53483_not-searchable
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/helsesat/aar
53483
Helseutgiftene fortsetter å øke
statistikk
2011-05-19T10:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer;Helse
no
helsesat, Helseregnskap, helseutgifter, helsetjenester (for eksempel legetjenester, rehabilitering, sykehjemstjenester), finansieringskilder (for eksempel bedrifter, folketrygden, egenandel), satellittregnskap, sykehustjenester, egenandelerHelsetjenester, Nasjonalregnskap, Helse, Nasjonalregnskap og konjunkturer
false

Helseregnskap, 1997-2009

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Helseutgiftene fortsetter å øke

Helseutgiftene i Norge fortsetter å øke, i takt med bruttonasjonalproduktet (BNP). Vi blir stadig rikere, og en andel av denne velstandsveksten bruker vi på helse. Helseutgiftene utgjorde 9,6 prosent av BNP i 2009.

De totale helseutgiftene var om lag 229 milliarder kroner i 2009, ifølge foreløpige beregninger. Det tilsvarer 47 350 kroner per innbygger, og inkluderer både offentlige og private helseutgifter. Når man ser på BNP-andel over tid, er det vanlig å bruke BNP Fastlands-Norge. Dette fordi BNP kan svinge til dels kraftig som følge av endringer i oljeprisen. Etter en periode der helseutgiftene målt som andel av BNP Fastlands-Norge var i underkant av 12 prosent, er andelen nå tilbake på i overkant av 12 prosent.

Helseutgifter, nøkkeltall. 1999-2009
  1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008* 2009*
Totale helseutgifter. Mill. kr  115 711    124 728     135 266     150 029     159 572     168 237     176 984     186 761     201 722     217 085     228 643
                       
Totale helseutgifter i løpende kroner i prosent av BNP 9,3 8,4 8,8 9,8 10,0 9,7 9,1 8,6 8,9 8,6 9,6
Totale helseutgifter i løpende kroner i prosent av BNP Fastlands-Norge 11,1 11,2 11,5 12,3 12,5 12,4 12,2 11,8 11,7 12,0 12,4
Totale helseutgifter i løpende kroner per innbygger 25 933 27 773 29 968 33 059 34 957 36 638 38 281 40 072 42 836 45 527 47 351

Gjennomsnittlig årlig vekstrate fra 2002-2007

Totale helseutgifter i prosent av BNP for utvalgte OECD-land i 2007

Målt i faste priser, har den gjennomsnittlige veksten i totale helseutgifter vært om lag 2,4 prosent de siste ti årene frem til og med 2009. Til sammenligning var tilsvarende vekst i BNP 1,7 prosent. Ser man på veksten i de løpende helseutgiftene, det vil si uten investeringer, var veksten 2,8 prosent i denne perioden.

Stor årlig vekst innenfor hjemmesykepleie

Den gjennomsnittlige årlige veksten i de ulike helsetjenestene fra 2002 til 2007, målt i faste priser, er svært ujevnt fordelt.

Ambulanse og pasienttransport har hatt størst vekst, med over 5 prosent. Disse utgjør allikevel under 3 prosent av de totale løpende helseutgiftene. Det samme gjelder røntgen- og laboratorietjenester, med en årlig vekst på 4,8 prosent, og en andel av totalen på 3,8 prosent i 2007. Hjemmesykepleie, som også har vokst med 4,8 prosent, utgjør imidlertid 8,8 prosent av totalen. Sykehustjenester, som utgjør nær 30 prosent av totalen, har hatt en årlig vekst på 2,3 prosent.

I denne perioden har offentlig helseadministrasjon hatt en liten nedgang. Nivåtallene her er også relativt små, slik at små endringer kan gi relativt store prosentvise utslag.

Totale helseutgifter, etter type tjeneste og finansieringskilde. 2009. Millioner kroner

Offentlig og privat finansiering av helseutgiftene i 2008. Prosent

USA bruker mest på helse

USA bruker klart mest på helse målt som andel av BNP. I 2007 brukte de 15,7 prosent av BNP på helse, etterfulgt av Frankrike, som brukte 11 prosent. Norge befant seg på OECD-snittet, med 8,9 prosent. Mexico har lavest BNP-andel av OECD-landene, med 5,9 prosent.

Husholdningene finansierer nær 45 prosent av utgiftene til legemidler

Helsetjenestene i Norge er i all hovedsak offentlig finansiert, med noen unntak. Det gjelder legetjenester, som omfatter tjenester fra allmennleger, tannleger, spesialister, fysioterapeuter og kiropraktorer, hvor husholdningene finansierer om lag 35 prosent i form av egenandeler. De finansierer en enda større andel av utgiftene til legemidler, med nær 45 prosent, mens 10 prosent av sykehjem og hjemmesykepleie dekkes av husholdningene.

Offentlig finansiering av helsetjenester på 84 prosent

Norge er blant OECD-landene med høyest andel offentlig finansiering av helsetjenester, med 84 prosent i 2008. I de fleste av landene vi har trukket fram her, dekkes 75 prosent eller mer av det offentlige. Sveits og USA skiller seg ut, ved at henholdsvis 41 og 54 prosent av helsetjenestene er privat finansiert.

Helseutgiftene

Utgiftene til helseformål omfatter alle utgifter, både private og offentlige, som går til forbruk eller investeringer i helsetjenester mv. Utgiftene kan finansieres både av offentlige og private kilder, inklusive husholdningene. Som helseutgifter regnes eksempelvis husholdningenes kjøp av briller og ortopedisk utstyr, legemidler, tannhelsetjenester, legetjenester, forbruk av fysioterapi og andre helsetjenester, folketrygdens refusjoner i forbindelse med bruk av helsetjenester samt det offentliges utgifter (netto) til drift av sykehus og primærhelsetjenesten mv. Også offentlige utgifter til helseforebyggende tiltak og administrasjon av helsetjenester er inkludert. Likeledes inkluderes utgifter til drift av private sykehus mv. utover det som dekkes over offentlige budsjetter.

Helseutgiftene omfatter også deler av utgiftene til pleie- og omsorgsformål. Ifølge de internasjonale retningslinjene skal dette gjelde den delen av pleie- og omsorgsutgiftene som kan spesifiseres som helserelaterte. Det betyr at omsorgstjenester som for eksempel praktisk bistand til eldre og funksjonshemmede ikke regnes som helseutgifter. Tilsvarende skal helseutgifter som er en del av rusmiddelomsorgen regnes med.

De viktigste kildene for å beregne helseutgiftene er offentlige regnskaper, regnskap fra offentlige helseforetak og fra private sykehus. Utgiftene er definert i henhold til internasjonale retningslinjer gitt i "A System of Health Accounts" (OECD 2000).

Tabeller: