Helseregnskap, 2012

Målt som andel av BNP har de totale helseutgiftene i Norge holdt seg stabilt på 9,4 prosent de siste årene, viser foreløpige tall. Dette er så vidt under gjennomsnittet i OECD, som er 9,5 prosent. De siste tilgjengelige OECD-tallene er for 2010. I Island og Finland er andelen noe lavere, mens Sverige og Danmark sine andeler er henholdsvis 9,6 og 11,1 prosent. Når det gjelder USA, er ingen andre land er i nærheten av å bruke en så stor andel av BNP på helse, hele 17,6 prosent. Deretter følger Nederland, Frankrike og Tyskland med andeler på om lag 12 prosent.

Relativt mindre til legemidler, og mer til pleie og omsorg

Utgiftene til medisinsk behandling og rehabilitering utgjorde i underkant av 48 prosent av de totale helseutgiftene i Norge i 2012. Andelen har vært tilnærmet uendret de siste ti årene. Utgifter til legemidler og medisinsk utstyr solgt over disk var om lag 10 prosent i 2012. Denne andelen har falt med 4 prosentpoeng siden 2003. Inntreden av generiske legemidler og innføringen av trinnpris har bidratt til relativt sett lavere vekst i folketrygdens utgifter til legemidler enn i andre helseutgifter. Følgelig har andelen disse utgiftene utgjør av de totale helseutgiftene, falt.

Andelen utgifter til helserelaterte pleie- og omsorgstjenester har til sammenligning økt med om lag 4 prosentpoeng fra 2003, til 29 prosent i 2012. Dette må ses i sammenheng med en økning i antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester. Blant mottakere med langtidsopphold i institusjon har det vært en økning i andelen med omfattende bistandsbehov. I tillegg har antall mottakere under 67 år, som får hjelp og bistand hjemme, økt. Denne gruppen får langt flere timer med hjelp enn mottakere over 67 år.

Det har også vært en økning i andelen utgifter til forebyggende helsearbeid. Dette henger blant annet sammen med at disse utgiftene nå fanges bedre opp i helseregnskapet, mens de tidligere ble ført sammen med andre poster. I tillegg kjøpte Folkehelseinstituttet inn store mengder pandemivaksine i slutten av 2009 og i begynnelsen av 2010. Utgiftene til forebyggende helsearbeid er likevel små, og utgjorde 2,5 prosent i 2012.

Utgifter til støttetjenester, som består av laboratorie- og røntgentjenester samt ambulanse og pasienttransport, utgjorde i 2012 i underkant av 7 prosent av de totale helseutgiftene. Denne andelen har økt med om lag 1 prosentpoeng sammenlignet med perioden 1997-2009.

Investeringene, som falt etter fullføringer av enkelte store sykehusutbygginger som Rikshospitalet, Ahus og St. Olav hospital, har igjen økt fra 2010. Det henger blant annet sammen med bygging av nytt sykehus i Østfold.

Små endringer i finansieringsansvaret

Andelen av de totale helseutgiftene som finansieres av det offentlige har de siste fem årene holdt seg nokså stabil på om lag 85 prosent. Bidraget fra det offentlige varierer mellom de ulike tjenestetypene. Det offentlige finansierte 85 prosent av utgiftene til medisinsk behandling, og andelen er så å si uendret over årene. Når det gjelder det neste største utgiftsområdet, sykehjem og hjemmesykepleie, finansierte det offentlige i 2012 om lag 90 prosent. Det er imidlertid ikke egenbetaling for hjemmesykepleie, man betaler kun egenandel for praktisk bistand. Når det gjelder sykehjem, er andelen det offentlige betaler anslått til om lag 86 prosent.

Rehabilitering samt røntgen- og laboratorietjenester, som utgjør en relativt liten andel av de totale helseutgiftene, finansieres også i større grad av det offentlige nå enn tidligere. Begge andeler har økt med om lag 3 prosentpoeng de siste ti årene, til henholdsvis 97 og 92 prosent.

Husholdingene finansierer i underkant av 45 prosent av utgiftene til legemidler og medisinsk utstyr samt forbruksvarer som selges over disk. Andelen har hatt en svak økning de siste fem årene, og noe sterkere økning sett i et tiårsperspektiv. Det er den andelen husholdningene finansierer av medisinsk utstyr som har økt, mens andelen de finansierer av legemidler er uendret. Dette kan henge sammen med inntreden av generiske legemidler, som kan ha bidratt til å dempe prisveksten på disse varene.

Offentlige helseutgifter vokser mer enn offentlige utgifter

Ifølge foreløpige tall, utgjorde offentlige helseutgifter i 2012 18,5 prosent av totale offentlige utgifter. I 2003 var andelen 17,6 prosent. Ser en bort fra investeringene, som ofte svinger mer enn de løpende utgiftene, økte andelen med 1,5 prosentpoeng, til 18,2 prosent. Gjennomsnittlig årlig vekst i denne tiårsperioden var 6,7 prosent for offentlige helseutgifter, 1 prosentpoeng høyere enn veksten i de samlede offentlige utgiftene. Også her er investeringene holdt utenfor.