10273_not-searchable
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/helsesat/arkiv
10273
Jevn økning i helseutgiftene
statistikk
2009-04-01T10:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer;Helse
no
helsesat, Helseregnskap, helseutgifter, helsetjenester (for eksempel legetjenester, rehabilitering, sykehjemstjenester), finansieringskilder (for eksempel bedrifter, folketrygden, egenandel), satellittregnskap, sykehustjenester, egenandelerHelsetjenester, Nasjonalregnskap, Helse, Nasjonalregnskap og konjunkturer
false

Helseregnskap, 1997-2008

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Jevn økning i helseutgiftene

Norge er blant de land i verden som bruker mest ressurser på helse per innbygger. Helseutgiftene har økt jevnt de siste årene, mens andelen av Fastlands-Norges BNP som blir brukt på helse, har vært relativt stabil siden 2003. Offentlige utgifter til helse øker noe mer enn private.

I 2008 var helseutgiftene regnet per person på 45 500 kroner. Til tross for at helseutgiftene per innbygger er nesten doblet på ti år, har andelen av BNP for Fastlands-Norge som brukes på helse, vært forholdsvis stabil. Andelen økte jevnt fram til 2003 og har deretter avtatt fra 12,5 til 11,8 prosent. Helseutgiftene regnet som andel av totalt BNP har variert noe mer. Denne prosentandelen var på det høyeste i 2003, da økonomien nådde konjunkturbunnen, og var i 2008 på 8,6 prosent.

Helseutgifter, nøkkeltall. 1999-2008
  1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007* 2008*
Totale helseutgifter. Mill. kr  115 711  124 728  135 266  150 029  159 572  168 237  176 984  186 761  202 928  217 162
                     
Totale helseutgifter i løpende kroner i prosent av BNP 9,3 8,4 8,8 9,8 10,0 9,7 9,1 8,6 8,9 8,6
Totale helseutgifter i løpende kroner i prosent av BNP Fastlands-Norge 11,1 11,2 11,5 12,3 12,5 12,4 12,2 11,8 11,8 11,8
Totale helseutgifter i løpende kroner per innbygger 25 933 27 773 29 968 33 059 34 957 36 638 38 281 40 072 43 092 45 544

Totale helseutgifter i prosent av BNP for utvalgte OECD-land i 2006

USA bruker mest, Tyrkia minst

Det er stor forskjell mellom land når det gjelder hvor stor andel av BNP som brukes på helse. I 2006, som er siste publiserte årgang fra OECD, varierte denne mellom 5,7 prosent (Tyrkia) og 15,3 prosent (USA). BNP-andelen sier noe om hvor stor del av samlet verdiskaping som prioriteres til helse, og er et relativt tall. Det betyr at land som Norge - med høyt BNP per innbygger - kan ha en relativt lav BNP-andel brukt til helse, men likevel ha relativt høye helseutgifter per innbygger. Tall fra OECD for 2006 viste at helseutgiftene i Norge lå nesten 60 prosent over gjennomsnittet, mens andelen av BNP var noe under OECD-gjennomsnittet.

Helseutgiftene vokser raskere enn BNP

Ser man bort fra prisstigningen, viser tallene en økning i de totale helseutgiftene på nesten 40 prosent de siste ti årene. Det tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på 3,4 prosent. Dette er godt over den gjennomsnittlige veksten i BNP på 2,4 prosent, og også høyere enn veksten i BNP for Fastlands-Norge som var drøye 3,2 prosent i samme periode. Helseutgiftene økte gjennomgående noe sterkere i første del av perioden enn i siste.

Det offentlige dekker mer enn tre fjerdedeler av de norske helseutgiftene

Sammenlignet med andre land blir en relativ stor andel av de norske helseutgiftene finansiert over offentlige budsjetter. Denne andelen har økt og de siste årene har drøye 84 prosent av helseutgiftene vært finansiert med offentlige midler. OECD-gjennomsnittet for offentlig finansieringsandel i 2006 var 73 prosent, og med stor variasjon mellom landene. Med unntak av USA og Mexico med rundt 45 prosent offentlig finansiering, er helsetjenestene i OECD-landene hovedsakelig finansiert med offentlige midler.

Løpende helseutgifter etter type tjeneste (HC). 2006

Totale helseutgifter etter type tjeneste og finansieringskilde. 2008
  Totale helseutgifter Privat finansiert. Prosent Offentlig finansiert
Totale helseutgifter  217 162 15,8 84,2
HC.1 Medisinsk behandling  101 576 14,7 85,3
HC.1.1, 1.2 Sykehustjenester - heldøgnsopphold og dagopphold 61 654 0,4 99,6
HC.1.3-1.4 Legetjenester mv. 39 922 36,9 63,1
HC.2 Rehabilitering 3 112 6,3 93,7
HC.3 Sykehjemstjenester og hjemmesykepleie mv. 55 388 10,4 89,6
HC.4 Røntgen- og laboratorietjenester, ambulanse og pasienttransport 13 230 5,8 94,2
HC.5 Medisiner og medisinsk utstyr og hjelpemidler 25 338 43,8 56,3
HC.6 Forebygging og helsefremmende arbeid 4 207 11,5 88,5
HC.7 Helseadministrasjon og helseforsikring 1 723 ...  100,0
Løpende helseutgifter  204 574 16,3 83,7
HC R.1 Investeringer til helseformål 12 588 8,3 91,7

Vi betaler tannlegen og egenandeler

Offentlige utgifter til helse dekkes av staten gjennom helseforetakene og over folketrygden, samt av kommunene. De fem siste årene har offentlige helseutgifter utgjort nesten 20 prosent av totale offentlige utgifter. Offentlige midler finansierer de aller fleste helsetjenestene, men andelen varier mellom de ulike tjenesteområdene. Private utgifter dekker i hovedsak tannhelse og egenandeler til allmennleger, spesialister, medisinkjøp mv.

Samlet sett har fordelingen av utgiftene etter type tjeneste vært relativt stabil over tid. Den største endringen er at andelen til langtidspleie og pasienttransport har økt. Norske utgifter fordeler seg i stor grad som i andre OECD-land. Den største forskjellen er at utgifter til langtidspleie, sykehjemstjenester og hjemmesykepleie mv. utgjør en større andel av totale utgifter i Norge enn i de øvrige OECD-landene. Det kan skyldes reelle forskjeller, men kan også ha sammenheng med ulik tolkning av retningslinjer i avgrensingen mellom helse- og omsorgstjenester. Dette er mye diskutert i forbindelse med den pågående revisjon av OECD-manualen for føring av helseregnskap, og grensedragningene er ikke entydige (se tekstboks).

Helseutgiftene

Utgiftene til helseformål omfatter alle utgifter, både private og offentlige, som går til forbruk eller investeringer i helsetjenester mv. Utgiftene kan finansieres både av offentlige og private kilder, inklusive husholdningene. Som helseutgifter regnes eksempelvis husholdningenes kjøp av briller og ortopedisk utstyr, legemidler, tannhelsetjenester, legetjenester, forbruk av fysioterapi og andre helsetjenester, folketrygdens refusjoner i forbindelse med bruk av helsetjenester samt det offentliges utgifter (netto) til drift av sykehus og primærhelsetjenesten mv. Også offentlige utgifter til helseforebyggende tiltak og administrasjon av helsetjenester er inkludert. Likeledes inkluderes utgifter til drift av private sykehus mv. utover det som dekkes over offentlige budsjetter.

Helseutgiftene omfatter også deler av utgiftene til pleie- og omsorgsformål. Ifølge de internasjonale retningslinjene skal dette gjelde den delen av pleie- og omsorgsutgiftene som kan spesifiseres som helserelaterte. Det betyr at omsorgstjenester som for eksempel praktisk bistand til eldre og funksjonshemmede ikke regnes som helseutgifter. Tilsvarende skal helseutgifter som er en del av rusmiddelomsorgen regnes med.

De viktigste kildene for å beregne helseutgiftene er offentlige regnskaper, regnskap fra offentlige helseforetak og fra private sykehus. Utgiftene er definert i henhold til internasjonale retningslinjer gitt i "A System of Health Accounts" (OECD 2000).

Tabeller: