sier seksjonssjef for nasjonalregnskapet i SSB, Pål Sletten.

Blandet vekstbilde

I kultur, underholdning og annen tjenesteyting steg aktiviteten med over 50 prosent i mai, men nivået var fortsatt vesentlig lavere enn i februar. Dette har sammenheng med fortsatte smitteverntiltak som dempet aktiviteten i næringen: Blant annet ble arrangementer med inntil 50 personer først tillatt 7. mai, mens 200 personer var lovlig fra 15. juni. I tillegg forble treningssentre stengt til midten av juni. Også transport utenom utenriks sjøfart, samt overnattings- og serveringsvirksomhet steg markant i mai, men oppgangen kommer etter to måneder med betydelige fall. Aktivitetsnivået i disse næringene var fortsatt henholdsvis 30 og 60 prosent lavere i mai sammenliknet med februar.

Varehandel og reparasjon av motorvogner steg i mai, og sammenlignet med andre næringer, var aktivitetsnivået kun marginalt svakere i mai enn i februar. Veksten har sammenheng med oppgang i varekonsumet i husholdningene i mai, som særlig retter seg mot detaljhandelen.

Forretningsmessig tjenesteyting falt nærmere 15 prosent i mai. Her finner vi blant annet utleie av arbeidskraft, leasing, reisebyråer og reisearrangører, som alle er påvirket av både redusert aktivitet i andre næringer og redusert etterspørsel fra husholdninger. Tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass falt i underkant av 10 prosent i mai. Begge næringsområdene har hatt vedvarende nedgang siden utbruddet av koronapandemien.

Helse- og omsorgstjenester steg i overkant av 10 prosent i mai. Dette har i hovedsak å gjøre med gjenåpningen av barnehager i andre halvdel av april. Aktivitetsnivået var likevel over 10 prosent lavere i mai sammenliknet med februar, som følge av vedvarende lavere aktivitet blant annet på sykehusene, hos fastleger og hos tannleger. I tillegg opererte barnehagene med reduserte åpningstider i mai sammenliknet med normalt.

Øvrige tjenesteytende næringene utviklet seg omtrent flatt fra april til mai. Samlet sett steg de markedsrettede tjenestenæringene 2,9 prosent i mai.

Industri og bergverk falt 1,2 prosent fra april til mai. Særlig oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri trakk ned. Verfts- og annen transportmiddelindustri, samt møbelindustrien gikk derimot opp. Dette kan sees i sammenheng med at disse industrinæringene er forholdsvis arbeidsintensive, og dermed viser bedring som følge av mindre strenge smitteverntiltak.

Målt i faste priser, falt produksjonen av råolje og naturgass 0,4 prosent i mai, ifølge foreløpige anslag fra Oljedirektoratet. Samlet norsk bruttonasjonalprodukt, inkludert oljevirksomhet og utenriks sjøfart, vokste 1,9 prosent fra april til mai.

Oppgang i konsumet

Husholdningenes konsum steg 4,8 prosent i mai etter to måneder med sterk nedgang. Det var oppgang i både vare- og tjenestekonsumet.

Tjenestekonsumet ble særlig trukket opp av barnehagetjenester og andre personlige tjenester. Overnattings- og serveringstjenester, samt transporttjenester steg også kraftig i mai etter store fall de to foregående månedene. Konsumet av overnattings- og serveringstjenester og transporttjenester var fortsatt på svært lave nivåer sammenliknet med februar. Samlet sett steg tjenestekonsumet 5 prosent i mai.

Varekonsumet steg 4,5 prosent i mai. Det var særlig kjøp av klær og skotøy som trakk opp, men også kjøp av mat og drikkevarer steg.

Konsumet i offentlig forvaltning steg 2,8 prosent fra april til mai, etter fall i mars og april. Gjenåpningen av barnehager er mye av årsaken til oppgangen. Utviklingen i offentlig konsum bygger på ulike indikatorer, men vil revideres når regnskap for stats- og kommuneforvaltningen for 2. kvartal foreligger. De må derfor betraktes som foreløpige. Gitt de uvanlige forholdene, er usikkerheten stor.

Investeringer

Bruttoinvesteringene i fast realkapital steg i mai etter nedgang i mars og april. Det var særlig kjøp av F-35 kampfly som trakk opp investeringene. Informasjonsgrunnlaget for investeringene er begrenset, og tallene er derfor mer usikre. Investeringer innen olje- og gassutvinning, industri og kraftforsyning, samt boliginvesteringer er en del av det månedlige kildegrunnlaget, men for mange andre næringsområder er informasjonen mangelfull. Investeringene vil sannsynligvis fortsette å være noe mer usikre enn vanlig på grunn av den uvanlige situasjonen vi befinner oss i.

Eksport og import

Eksporten av tradisjonelle varer falt 4,5 prosent i mai, etter fall både i mars og april. I mai ble fallet drevet av lavere eksport av både metall og fisk. Nedgangen i metalleksporten skyldes særlig aluminium, som normalt har store leveranser til bilindustrien og byggenæringen. Sett under ett var eksporten om lag uendret sammenlignet med april, trukket opp av økt råoljeeksport.

Det har vært store endringer i verdensmarkedspriser og valutakurs de siste månedene. Selv om eksporten var om lag uendret målt i faste priser i mai, falt den 2,7 prosent målt i løpende priser. Dette skyldtes blant annet reduserte priser for naturgass samt for tradisjonelle varer samlet sett, som mer enn veide opp for en kronestyrkelse i løpet av mai. Verdien av eksport av tradisjonelle varer falt 8,3 prosent.

Samlet import var om lag på samme nivå som for april, men dette skyldes delvis at forsvaret tok leveranse av tre nye F-35 kampfly. Importen av tradisjonelle varer falt derimot for tredje måned på rad. Fallet i mai kom blant annet fra lavere import av transportmidler, særlig biler. Bilimporten har falt drastisk de siste tre månedene, noe man ser igjen i husholdningenes varekonsum.

Revisjoner

I forbindelse med nye månedstall vil det bli tilbakegående revisjoner. Statistikken som benyttes, vil normalt ikke endres bakover, men sesongjusterte serier kan likevel påvirkes. Dette er en konsekvens av at grunnlaget for sesongjusteringen endres når nye perioder tilføyes. Nasjonalregnskapet har nylig utgitt en artikkel om revisjonene i det månedlige nasjonalregnskapet.

I den aktuelle situasjonen er usikkerheten større enn normalt. En må derfor være forberedt på større revisjoner, også fordi en kan få endringer i underlagsmaterialet for beregningene.