Nasjonalregnskap, inntekts- og kapitalregnskapet, 1. kvartal 2006

Foreløpige tall fra nasjonalregnskapet viser at husholdningenes formuesutgifter vokste med 1,8 milliarder kroner, eller 13,6 prosent fra 1. kvartal 2005 til 1. kvartal 2006. Høy vekst i gjeldsbeholdningen samt en noe høyere rente ligger bak utviklingen. Samtidig viser formuesinntektene et kraftig fall på 13,6 milliarder kroner som hovedsakelig skyldes lavere utbetalte aksjeutbytter. Lønnsinntektene var nesten 15 milliarder kroner høyere og bidro dermed til å holde disponibel inntekt oppe.

Aksjeutbytte påvirker kvartalsmønsteret til disponibel inntekt og sparing

Utviklingen i husholdningenes inntekter har de siste årene vært sterkt preget av høye utbetalinger av aksjeutbytte. Det er grunn til å tro at mye av økningen i disse inntektene har vært skattemessig motivert. I 2006 vil inntekter fra aksjeutbytte som overstiger avkastingen av en risikofri kapitalplassering, bli skattlagt som alminnelig inntekt. Aksjeutbytte som er tatt ut før 2006, har vært skjermet fra denne skatten. De siste årene har de høye aksjeutbyttene også blitt fulgt av høy sparing og høye finansinvesteringer. Det er dermed grunnlag for å si at mye av inntektene fra aksjeutbytte reinvesteres i næringsvirksomhet og i mindre grad blir benyttet til økt privat forbruk.

Når nasjonalregnskapet beregner hvordan fordelingen av aksjeutbytte er gjennom året, legger vi til grunn at mesteparten av aksjeutbyttet utbetales i 2. kvartal. Med de høye aksjeutbyttene vi har observert de siste årene, vil det bety at inntektsutviklingen gjennom året blir preget av dette, med kraftig vekst i disponibel inntekt fra 1. til 2. kvartal.

Vekst i disponibel inntekt eksklusive mottatt aksjeutbytte

Siden utviklingen i inntektene er så preget av de høye aksjeutbyttene, publiserer nasjonalregnskapet også en serie som viser disponibel inntekt eksklusive aksjeutbytte. Denne serien viser et mye jevnere forløp gjennom året.

Fra 1. kvartal 2005 til 1. kvartal 2006 økte disponibel inntekt eksklusive mottatt aksjeutbytte med i overkant av 13 milliarder kroner eller 7,6 prosent.

Revisjoner

Nasjonalregnskapet har beregnet nye foreløpige årstall for 2004 og 2005. Revisjonene er innarbeidet i det kvartalsvise institusjonelle regnskapet slik at sum fire kvartaler for 2004 og 2005 stemmer med de nye årstallene. Noen mindre avvik kan forekomme grunnet avrundinger.

Tabeller

Tabeller til publiseringen