Størst vekst i Sogn og Fjordane
Publisert:
Sogn og Fjordane hadde sterkest økonomisk vekst fra 2015 til 2016, viser foreløpige tall. Fylker med mye petroleumsvirksomhet opplevde nedgang.
- Tallene er hentet fra
- Fylkesfordelt nasjonalregnskap
- Artikkelen er en del av serien
- Fylkesfordelt nasjonalregnskap (arkiv)
Figur 1. Bruttoprodukt i basisverdi. Volumendring, årlig. Prosent
2009-2015 | 2016 | |
Finnmark - Finnmárku | 2.7 | 1.4 |
Troms - Romsa | 2.3 | 2.3 |
Nordland | 1.0 | 1.7 |
Nord-Trøndelag | 2.0 | 1.5 |
Sør-Trøndelag | 2.5 | 1.2 |
Møre og Romsdal | 1.6 | -0.8 |
Sogn og Fjordane | 1.7 | 2.6 |
Hordaland | 2.1 | -0.5 |
Rogaland | 2.7 | -2.6 |
Vest-Agder | 1.4 | -2.4 |
Aust-Agder | 0.6 | -0.6 |
Telemark | 0.8 | 0.8 |
Vestfold | 1.0 | 0.9 |
Buskerud | 1.9 | 1.2 |
Oppland | 1.1 | 1.5 |
Hedmark | 1.5 | 1.5 |
Oslo | 2.4 | 2.1 |
Akershus | 1.7 | 1.9 |
Østfold | 0.8 | 1.7 |
Bruttoprodukt Fastlands-Norge | 1.6 | 0.7 |
Sogn og Fjordane var det eneste vestlandsfylket med oppgang i bruttoproduktet i 2016, med en vekst på 2,6 prosent, ifølge nye tall fra Fylkesfordelt nasjonalregnskap. Dette er godt over den årlige gjennomsnittsveksten for fylket i perioden 2008–2015, som var på 1,7 prosent. Det var særlig kraftnæringen og bygg og anlegg som bidro til veksten i Sogn og Fjordane i 2016.
Etter mange år med sterk vekst hadde fylker med stort innslag av petroleumsrelatert virksomhet en nedgang i bruttoproduktet i 2016. Petroleumsinvesteringene falt med vel 18 prosent fra 2015 til 2016, noe som særlig rammet aktiviteten i næringen tilknyttet utvinning av råolje og naturgass.
Dette var sterkt medvirkende til at bruttoproduktet i Rogaland falt med 2,6 prosent i 2016. BNP samlet for Fastlands-Norge økte til sammenlikning med 0,7 prosent fra 2015 til 2016. I tillegg til nedgangen hos leverandører av petroleumstjenester var det i 2016 også en nedgang i aktiviteten i bygg og anlegg og annen forretningsmessig tjenesteyting i Rogaland. I perioden 2008–2015 økte bruttoproduktet i Rogaland med 2,7 prosent per år, mens BNP for Fastlands-Norge økte med 1,6 prosent.
I Vest-Agder, som også hadde et sterk fall i bruttoproduktet i 2016 på 2,4 prosent, var det særlig leverandørindustrien som bidro til å trekke ned veksten. I Møre og Romsdal, som hadde et fall på 0,8 prosent, var det hovedsakelig offshorevirksomhet som trakk ned. Hordaland hadde en nedgang i bruttoproduktet på 0,5 prosent i 2016, sammenlignet med en gjennomsnittlig årlig vekst på over 2 prosent i perioden 2008 til 2015. Det var særlig industrinæringer som leverer til petroleumsnæringen, samt oljetjenestenæringen, som bidro til å fallet i bruttoproduktet i Hordaland.
Sterkere vekst enn gjennomsnittet i Trøndelag og Nord-Norge
Figur 1 viser at det var en sterk vekst i de nordligste fylkene, med unntak av Nordland, mellom 2008 og 2015. Den gjennomsnittlige årlige veksten i bruttoproduktet var på over 2 prosent for disse fylkene. Finnmark hadde den sterkeste veksten, med en gjennomsnittlig årlig vekst i bruttoproduktet på 2,7 prosent, mens Troms, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag alle hadde en vekst på over 2 prosent. Nordland hadde derimot en gjennomsnittsvekst på 1 prosent.
Foreløpige tall for 2016 viser at veksten fortsatte i Troms, hvor bruttoproduktet økte med 2,3 prosent fra 2015 til 2016. Høy aktivitet i bygg og anlegg var den viktigste bidragsyteren til dette. Derimot hadde Finnmark en svak vekst på omtrent 1,4 prosent i 2016. Lavere aktivitet i tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass, samt fiske bidro til å trekke ned veksten for Finnmark i 2016.
Fortsatt sterk vekst i hovedstaden
Oslo hadde en vekst i 2016 på 2,1 prosent. Det er godt over veksten i Fastlands-Norge samlet, men litt svakere enn den gjennomsnittlige årsveksten i perioden 2008 til 2015 på 2,4 prosent. Det er særlig finans som trekker opp tallene for hovedstaden.
For de øvrige fylkene var veksten i 2016 på samme nivå som gjennomsnittlig vekst i perioden 2008–2015. Unntaket er Østfold og Oppland som hadde en kraftigere vekst i bruttoproduktet i 2016. I Østfold var det særlig farmasøytisk industri som bidro til veksten i 2016, mens det var bygg og anlegg som bidro til veksten i Oppland.
Bruttoprodukt per sysselsatt
Forskjeller i bruttoproduktet per sysselsatt skyldes ulik næringssammensetning i fylkene. Foreløpige tall for bruttoproduktet per sysselsatt i 2016 viser omtrent det samme bildet som 2015.
Bruttoproduktet per sysselsatt er høyest i hovedstadregionen og på Vestlandet, hvor næringer som finans, eiendomsutvikling og oljerelatert virksomhet er store.
Les mer om: Utvidet publisering for fylkesfordelt nasjonalregnskap.
Faktaside
Kontakt
-
Magnus Kvåle Helliesen
-
Edita Zahirovic
-
SSBs informasjonstjeneste