Helseregnskap, 2015

Justert for prisvekst økte helseutgiftene med 2,1 prosent fra 2014 til 2015. Også helseutgiftene regnet per innbygger steg fra 2014 til 2015. Målt i volum økte helseutgiftene per innbygger med 1,1 prosent i denne perioden.

Helseutgifter som andel av BNP nær 10 prosent i 2015

Når man skal sammenligne helseutgifter på tvers av landegrensene, ser man ofte på helseutgifter som andel av BNP. Denne andelen kan si noe om hvor stor del av de tilgjengelige ressursene som brukes på helse. De nyeste tallene fra OECD viser at helseutgiftene i snitt utgjorde 8,9 prosent av BNP i OECD-landene i 2013. Norges andel var på OECD-snittet i 2013.

I 2014 og 2015 steg helseutgiftene som andel av BNP til henholdsvis 9,3 prosent og 9,9 prosent. En viktig forklaring bak økningen i andelene er det sterke fallet i petroleumsprisene, særlig i 2015. Denne prisnedgangen har blant annet ført til at nivået på BNP var lavere i 2015 enn året før. Fordi helseutgiftene har en mer stabil økning, vil disse som andel av BNP øke.

For å fjerne effekten av svingninger i olje- og gasspriser pleier vi ofte å se på helseutgifter som andel av BNP for Fastlands-Norge. Også denne andelen har gått opp fra 2014 til 2015, men her er økningen mer moderat. Andelen steg fra 11,6 prosent i 2014 til 11,9 prosent året etter. Økningen i denne andelen må sees i sammenheng med utviklingen i resten av økonomien der blant annet de som leverer varer og tjenester til petroleumsvirksomheten, er hardt rammet av investeringsnedgangen i næringen.

Det offentlige dekker 85 prosent av helseutgiftene

I 2015 brukte vi om lag 60 000 kroner per innbygger på helse. Av disse ble i overkant av 51 000 kroner betalt av det offentlige. Resten av regningen, i underkant av 9 000 kroner, betalte husholdningene selv. Andelen offentlig finansiering er relativt stabil og har de siste årene ligget på rundt 85 prosent.

Helseutgiftene utgjør en betydelig andel av de offentlige utgiftene, og i 2013 var denne andelen 17,5 prosent. I OECD-landene varierer andelen mellom 10 prosent i Ungarn og 22 prosent i New Zealand, med et gjennomsnitt på 15 prosent. Sammenlignet med resten av OECD-landene bruker altså Norge en litt større andel av sitt offentlige budsjett på helse.

Halvparten av helseutgiftene går til medisinsk behandling og rehabilitering

Medisinsk behandling og rehabilitering utgjorde 50 prosent av helseutgiftene i 2015 og er dermed den typen helsetjenester vi bruker mest penger på. Her inngår blant annet sykehustjenester, som bidrar med godt over halvparten, legebesøk, tannlegebesøk og fysioterapi. Denne typen helsetjenester utgjør den største andelen av helseutgiftene for alle landene i OECD.

Les mer om helseutgifter i andre land på OECDs hjemmesider.

Sykehjemstjenester og hjemmesykepleie utgjør også en stor andel av helseutgiftene, med 28 prosent i 2015. Denne andelen er relativt stor sammenlignet med andre land i OECD. I OECD var snittet 12 prosent i 2013, men noen land har en andel helt nede i 1 prosent. Til sammenligning utgjorde utgiftene til sykehjemstjenester og hjemmesykepleie i Sverige, Danmark og Nederland mellom 24 og 26 prosent i 2013. Det har historisk vært variasjon i hvordan landene klassifiserer slike utgifter, noe som førte til at de internasjonale retningslinjene ble tydeliggjort i 2011. Norge fører pleie- og omsorgsutgiftene i tråd med retningslinjene, mens de først blir obligatoriske for EU-landene for rapporteringsåret 2016.

Totale pleie- og omsorgstjenester for 97 milliarder

Årets publisering av helseregnskapet gir for første gang et fullstendig bilde av utgifter til pleie- og omsorgstjenester. Helseregnskapet omfatter bare den delen av pleie- og omsorgsutgiftene som anses som helserelaterte. Hovedsakelig er dette utgifter knyttet til sykehjemstjenester og hjemmesykepleie.

For å få et mer fullstendig bilde av de samlede utgiftene til pleie og omsorgstjenester viser vi i årets publisering av helseregnskapet også den delen av pleie- og omsorgsutgiftene som ikke anses som helserelaterte. Dette omfatter blant annet aldershjem, dagsenter og praktisk bistand i hjemmet. Praktisk bistand i hjemmet kan for eksempel være hjelp til å spise, vaske seg og å kle på seg. Hvis disse tjenestene blir tilbudt sammen med sykepleie, som en tjenestepakke, vil de være inkludert i de helserelaterte utgiftene. Hvis tjenestene blir tilbudt alene, vil utgiftene inngå i den ikke-helserelaterte delen av pleie- og omsorgsutgiftene.

De totale pleie- og omsorgsutgiftene utgjorde i 2015 om lag 97 milliarder kroner. Av disse anses 79 milliarder som helserelaterte og er inkludert i helseutgiftstallene. De resterende 18 milliardene, som er utgifter til praktisk bistand i hjemmet, dagsenter, aldershjem og så videre, anses ikke som helserelaterte.

Nedgang i investeringene

Etter flere år med stadig økende investeringer til helseformål, ser vi for første gang en reduksjon i investeringstallene fra 2014 til 2015. Målt i volum ble investeringene redusert med om lag 13 prosent i denne perioden. Dette må sees i sammenheng med ferdigstillelsen av nytt sykehus i Østfold, som har sørget for et generelt høyt nivå på investeringene de siste årene. Investeringene beløp seg til om lag 18 milliarder i 2015. Av disse utgjorde vel 4 milliarder investeringer i forskning og utvikling.