Helseregnskap, 2013

Justert for lønns- og prisvekst, viser foreløpige tall fra helseregnskapet en volumvekst på 2,4 prosent fra 2012, og over 20 prosent fra 2003. Samtidig som helseutgiftene har økt, har vi også hatt en befolkningsvekst. Veksten i helseutgifter per innbygger har derfor vært mer moderat enn veksten i totale helseutgifter. Helseutgiftene per innbygger har vokst fra om lag 36 900 kroner i 2003 til 39 800 kroner i 2013, målt i faste 2005-priser. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig volumvekst på 0,8 prosent.

Også sysselsetting og antall årsverk tilknyttet produksjon av helsetjenester har økt de siste årene. Dette er ikke overraskende, da lønnskostnader utgjør en stor andel av kostnadene knyttet til produksjon av helsetjenester. Antall årsverk og totale helseutgifter vil derfor samvariere i stor grad. Totalt antall årsverk var om lag 283 000 i 2011. Dette er omtrent 32 000 årsverk flere enn i 2006 og 59 000 flere enn ti år tidligere. Det foreligger ikke sysselsettingstall for de foreløpige årgangene 2012 og 2013.

Norges helseutgifter på samme nivå som resten av OECD-landene

Helseutgifter som andel av BNP brukes ofte i internasjonale sammenligninger av helseforbruk. I 2013 utgjorde helseutgiftene i Norge 9,6 prosent av BNP. Dette er en liten oppgang fra 2011 og 2012, da andelen lå på 9,3 prosent. Oppgangen i andelen må ses i sammenheng med at det var en klar nedgang fra 2012 til 2013, både i olje- og gassproduksjonen og i prisene. Regner vi derfor helseutgiftene som andelen av BNP Fastlands-Norge, har den vært på om lag samme nivå de tre siste årene. Til sammenligning utgjorde helseutgiftene i gjennomsnitt for OECD-landene 9,3 prosent i 2011, som er de siste tilgjengelige tallene fra OECD. Norges helseutgifter målt som andel av BNP lå altså på snittet av OECD-landene i 2011.

Høy andel offentlig finansiering i Norge

Hvor stor andel av helseutgiftene som er finansiert av det offentlige varierer mye mellom OECD-landene, og Norge er et av landene med høyest andel offentlig finansiering. Det er bare Nederland som har en høyere offentlig finansieringsandel enn Norge. I Norge har andelen offentlig finansiering vokst fra 81,3 prosent i 1997 til 85,5 prosent i 2013.

I den andre enden av skalaen finner vi USA, som er et av landene med lavest andel offentlig finansiering. Her ble kun 49 prosent av helseutgiftene finansiert av det offentlige i 2011. Samtidig er USA det landet med høyest andel helseutgifter finansiert av privat forsikring. Hele 35 prosent av helseutgiftene i USA ble finansiert på denne måten i 2011.

Helseutgiftene utgjør en betydelig andel av de offentlige utgiftene i Norge. I 2013 utgjorde helseutgiftene hele 18,5 prosent av de offentlige utgiftene. Denne andelen har vokst fra 17,6 prosent i 2003.

Stadig økende investeringer til helseformål

Av de totale helseutgiftene på 288 milliarder kroner utgjorde om lag 273 milliarder løpende helseutgifter. De resterende 15 milliardene er investeringer. Investeringene har økt hvert år siden 2010, noe som henger sammen med store sykehusutbygginger blant annet i Østfold, og investeringer i kommunene i forbindelse med samhandlingsreformen.

Når det gjelder sammensetningen av de løpende helseutgiftene, har det vært relativt små endringer de siste ti årene. Fra 2003 til 2013 har andelen utgifter til pleie og omsorg økt med om lag 4 prosentpoeng, samtidig som andelen legemidler har blitt tilsvarende redusert. Sammenlignet med andre OECD-land, er Norge et av landene som har lavest andel på legemidler. I 2011 var andelen som gikk til legemidler om lag 11 prosent i Norge. Det er tilsvarende andel som i Danmark, Sveits, Luxembourg og New Zealand, men klart under gjennomsnittet i OECD, på 20 prosent.

Høyest utgifter til medisinsk behandling og rehabilitering

Medisinsk behandling og rehabilitering er den typen helsetjenester vi bruker mest penger på. Her inngår blant annet sykehustjenester, legebesøk, tannlegebesøk og fysioterapi. Denne typen helsetjenester utgjorde om lag 48 prosent av de totale helseutgiftene i 2013, og andelen har vært svært stabil de siste ti årene. Den neste største gruppen er helserelaterte pleie- og omsorgsutgifter. I 2013 utgjorde denne gruppen 27,5 prosent av de totale helseutgiftene i Norge.

I internasjonal sammenheng bruker Norge, sammen med Danmark og Nederland, relativt sett mye penger på helserelatert pleie og omsorg. Dette henger sammen med at i Norge og i de andre nevnte landene har det offentlige det formelle ansvaret for eldre og hjelpetrengende. I land hvor denne typen omsorg i større grad utføres av familiemedlemmer, slik som for eksempel Hellas og Portugal, vil andelen helserelatert pleie og omsorg være lavere. I Hellas og Portugal er denne andelen på henholdsvis 2 og 1 prosent av totale løpende helseutgifter.