Nasjonalregnskap, inntekts- og kapitalregnskapet, 3. kvartal 2015

Lønnsinntekter er den største inntektsposten for husholdninger, og var ifølge foreløpige og sesongjusterte tall på 369 milliarder kroner i 3. kvartal. Det er en oppgang på 0,7 prosent fra foregående kvartal. Formuesinntekter ble derimot redusert, men i noe mindre grad enn formuesutgifter, og bidro dermed netto til økt disponibel inntekt. Dette ble imidlertid motvirket av nedgang i pensjoner og stønader fra det offentlige, hovedsakelig syke- og fødselspenger, og en økning i skatter på inntekt og formue. Samlet sett utviklet disponibel inntekt for husholdninger og ideelle organisasjoner seg klart svakere i 3. kvartal i år sammenlignet med forutgående kvartaler. For disponibel realinntekt for husholdninger og ideelle organisasjoner er det foreløpig beregnet en nedgang på 1,1 prosent, som betyr en reduksjon på 1,4 prosent per person, når en tar hensyn til befolkningsutviklingen.

Spareraten ligger over tidligere nivåer

Konsumutgifter økte også kun med 0,2 prosent. Det er noe mindre enn disponibel inntekt korrigert for sparing i pensjonsfond, og resulterte i en svak oppgang i sparing for husholdninger og ideelle organisasjoner. Spareraten er for 3. kvartal beregnet til 10,9 prosent, om lag på samme nivå som i 2. kvartal, men 1 til 1,5 prosentpoeng over nivået på spareraten de fire forutgående kvartalene.

Lavere disponibel inntekt for foretak og offentlig forvaltning

Akkumulert over de tre første kvartalene i 2015 var ikke-sesongjustert disponibel inntekt både i foretakssektorene og i offentlig forvaltning klart lavere sammenlignet med de tre første kvartalene i 2014. For sektoren ikke-finansielle foretak gikk imidlertid nettorealinvesteringene ned mer enn disponibel inntekt, slik at behovet for netto opplåning ble redusert sammenlignet med fjoråret, altså reduserte negative nettofinansinvesteringer. I offentlig forvaltning derimot økte utgiftene til både konsum og nettorealinvesteringer i tillegg til at disponibel inntekt gikk ned, og førte til kraftig nedgang i nettofinansinvesteringer.

Med denne publiseringen frigir Statistisk sentralbyrå for første gang kvartalsvise inntektstall for alle institusjonelle sektorer. Det vil si ikke-finansielle foretak, finansielle foretak, offentlig forvaltning, husholdninger, ideelle organisasjoner, og utlandet. Dermed er hele den norske økonomien dekket med kvartalsstatistikk for inntekter, utgifter og sparing. For variable som også inngår i kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) og utenriksregnskapet er tallene identiske med disse. Tidsserier er beregnet og lagt ut i statistikkbanken tilbake til 1. kvartal 2002.

Foreløpig er det kun tallene for husholdninger og ideelle organisasjoner samlet som er justert for sesongvariasjoner. Sesongjusterte tall vil bli publisert for de andre hovedsektorene senere.