10271_not-searchable
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/helsesat/arkiv
10271
36 000 helsekroner per innbygger
statistikk
2005-07-28T10:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer;Helse
no
helsesat, Helseregnskap, helseutgifter, helsetjenester (for eksempel legetjenester, rehabilitering, sykehjemstjenester), finansieringskilder (for eksempel bedrifter, folketrygden, egenandel), satellittregnskap, sykehustjenester, egenandelerHelsetjenester, Nasjonalregnskap, Helse, Nasjonalregnskap og konjunkturer
false

Helseregnskap, 1997-2004

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

36 000 helsekroner per innbygger

Samlede helseutgifter var 168 milliarder kroner i 2004, eller drøyt 36 000 kroner per innbygger. Helseutgiftenes andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) har steget fra 8,5 prosent i 1997 til 10 prosent i 2004. I 2004 var om lag 84 prosent av helseutgiftene finansiert av det offentlige, og den største utgiftsposten er sykehustjenester.

Statistisk sentralbyrå legger med dette fram tall for helseutgifter fra et nytt satellittregnskap til nasjonalregnskapet. Helseregnskapet for perioden 1997-2004 viser at helseutgiftene per innbygger økte fra 21 000 kroner i 1997 til 36 000 kroner i 2004. Helseutgifter som andel av BNP varierer mellom 8,5 og 10,3 prosent. Den relativt store variasjonen i helseandelen forklares i stor grad av endringer i oljeprisen. I år med særlig høye oljepriser vil helseutgiftenes andel av BNP være lavere enn i år med "normale" oljepriser. Tar man hensyn til dette og ser på helseutgiftene i forhold til BNP for Fastlands-Norge, viser tallene en jevn økning i andelen over hele perioden, fra drøyt 10 prosent i 1997 til nesten 13 prosent i 2004.

For å se sammenlignbare helsetall for andre land .

Totale helseutgifter. 1997-2004. Millioner kroner. Løpende priser
  1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003* 2004*
Løpende helseutgifter. Mill. kr 88 373 98 021  106 766  116 232  125 488  140 501  149 255  155 853
HC R.1 Investeringer til helseformål. Mill. kr 5 635 7 480 8 945 8 496 9 778 9 528 11 564 12 042
Totale helseutgifter. Mill. kr 94 008  105 500  115 711  124 728  135 266  150 029  160 819  167 894
                 
Totale helseutgifter i løpende kroner i prosent av BNP 8,5 9,3 9,4 8,5 8,9 9,9 10,3 9,9
Totale helseutgifter i løpende kroner i prosent av BNP Fastlands-Norge 10,4 10,8 11,2 11,3 11,6 12,4 12,9 12,8
Totale helseutgifter i løpende kroner per innbygger 21 340 23 807 25 933 27 773 29 968 33 059 35 230 36 563
Totale helseutgifter i faste 2000-priser per innbygger 24 606 25 781 27 233 27 773 28 564 30 722 31 072 31 236

Målt i faste priser økte helseutgiftene gjennomsnittlig med drøyt 4 prosent årlig. Særlig var det sterk vekst i investeringene, som regnet i faste priser hadde en vekst på drøyt 9 prosent i snitt over perioden. Investeringsveksten må ses i sammenheng med flere offentlige handlingsplaner knyttet til helse (for eksempel handlingsplan for eldreomsorg) og bygging av et nytt Rikshospital. Av de øvrige utgiftene var det utgifter til dagbehandling ved sykehusene, hjemmesykepleie og legemidler og annet medisinsk utstyr som hadde den sterkeste veksten målt i faste priser.

Fordelingen av helseutgiftene - hva koster mest?

Helseutgiftene i Norge i 2004 fordelt etter type tjeneste er presentert i figuren "Helseutgifter etter hovedformål. 2004". Som det framgår av figuren er den største utgiftsposten relatert til sykehustjenester, som utgjorde nesten 30 prosent av de samlede helseutgiftene i 2004. Av de øvrige postene dominerer utgifter til legetjenester, tannleger med videre, sykehjemstjenester samt medisiner og medisinsk utstyr. For nærmere omtale av hva som ligger i de ulike formålene, se Om statistikken .

Helseutgifter etter type tjeneste. 2004. Prosent

Teksttabellen "Helseutgifter etter hovedformål. 1997 og 2004. Prosent" viser utgiftstallene etter hovedformål i 1997 og 2004 i prosent av totale helseutgifter. Tabellen viser at det har vært relativt små endringer i sammensetningen av utgiftene til helse i den aktuelle perioden.

Helseutgifter etter hovedformål. 1997 og 2004.
Prosent
  1997 2004
Totale helseutgifter, HC 1:7 + R:1  100,0  100,0
HC 1.1 Sykehustjenester - heldøgnsopphold 26,8 25,3
HC 1.2 Sykehustjenester - dagopphold 2,3 3,4
HC 1.3-1.4 Legetjenester mv. 20,1 17,7
HC 2.1 Rehabilitering - heldøgnsopphold 1,5 1,4
HC 3.1 Sykehjemstjenester - heldøgnsopphold 14,7 15,2
HC 3.3 Hjemmesykepleie mv 6,1 7,5
HC 4.1 Røntgen- og laboratorietjenester 3,5 3,3
HC 4.3 Ambulanse- og pasienttransport 2,4 2,3
HC 5 Medisiner og medisinsk utstyr og hjelpemidler 14,0 13,9
HC 6-7 Forebyggende arbeid og helseadministrasjon 2,7 2,8
R:1 Investeringer til helseformål 6,0 7,2

For sykehustjenester var det en overgang fra heldøgnsopphold til dagopphold. Sykehustjenester utgjør samlet sett rundt 29 prosent av helseutgiftene gjennom hele perioden, mens utgiftene til dagpasienter har hatt en økende andel fra 2,5 prosent i 1997 til 3,4 prosent i 2004. Tallene viser ellers at utgiftene til sykehjemstjenester hadde en svakere vekst fra 1997 til 2004 enn utgiftene til hjemmesykepleie.

Legetjenester mv. inkluderer polikliniske konsultasjoner ved sykehusene samt tannlege-, allmennlege- og fysioterapeuttjenester. Nedgangen i andeler for denne gruppen skyldes i hovedsak at tannlegetjenestene viste en mer moderat utvikling enn de øvrige utgiftsgruppene.

Helseutgifter etter finansieringskilde. 2004. Prosent

Hvem betaler regningen?

Figuren "Helseutgifter etter finansieringskilde. 2004. Prosent" viser fordelingen mellom offentlige og private finansieringskilder i 2004. Offentlige kilder omfatter statlig forvaltning, fylkeskommunene, kommunen og folketrygden, mens private finansieringskilder hovedsakelig omfatter husholdningenes egenbetalinger.

For husholdningene er det tannlegetjenester og medisiner som er den største utgiftsposten i hele perioden, mens for det offentlige er det sykehustjenestene som koster mest. Samlet sett ble 84 prosent av helseutgiftene finansiert med offentlige midler i 2004. Tilsvarende andel i 1997 var 81 prosent. Tallene viser at vridningen i hovedsak skyldes at husholdningene relativt sett finansierer en mindre del av utgiftene til lege- og tannlegetjenester, sykehjemstjenester og medisiner i 2004 enn i 1997.


Utgiftene til helseformål omfatter alle utgifter, både private og offentlige, som går til forbruk eller investeringer i helsetjenester mv. Utgiftene kan finansieres både av offentlige og private kilder, inklusive husholdningene. Som helseutgifter regnes eksempelvis husholdningenes kjøp av briller og ortopedisk utstyr, legemidler, tannhelsetjenester, legetjenester, forbruk av fysioterapi og andre helsetjenester, folketrygdens refusjoner i forbindelse med bruk av helsetjenester samt det offentliges utgifter (netto) til drift av sykehus og primærhelsetjenesten mv. Også offentlige utgifter til helseforebyggende tiltak og administrasjon av helsetjenester er inkludert. Likeledes inkluderes utgifter til drift av private sykehus mv. utover det som dekkes over offentlige budsjetter.

Helseutgiftene omfatter også deler av utgiftene til pleie- og omsorgsformål. Ifølge de internasjonale retningslinjene skal dette gjelde den delen av pleie- og omsorgsutgiftene som kan spesifiseres som helserelaterte. Det betyr at omsorgstjenester som for eksempel praktisk bistand til eldre og funksjonshemmede ikke regnes som helseutgifter. Tilsvarende skal helseutgifter som er en del av rusmiddelomsorgen regnes med.

De viktigste kildene for å beregne helseutgiftene er offentlige regnskaper, regnskap fra offentlige helseforetak og fra private sykehus. Utgiftene er definert i henhold til internasjonale retningslinjer gitt i "A System of Health Accounts" (OECD 2000).

Tabeller: