Årlig inntekts- og kapitalregnskap, nasjonalregnskap, 2005-2006

Endelige tall for 2005 viser at nasjonalinntekten for Norge var på 1 711 milliarder kroner. Dette er en revisjon på 15 milliarder kroner i forhold foreløpig regnskap for 2005, og skyldes hovedsakelig at Norge fikk et høyere bidrag fra formuesinntektene fra utlandet enn det som overføres til utlandet enn tidligere antatt. Disponibel inntekt for Norge i 2005 var på 1 694 milliarder, en økning på 16 milliarder kroner sammenlignet med foreløpig regnskap. Konsumet er revidert opp i de endelige tallene, og medfører at sparingen for Norge endte på 481 milliarder kroner. Det er 44 prosent mer enn i 2004.

De reviderte foreløpige tallene for 2006 viser en vekst i nasjonalinntekten på 11 prosent fra 2005 og utgjorde 1 881 milliarder kroner. Dette er en oppjustering på 4 milliarder i forhold til tidligere publiserte tall. Sparingen i 2006 er foreløpig beregnet til 572 milliarder kroner, som er 13 milliarder over tidligere publiserte tall.

Disponibel realinntekt økte med 11 prosent fra 2004 til 2005 og ytterligere 7 prosent i 2006.

Lav sparing i husholdingene i 2006

Husholdningenes disponible inntekter er revidert opp med 18 milliarder kroner for 2005, både som følge av oppjusterte lønnsinntekter, driftsinntekter og formuesinntekter. Samtidig er formuesutgiftene noe nedjustert. Som følge av dette ble spareraten, det vil si sparing, regnet som andel av disponibel inntekt i husholdingene, på 10,3 prosent i 2005, noe som er en vekst i forhold til de tidligere publiserte tallene på 8,6 prosent. Foreløpige tall for 2006 viser derimot en sterk nedgang i spareraten sammenlignet med 2005, og den er beregnet til 0,1 prosent. Nedgangen skyldes hovedsakelig mottatt aksjeutbytte som i 2006 er redusert med 92 milliarder fra året før. De lave aksjeutbyttene i 2006 skyldes skattemessige tilpasninger. Utbytte som overstiger avkastingen av risikofri kapitalplassering, ble fra 1. januar 2006 skattelagt på lik linje med alminnelig inntekt.

Sparingen i 2006 ble også påvirket av renteutgiftene som økte med 10 milliarder kroner fra året før, mens renteinntektene bare økte med 6 milliarder kroner. Bak denne utviklingen ligger økt beholding av rentebærende gjeld og gjentatte rentehevinger. Mer detaljer om husholdingenes inntekter og utgifter, se www.ssb.no/emner/09/01/knri .

Økt sparing i offentlig forvalting

Det er bare mindre revisjoner i de endelige 2005-tallene for sparing i offentlig forvalting. Sparingen ble på 312 milliarder kroner og utgjorde 65 prosent av total sparing i Norge. Sparingen i 2006 er anslått til 420 milliarder, som tilsvarer vel 73 prosent av samlet sparing. Denne økningen henger sammen med veksten i norsk økonomi som førte til sterk økning i skatteinngangen, både fra petroleumsvirksomheten og fra lønns- og formuesinntekter ellers. Også formuesinntektene og produktskattene inklusive merverdiavgiften gikk kraftig opp, til sammen over 80 milliarder kroner fra året før. Sysselsettingsveksten medførte også at statens utgifter til dagpenger og stønader ellers ble redusert fra 2005 til 2006, mens alderspensjoner, uførepensjoner og sykepenger hadde en moderat økning. Mer om BNP-veksten, se http://www.ssb.no/emner/09/01/knr .

Vekst i nettofinansinvesteringer for foretakene

2005-tallene viser at sparingen i foretaksektoren var på 74 milliarder kroner. Dette er en svak oppjustering i forhold til de foreløpige tallene publisert i juni 2007. Foretaksektoren økte sparingen med 76 milliarder kroner fra 2005 til 2006. Dette slo ut i positive nettofinansinvesteringer i 2006 på 32 milliarder mot negative nettofinansinvesteringer på 22 milliarder i 2005.

Revisjoner

Tall tilbake til 1978 er revidert med nye beregninger i henhold til hovedrevisjonen, les mer her .

Tabeller

Tabeller til publiseringen