10195_not-searchable
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/knri/arkiv
10195
Økning i disponibel realinntekt
statistikk
2010-02-18T10:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer
no
knri, Nasjonalregnskap, inntekts- og kapitalregnskapet, husholdninger, ideelle organisasjoner, disponibel inntekt, disponibel realinntekt, sparerate, inntekter, utgifter, sparing, FISIM, nettofinansinvestering, aksjeutbytteNasjonalregnskap, Nasjonalregnskap og konjunkturer
false

Nasjonalregnskap, inntekts- og kapitalregnskapet4. kvartal 2009

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Økning i disponibel realinntekt

Sesongjusterte tall viser at husholdningenes disponible realinntekt økte med 3,7 prosent fra 3. til 4. kvartal i 2009. For 2009 sett under ett var den disponible realinntekten 4,8 prosent høyere enn året før.

Disponibel realinntekt. 1. kvartal 2002-4. kvartal 2009. 2007=100

Nominelt økte den disponible inntekten med 7,4 prosent fra 2008 til 2009. Den økte jevnt i løpet av 2009, og fra 3. til 4. kvartal gikk den opp med 3,7 prosent. Lønnsinntektene, som er husholdningenes viktigste inntektskilde, økte moderat gjennom 2009. Reallønnen, det vil si lønnsinntekter korrigert for prisstigning, bidro til å trekke disponibel realinntekt opp 0,5 prosent på årsbasis.

Vekst i arbeidsledighetstrygd og sykepenger

Pensjoner og offentlige stønader økte med 9,4 prosent fra 2008 til 2009. Fra 3. til 4. kvartal 2009 gikk de opp med 1,9 prosent, ifølge sesongjusterte tall. Den sterke veksten i pensjoner og stønader i 2009 var med på å øke disponibel realinntekt med 2 prosentpoeng. Halvparten av bidraget kom fra vekst i arbeidsledighetstrygd og sykepenger.

Lavere rente økte disponibel inntekt

Uroen i finansmarkedene fortsatte i 2009, og rentenivået var nesten halvert i forhold til året før. Foreløpige anslag viser at formuesinntektene, som består av renteinntekter og aksjeutbytte, falt med nærmere 30 prosent fra 2008 til 2009. Formuesutgiftene består i all hovedsak av gjeldsrenter, og de gjentatte rentenedsettelsene i 2009 resulterte i at formuesutgiftene totalt sett ble redusert med om lag 47 milliarder kroner fra året før. Fra 3. til 4. kvartal falt renteutgiftene med over 20 prosent.

Siden husholdningenes renteutgifter er vesentlig høyere enn renteinntektene, bidro lavere rentebelastning, netto, samlet sett til nærmere halvparten av veksten i disponibel realinntekt i 2009.

Om bidrag til vekst i disponibel realinntekt: se tabell 8.1 i «Husholdninger og ideelle organisasjoner. Inntekter og utgifter», Økonomiske analyser 1/2010 , side 112

Økt sparing

De foreløpige tallene viser at sparingen1 i husholdninger var på nærmere 80 milliarder kroner i 2009, mot 34 milliarder kroner i 2008. De sesongjusterte tallene viser at sparingen økte gjennom året. Spareraten for 2009 er anslått til 7,5 prosent, mens den var kun 3,4 prosent i 2008.

Sparerate. Sesongjustert. 1. kvartal 2002-4. kvartal 2009. Prosent

Disponibel inntekt og sparerate for husholdninger og ideelle organisasjoner, vekst fra forrige periode, sesongjustert
 
  Disponibel
inntekt
Disponibel
realinntekt
Sparerate
 
1. kvartal 2007 3,7 2,5 1,5
2. kvartal 2007 0,2 0,2 0,8
3. kvartal 2007 2,4 2,4 2,3
4. kvartal 2007 1,5 1,5 1,3
       
1. kvartal 2008 -0,1 -3,7 -0,9
2. kvartal 2008 5,3 5,3 4,3
3. kvartal 2008 0,3 0,3 4,2
4. kvartal 2008 2,4 2,4 6,1
       
1. kvartal 2009 -0,1 -2,5 5,9
2. kvartal 2009 2,7 2,7 6,7
3. kvartal 2009 2,1 2,1 7,3
4. kvartal 2009 3,7 3,7 9,9
 

Revisjoner

Resultatene fra kvartalsvis institusjonelt sektorregnskap bygger på beregninger der datagrunnlaget er foreløpig. Usikkerheten er størst for det siste kvartalet. Ny informasjon innarbeides fortløpende og vil medføre revisjoner av tidligere publiserte tall. Det kvartalsvise institusjonelle sektorregnskapet avstemmes fortløpende mot kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR). Ved oppdatering av ujusterte serier for de siste kvartalene kan de tilbakegående sesongjusterte seriene endre seg.

1 Sparing i husholdninger er definert som disponibel inntekt fratrukket konsumutgiftene og korrigert for endringene i husholdningenes netto pensjonsfond.

Tabeller

Tabeller til publiseringen