10269_not-searchable
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/helsesat/arkiv
10269
176 milliarder til helse i 2005
statistikk
2006-05-30T10:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer;Helse
no
helsesat, Helseregnskap, helseutgifter, helsetjenester (for eksempel legetjenester, rehabilitering, sykehjemstjenester), finansieringskilder (for eksempel bedrifter, folketrygden, egenandel), satellittregnskap, sykehustjenester, egenandelerHelsetjenester, Nasjonalregnskap, Helse, Nasjonalregnskap og konjunkturer
false

Helseregnskap, 1997-2005

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

176 milliarder til helse i 2005

176 milliarder kroner, eller drøye 9 prosent av BNP, ble brukt til helseformål i 2005. Av hver helsekrone blir 84 øre betalt av det offentlige. Sett i forhold til totale offentlige utgifter har andelen som går til helse økt fra nesten 16 prosent i 1997 til drøye 19 prosent i 2005.

Helseregnskapet publiserer nå endelige tall for 2003, og foreløpige tall for 2004 og 2005. Tallene viser at det i 2005 ble brukt nesten 176 milliarder på helse. Det tilsvarer en gjennomsnittelig utgift per innbygger på nesten 38 000 kroner, nesten 17 000 kroner mer enn i 1997. Målt i faste 2000-priser gir dette en gjennomsnittlig årlig vekst på 3,5 prosent. Utgifter til dagbehandlinger, hjemmesykepleie og medisiner øker mest.

Helseutgifter, nøkkeltall. 1997-2005
  1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004* 2005*
Totale helseutgifter. Mill. kr 94 008  105 500  115 711  124 728  135 266  150 029  159 572  167 259  175 579
HC R.1 Investeringer til helseformål. Mill. kr 5 635 7 480 8 945 8 496 9 778 9 528 10 262 10 978 10 807
Løpende helseutgifter. Miil. kr 88 373 98 021  106 766  116 232  125 488  140 501  149 310  156 281  164 772
                   
Totale helseutgifter i løpende kroner i prosent av BNP 8,5 9,3 9,4 8,5 8,9 9,9 10,1 9,7 9,2
Totale helseutgifter i løpende kroner i prosent av BNP Fastlands-Norge 10,4 10,8 11,2 11,3 11,6 12,4 12,7 12,6 12,4
Totale helseutgifter i løpende kroner per innbygger 21 340 23 807 25 933 27 773 29 968 33 059 34 957 36 425 37 977
Totale helseutgifter i faste 2000-priser per innbygger 24 606 25 781 27 233 27 773 28 564 30 694 31 530 32 000 32 611

Sett i forhold til økonomien for øvrig viser tallene for perioden 1997-2005 at helseutgiftene utgjør mellom 8,5 og 10,1 prosent av BNP. Svingningene skyldes først og fremst at BNP viser større variasjon i utviklingen enn utgiftene til helse, noe som hovedsakelig skyldes svingninger i oljeprisen. Ser man helseandelen i forhold til BNP Fastlands-Norge gir denne en mer stabil utvikling fra 10,4 i 1997 til 12,4 i 2005. Den noe lavere andelen de siste årene skyldes en litt svakere økning i helseutgiftene fra 2004 til 2005. Det skyldes blant annet en svak nedgang i investeringene til helseformål i kommunene, samt en noe svakere økning i de løpende helseutgiftene.

Hva brukes helsekronene på?

Heldøgnsopphold på sykehus, sykehjemstjenester og medisiner mv. er de største utgiftspostene innen helse. Tallene i helseregnskapet viser små endringer i denne fordelingen.

Helseutgifter etter hovedformål. 2005. Prosent

Helsetjenestene betales hovedsakelig med offentlige midler gjennom staten, folketrygden og kommunene. 83,6 prosent av helseutgiftene ble dekket av offentlige midler i 2005. Denne andelen er høyere enn i 1997, men har vært nokså stabil gjennom de siste fem årene. Andelen av de totale offentlige utgifter som går til helse er økende, fra 15,8 i 1997 til 19,1 i 2005. Det skyldes at de totale helseutgiftene gjennomgående øker mer enn offentlige utgifter for øvrig, samt at andelen som er finansiert over offentlige budsjetter er økende gjennom perioden.

Hvem betaler regningen?

Rundt 40 prosent av helseutgiftene dekkes av statlig forvaltning. Den største statlige utgiftsposten er medisinsk behandling på sykehus, heldøgnsopphold og dagbehandlinger, som utgjør om lag to tredjedeler av statens utgifter. Andelen som brukes på innlagte pasienter har vært synkende gjennom perioden, mens utgifter til behandling av dagpasienter har økt. Fra 1997 til 2005 er utgifter til dagbehandlinger nesten fordoblet målt i faste priser. Av øvrige statlige helseutgifter er røntgen- og laboratorietjenester og polikliniske konsultasjoner hos spesialister de mest sentrale. Disse tjenestene produseres hovedsakelig ved sykehusene, men økningen i produksjonen ved røntgeninstitutter og laboratorier øker mer enn produksjonen ved sykehusene.

Totale helseutgifter etter finansieringskilde, 2003. Prosent

Etter at staten gjennom de regionale helseforetakene overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten 1.1.2002, er kommunenes og fylkeskommunenes helseutgifter hovedsakelig knyttet til finansiering av sykehjemstjenester og hjemmesykepleie. Disse tjenestene utgjorde i 2003 nesten tre fjerdedeler av de kommunale utgiftene til helse. Mellom 1997 og 2005 økte utgiftene til hjemmesykepleie langt sterkere enn de øvrige utgiftene, med en gjennomsnittlig årlig vekst i faste priser på 8,5 prosent. Tilsvarende vekst i sykehjemstjenester var 5,2 prosent.

Av de øvrige kommunale utgiftene til helse er finansiering av legetjenester mv. den største posten. Disse tjenestene finansieres med tilskudd fra kommunene, refusjoner fra folketrygden og egenbetalinger fra pasienter. Den kommunale andelen av finansieringen har vært relativt stabil gjennom perioden, og utgjorde nesten 13 prosent av kommunenes helseutgifter i 2003.

Siden 1997 har samlede utgifter til medisiner mv. til pasienter utenfor institusjon økt gjennomsnittlig med drøye 7 prosent årlig målt i faste priser, med en noe svakere vekst det siste året. Den offentlige delen er finansiert gjennom folketrygden, hovedsakelig gjennom blåreseptordningen, men også gjennom refusjoner av egenandeler for brukere som når frikortgrensen. Folketrygden finansierer rundt 60 prosent av medisinbruket, og denne andelen er noe høyere i 2005 enn i 1997.

Private finansieringskilder omfatter hovedsakelig husholdningenes egenbetalinger. Utgiftene som dekkes gjennom egenbetalinger er først og fremst tannlegeutgifter, medisiner samt egenbetalinger på sykehjem og for legetjenester.

Løpende helseutgifter etter tilbyder, 1997 og 2003. Prosent
  1997 2003
Løpende helseutgifter. Mill. kr (Sum HP.1-9 og subsidier) 88 369  149 312
HP.1.1 Somatiske sykehus 30,6 28,9
HP.1.2 Institusjoner innen psykisk helsevern og rusbehandling 6,9 7,7
HP.1.3 Spesialsykehus 1,7 1,4
HP.2.1 Sykehjem 16,5 17,5
HP.3.1 Legekontor 8,9 8,9
HP.3.2 Tannlegekontor 6,3 5,0
HP.3.3 Fysioterapeuter, kiropraktorer og paramedisinsk personell 1,6 1,7
HP.3.4 Helsestasjon 1,0 0,9
HP.3.5 Røntgeninstitutt og laboratorier 0,5 0,6
HP.3.6 Produsenter av hjemmebasterte helsetjenester 6,5 8,6
HP.3.9 Ambulanse- og andre helsetjenester 1,3 0,5
HP.4 Produksjon og salg av medisinske varer til husholdningene 14,4 14,4
HP.5 Administrasjon av offentlige helseprogrammer 2 2
HP.7.9 Andre sekundære helseprodusenter 1,7 1,7
HP.9 Resten av verden 0,1 0,3
Subsidier til helseformål 0,3 0,2

Hvem tilbyr helsetjenestene?

I hovedtrekk er strukturen i 1997 og 2003 svært lik. Nesten 30 prosent av helseutgiftene går til å finansiere tjenester produsert i somatiske sykehus. Deretter følger sykehjem med rundt 17 prosent av helsetjenester gjennom perioden. Tannlegene har en lavere andel av helseutgiftene i 2003 enn i 1997, som betyr at denne har økt noe svakere enn tjenestene fra de øvrige produsentene.

Røntgeninstitutter og laboratorier, institusjoner innen psykisk helsevern, sykehjem og produsenter av hjemmebaserte tjenester har hatt en noe kraftigere vekst enn de øvrige produsentene av helsetjenester.

Rusomsorg og helse

Når det gjelder rusomsorgen inkluderer helseregnskapet bare den delen som før rusreformen lå innunder spesialisthelsetjenesten. I forbindelse med etablering av endelige tall for 2004 vil det bli drøftet i hvilken utstrekning den spesialiserte tverrfaglige rusbehandlingen som de regionale helseforetakene (RHF) overtok ansvaret for 1. januar 2004, skal inkluderes i helseregnskapet. Kostnadene til drift av dette nye ansvarsområdet var på nesten 1,8 milliarder i 2004.

Norge sammenlignet med andre land

Sammenlignet med andre land med tilsvarende helseregnskap viser at Norge har relativt høye helseutgifter både per innbygger og som andel av BNP. Norge er også, sammen med de øvrige nordiske land og Japan, blant de landene som har høyest andel av offentlig finansiering av helsetjenester. Det siste sammenlignbare året i OECD er tall for 2002. Tallene for 2003 vil bli publisert på nettsidene til OECD i juni: http://www.oecd.org/home/0,2987,en_2649_201185_1_1_1_1_1,00.html .

Det er hovedsakelig høyere utgifter til sykehjemstjenester og hjemmesykepleie som skiller Norge fra en rekke andre land. Det er som nevnt i tekstboksen en pågående diskusjon innefor OECD rundt hva som skal inkluderes i helseregnskapet, og hva som skal holdes utenfor. OECD utarbeider nå nye retningslinjer for å sikre en enhetlig rapportering innenfor denne gruppen tjenester. De nye retningslinjene vil trolig bli implementert i løpet av 2006. Per i dag er helseregnskapet i Norge i tråd med disse retningslinjene, men innarbeidingen vil kunne medføre endringer i nivået for enkelte land.

Utgiftene til helseformål omfatter alle utgifter, både private og offentlige, som går til forbruk eller investeringer i helsetjenester mv. Utgiftene kan finansieres både av offentlige og private kilder, inklusive husholdningene. Som helseutgifter regnes eksempelvis husholdningenes kjøp av briller og ortopedisk utstyr, legemidler, tannhelsetjenester, legetjenester, forbruk av fysioterapi og andre helsetjenester, folketrygdens refusjoner i forbindelse med bruk av helsetjenester samt det offentliges utgifter (netto) til drift av sykehus og primærhelsetjenesten mv. Også offentlige utgifter til helseforebyggende tiltak og administrasjon av helsetjenester er inkludert. Likeledes inkluderes utgifter til drift av private sykehus mv. utover det som dekkes over offentlige budsjetter.

Helseutgiftene omfatter også deler av utgiftene til pleie- og omsorgsformål. Ifølge de internasjonale retningslinjene skal dette gjelde den delen av pleie- og omsorgsutgiftene som kan spesifiseres som helserelaterte. Det betyr at omsorgstjenester som for eksempel praktisk bistand til eldre og funksjonshemmede ikke regnes som helseutgifter. Tilsvarende skal helseutgifter som er en del av rusmiddelomsorgen regnes med.

De viktigste kildene for å beregne helseutgiftene er offentlige regnskaper, regnskap fra offentlige helseforetak og fra private sykehus. Utgiftene er definert i henhold til internasjonale retningslinjer gitt i "A System of Health Accounts" (OECD 2000).

Tabeller: