Helseregnskap, 2014

Tall fra helseregnskapet 2014 viser at de løpende helseutgiftene endte på om lag 56 400 kroner per innbygger. Målt i volum økte helseutgiftene med 0,1 prosent fra 2013. Når en justerer for lønns- og prisvekst er helseutgiftene per innbygger dermed omtrent uendret fra året før.

Helseutgiftene utgjorde 9,2 prosent av BNP

Helseutgiftene utgjorde i 2014 9,2 prosent av BNP. Helseutgifter som andel av BNP brukes ofte til å sammenligne helseutgifter på tvers av land. Tall fra 2012, som er de nyeste tallene tilgjengelige fra OECD, viser at de løpende helseutgiftene i Norge da utgjorde 8,8 prosent av BNP. Dette er noe høyere enn gjennomsnittet i EU-landene, som er på 8,4 prosent. I EU er det Nederland med 11,8 prosent, etterfulgt av Frankrike med 11,2 prosent, som bruker mest på helse, målt som andel av BNP. I de nordiske landene varierer andelen mellom 8,7 og 11,8 prosent. For blant annet Sverige, ventes helseutgiftene imidlertid å øke når de nye retningslinjene for helseregnskapet blir gjennomført.

Når man ser på BNP-andeler kan Norges helseutgifter se lave ut sammenlignet med de andre landene nevnt ovenfor. Dette skyldes at Norge har et høyt BNP per innbygger. I den årlige publikasjonen Health at a Glance omregner OECD de ulike landenes helseutgifter til en felles valuta, og justerer for forskjeller i kjøpekraft. Hvis man ser på disse tallene har Norge relativt sett et høyt helseforbruk. Av de europeiske landene ligger Norge på topp sammen med Sveits.

BNP kan svinge som følge av endringer i priser og i olje- og gassproduksjonen. Det er derfor ofte mer relevant å bruke BNP Fastlands-Norge når man ser på BNP-andeler over tid. Løpende helseutgifter som andel av BNP Fastlands-Norge har holdt seg stabilt mellom 11,3 og 11,5 prosent de siste fire årene.

Offentlige finansierte helsetjenester for 247 milliarder

Hvor stor andel av helseutgiftene som finansieres av det offentlige varierer over tid, og mellom land. De siste årene har det offentlige finansiert om lag av 85 prosent av de løpende helseutgiftene i Norge. Det betyr at det offentlige brukte om lag 247 milliarder på helse i 2014. Til sammenligning var de totale offentlige utgiftene på 1 418 milliarder, helseutgiftene utgjør dermed over 17 prosent av det offentliges totale utgifter.

Den offentlige finansieringsandelen på 85 prosent er godt over gjennomsnittet i EU-landene, som i 2012 var på 73 prosent. De nordiske landene har generelt en høy andel offentlig finansiering. Norge og Danmark er de to landene med høyest andel, begge med 85 prosent. Finland er det nordiske landet med lavest andel, her blir 75 prosent av helseutgiftene finansiert av det offentlige.

Hvor stor andel av utgiftene som finansieres av det offentlige, varierer mellom ulike typer helsetjenester. Noen tjenester betaler husholdningene i stor grad for selv, mens andre helsetjenester hovedsakelig betales av det offentlige. Tannlegetjenester er den typen med høyest andel privat finansiering. I den andre enden av skalaen finner vi heldøgnsopphold på sykehus, som nesten utelukkende betales av det offentlige. Også sykehjemstjenester og rehabilitering har en høy andel offentlig finansiering. Det offentlige finansierer over 90 prosent av utgiftene for begge disse tjenestetypene.

Investeringer til helseformål for 20 milliarder i 2014

I 2014 utgjorde investeringene til helseformål om lag 20 milliarder, viser foreløpige tall. Historisk sett er dette et høyt nivå. Dette henger blant annet sammen med bygging av nytt sykehus i Østfold.

Av disse 20 milliardene går om lag 3,5 milliarder til investeringer i forskning og utvikling. Dette inkluderer hovedsakelig lønn og andre kostnader som går med til å drive med forskning og utvikling på sykehusene. Dette representerer en verdi i form av kunnskap som man vil kunne dra nytte av i årene som kommer.

Nye reviderte retningslinjer fra OECD

Årets publisering av helseregnskapet følger de reviderte retningslinjene fra OECDs A System of Health Accounts (2011). Dette innebærer at det er noen endringer i klassifiseringen av tjenestetype, produsent og finansieringskilde i forhold til publiseringer tidligere år. I tillegg er det gjort noen presiseringer av hvilke deler av pleie- og omsorgstjenester som skal inkluderes i helseregnskapet. Dette sikrer bedre sammenlignbarhet mellom land. For Norges del har ikke de nye retningslinjene noen vesentlig betydning for størrelsesordenen på helseutgiftene. Fra og med 2016 blir det obligatorisk for alle EU/EØS-landene å følge de nye retningslinjene.

I tillegg til endringene nevnt ovenfor ønsker OECD å gå bort fra å bruke begrepet totale helseutgifter. Man ønsker heller å snakke om løpende helseutgifter og investeringer til helseformål hver for seg. Dette skyldes at løpende utgifter relaterer seg til sluttkonsum, mens investeringer relaterer seg til helsetilbydernes etterspørsel etter kapital, som ved et senere tidspunkt skal konsumeres av sluttbrukerne. Disse bør derfor ikke summeres opp, da de representerer forskjellig «timing» av helsekonsumet. I 2014 utgjorde de løpende helseutgiftene 290 milliarder, samtidig som det ble foretatt investeringer til helseformål for om lag 20 milliarder.