Årlig inntekts- og kapitalregnskap, nasjonalregnskap, 2003-2004

Statistisk sentralbyrå har revidert nasjonalregnskapstall for 2003 og 2004. I revisjonen for 2003 er endelig årlig realregnskap innarbeidet, og det er i hovedsak endringer herfra som gjenspeiles i det institusjonelle sektorregnskapet. I revisjonen for 2004 er det innarbeidet enkelte nye kilder, samt nytt foreløpig årlig realregnskap.

De reviderte tallene for 2003 viser en moderat vekst i bruttonasjonalinntekt (BNI) og disponibel inntekt for Norge, mens veksten i 2004 er den sterkeste siden 2000. Veksten i 2000 og 2004 må sees i sammenheng med sterk prisoppgang på mange eksportprodukter, og da spesielt sterk prisoppgang på petroleumsprodukter. Veksten i løpende tall speiler seg også i realveksten. Etter den kraftige veksten i 2000, falt realveksten i BNI og disponibel inntekt til et lavt nivå de påfølgende tre årene, før den tok seg opp til 7,3 prosent i 2004.

Det er en sterk sammenheng mellom vekst i driftsresultatet for ikke-finansielle foretak og endringer i råoljeprisen. I 2000 og 2004 var veksten i oljeprisen svært sterk, noe som også gjenspeiles i sektorens driftsresultat. Sparing i sektoren falt derimot kraftig i 2004, noe som blant annet følger av rekordhøye aksjeutbytter og økte skattekostnader

Høy sparing i husholdningene

Husholdningenes sparerate har vært høy de siste tre årene, og er for 2004 anslått til 10,1 prosent. De store svingningene i inntektsveksten de siste årene skyldes i all hovedsak både store positive og negative vekstbidrag fra mottatt aksjeutbytte. Størrelsen på utbetalt aksjeutbytte er trolig påvirket av skattemessige tilpasninger gjennom foretak der husholdningene eier aksjemajoriteten. Forskjellen mellom disponibel inntekt og disponibel inntekt eksklusive mottatt aksjeutbytte illustrerer betydningen mottatt aksjeutbytte har hatt for husholdningenes disponible inntekt de siste årene.

Nærmere om revisjonene for husholdninger og ideelle organisasjoner

Hovedbildet er ikke endret siden forrige publisering. For husholdningssektoren er sparingen revidert ned i 2003, mens revisjonene i 2004 er mindre. Revisjonene i husholdningssektoren i 2003 skyldes særlig at lønnsinntektene er nedjustert. Husholdningenes formuesinntekter og formuesutgifter er revidert opp i både 2003 og 2004, men formuesinntektene er oppjustert mer enn formuesutgiftene. Dette fører til at nettoformuesinntekter er revidert opp og motvirker noe av effekten fra lavere lønnsinntekter i 2003. Endringene av formuesinntekter og -utgifter kommer i all hovedsak av at både renteinntekter og -utgifter er oppjustert. Revisjonen i 2003 fører til at nivået i 2004 også blir revidert opp, siden foreløpige tall blir beregnet med indikatorer der det endelige året ligger til grunn for framskrivingene.

Både i 2003 og 2004 har konsumet i husholdninger og ideelle organisasjoner blitt justert opp. I 2004 er revisjonen på nesten 5 milliarder kroner. Det er i hovedsak varekonsumet som har blitt endret. Nettoanskaffelse av ikke-finansiell kapital har også blitt revidert opp i både 2003 og 2004. Det er særlig boliginvesteringene som har blitt justert opp. Revisjonene av inntekts- og utgiftskomponentene førte til at nettofinansinvesteringene ble nedjustert både i 2003 og 2004.

Tabeller

Tabeller til publiseringen