Nasjonalregnskap, inntekts- og kapitalregnskapet, 4. kvartal 2015

Lønnsinntekter, som er husholdningenes viktigste inntektskilde, bidro til å trekke opp disponibel inntekt med 2,5 milliarder kroner i 4. kvartal, viser sesongjusterte tall. Samtidig økte inntekter fra pensjoner og stønader fra offentlig forvaltning med nærmere 3,5 milliarder kroner. Det var særlig arbeidsrelaterte stønader som bidro mest til oppgangen. Økte formuesinntekter, sammen med reduserte formuesutgifter bidro også klart til å trekke opp disponibel inntekt.

Foreløpige tall viser at den sesongjusterte disponible inntekten for husholdninger og ideelle organisasjoner var 6,4 milliarder kroner høyere i 4. kvartal 2015 enn kvartalet før. Samlet for året var den disponible inntekten 4,6 prosent høyere enn i 2014. Disponibel realinntekt vokste med 1,5 prosent i 4. kvartal og med 2,3 prosent på årsbasis.

Den sesongjusterte spareraten for husholdninger og ideelle organisasjoner var 9,6 prosent i 4. kvartal, mens gjennomsnittet for 2015 er beregnet til 9,4 prosent.

Disponibel inntekt per innbygger på 253 000 kroner i 2015

Foreløpige tall viser at husholdningenes disponible inntekt for 2015 var 1312 milliarder kroner, noe som utgjør en vekst på 4,5 prosent fra året før. Regnet per innbygger var den disponible inntekten om lag 253 000 kroner, som er rundt 8500 kroner høyere enn året før. Husholdningenes disponible realinntekt økte med 1,3 prosent per innbygger.

For 2015 er sparingen i husholdningene beregnet til 137 milliarder kroner. Regnet per innbygger var sparingen på rundt 26 000 kroner, mot i underkant av 24 000 kroner i 2014.

Lavere sparing for foretak og offentlig forvaltning i 2015

I motsetning til husholdningene gikk sparingen ned i både foretakssektoren og offentlig forvaltning i 2015. Særlig i offentlig forvaltning falt den betraktelig, noe som i hovedsak forklares med kraftig nedgang i petroleumsinntektene. Samlet for landet var sparingen i 2015 på rundt 634 milliarder kroner i 2015, en nedgang fra året før på over 120 milliarder kroner.

For foretakssektoren som helhet gikk nettofinansinvesteringene også ned fra 2014 til 2015. For sektoren ikke-finansielle foretak gikk imidlertid nettorealinvesteringene ned mer enn disponibel inntekt, slik at behovet for netto opplåning ble redusert sammenlignet med fjoråret, altså reduserte negative nettofinansinvesteringer. I offentlig forvaltning var det derimot en økning i realinvesteringene slik at nettofinansinvesteringene gikk ned 96 milliarder kroner fra 2014 til 2015.

Lavere disponibel realinntekt for Norge

Veksten i Norges disponible realinntekt i 2015 var negativ for første gang siden 2009, og det var i all hovedsak en forverring i bytteforholdet overfor utlandet som bidro til det. Nedgangen fra 2014 var på 3,1 prosent, og prisutviklingen på olje og gass bidro med 4,1 prosentpoeng til nedgangen. Endringen i bytteforholdet bidro samlet sett med 5 prosentpoeng av nedgangen. Produksjonsvekst både i petroleumsvirksomheten og på fastlandet bidro derimot til å trekke opp den disponible realinntekten med 1,5 prosentpoeng, mens endringer i rente og stønadsbalansen overfor utlandet trakk opp realinntekten med 0,5 prosentpoeng.

For mer om bidragene til disponibel realinntekt, se tabell 6 under årlig nasjonalregnskap.