Nasjonalregnskap, inntekts- og kapitalregnskapet, 2. kvartal 2016

Lønnsinntekter er den største inntektsposten for husholdninger og var ifølge foreløpige og sesongjusterte tall på 366 milliarder kroner i 2. kvartal, nærmest uendret fra kvartalet før. Økning i formuesinntekter og lavere renteutgifter samt økning i pensjoner og stønader, hovedsakelig arbeidsrelaterte stønader, fra offentlig forvaltning bidro likevel til å trekke opp den disponible inntekten. Det var en sesongjustert oppgang i disponibel inntekt i 2. kvartal 2016 på om lag 3,6 milliarder kroner, eller 1 prosent. Sesongjustert økte konsumutgiftene med 1,4 prosent og sparingen gikk ned med 2 milliarder kroner til 22 milliarder kroner. Den sesongjusterte spareraten endte på 5,8 prosent.

Akkumulert over de to første kvartalene i 2016 var disponibel inntekt i foretakssektoren høyere sammenlignet med de to første kvartalene i 2015. Det var i hovedsak de ikke-finansielle foretakene som bidro positivt, mens finanssektoren hadde en nedgang i disponibel inntekt. Foretakenes bruttoinvesteringer gikk ned og var med på å redusere deres negative nettofinansinvesteringer, som betyr at deres behov for netto opplåning ble redusert sammenlignet med fjoråret.

I offentlig forvaltning derimot økte utgiftene til både konsum og nettorealinvesteringer. I tillegg var inntektene første halvår litt lavere enn samme periode i 2015, slik at nettofinansinvesteringene som normalt har vært høye i statsforvaltningen, har vist en fallende tendens siden 2012.