Årlig nasjonalregnskap, 1995-2013

Nasjonalregnskapet publiseres normalt i tre foreløpige versjoner før endelige tall foreligger etter snaut to år. Utover denne faste revisjonssyklusen er det enkelte ganger nødvendig å revidere nasjonalregnskapets lengre tidsserier. Slike større revisjoner av tallene for flere år kalles hovedrevisjoner. Den forrige hovedrevisjonen ble gjennomført i 2011. Denne publiseringen omfatter nye tall tilbake til 1995, men i februar vil tallseriene tilbake til 1970 legges fram.

Den foreliggende hovedrevisjonen har sitt opphav i nye internasjonale retningslinjer for nasjonalregnskapet. Norge er i kraft av sitt EØS-medlemskap forpliktet til å følge EUs regelverk for nasjonalregnskap. Den siste versjonen ble endelig vedtatt i 2013 og tas nå i bruk av alle EU/EØS-landene. Kapitalisering av kostnader ved forskning og utvikling (FoU), militære anskaffelser av våpen og større utstyr og kostnader ved fjerning av petroleumsinstallasjoner fra norsk sokkel er blant de nye anbefalingene som i størst grad påvirker nivået på BNP. Nasjonalregnskapstallene er også endret av andre årsaker. I noen tilfeller er nye kilder tatt i bruk, og for noen områder er beregningsmetodene forbedret.

Tallene fram til og med 2012 er nå endelige, mens nasjonalregnskapet for 2013 er foreløpig. Tall for de institusjonelle sektorenes sparing og finansiering vil bli publisert 3. desember 2014.

Oppjustering av BNP på nivå

Revisjonene har medført at BNP er justert opp for alle år i perioden 1995-2013. For å illustrere hovedrevisjonens effekt på nivået på BNP uttrykt i løpende kroner sammenligner vi nye og reviderte tall for 2011 med de tidligere publiserte tallene for det året. BNP for 2011 er revidert opp med 1,5 prosent til 2 793 milliarder kroner. Bruttoprodukt for Fastlands-Norge er justert opp 83 milliarder kroner, mens oljevirksomhet og utenriks sjøfart er justert ned 41 milliarder kroner. Disse revisjonene er sterkt påvirket av endret innhold i begrepet Fastlands-Norge som nå omfatter flere tjenesteaktiviteter i tilknytning til oljevirksomheten, aktiviteter som tidligere var holdt utenfor.

Dersom vi ser på revisjonene av anvendelseskomponentene i BNP, finner vi at hovedbildet er en nedjustering av konsumutgifter i både husholdninger, ideelle organisasjoner og offentlig forvaltning, men en oppjustering av bruttoinvesteringer, slik figur 1 viser.

Størrelsen på oppjusteringen av BNP i løpende kroner varierer noe fra år til år. Det skyldes både at definisjonsendringer slår litt ulikt ut fra år til år, og at enkelte andre revisjoner enn definisjonsmessige er gjennomført kun for enkeltår. Som det fremgår av figur 2, utgjør revisjonene i løpende kroner mellom 1,5 og 2,1 prosent av BNP. Revisjonene som andel av BNP vil år for år også bli påvirket av nivået på BNP i løpende kroner, som for Norges del er sterkt påvirket av oljeprisen. I gjennomsnitt for hele perioden fra og med 1995 har oppjusteringen av nivået på BNP målt i løpende kroner vært på 1,8 prosent per år.

Små endringer i BNP-utviklingen

Revisjonene av nasjonalregnskapstallene på nivå har ikke gitt store utslag i beskrivelsen av utviklingen i de makroøkonomiske størrelsene over tid. Figur 3 viser de årlige vekstratene i BNP i faste priser før og etter revisjonen.

Vi ser at revisjonene har gitt minimale utslag på de årlige vekstratene for BNP i faste priser for årene før 2007. Etter 2008 er det noe utslag med en oppjustering av vekstraten for BNP med i underkant av 0,3 prosentpoeng for 2007 og 2008, og en nedjustering på 0,3 prosentpoeng for 2011. For året 2012 er revisjonen også et resultat av overgangen fra foreløpige kilder og beregninger gjort i kvartalsvis nasjonalregnskap til et mer detaljert tallgrunnlag basert på endelige årsoppgaver. Revisjonen fra foreløpige til endelige tall viser at veksten i BNP ble nedjustert med 0,2 prosentpoeng.

Figur 4 viser tilsvarende revisjon i BNP for Fastlands-Norge. Her ser vi at det er noe større utslag av revisjonene, særlig i perioden 2004-2007. Disse revisjonene er også påvirket av endringen i innholdet av aggregatet Fastlands-Norge.

FoU viktigst

I tabellene 39 og 40 gir vi en oversikt over revisjonene av BNP i utvalgte år. Tabell 39 viser revisjoner i BNP og bidrag til revisjonene fra FoU og militære investeringer. Tabell 40 viser revisjonene fordelt på de ulike anvendelseskomponentene i BNP. Det er for alle år kapitaliseringen av FoU som bidrar sterkest til å heve nivået på BNP.

Det varierer hvor langt tilbake de enkelte revisjonspunktene strekker seg. I denne publiseringen, som dekker perioden tilbake til og med 1995, er føringsmåten endret for alle år for både FoU, militære investeringer og fjerningskostnader. I forbindelse med publisering av kvartalsvis nasjonalregnskap for 4. kvartal 2014 (februar 2015) vil revisjoner som følge av FoU trekkes tilbake til 1972 og militære investeringer tilbake til 1970.

Varierende konsekvenser av revisjonene i andre land

EUs statistikkbyrå, Eurostat, publiserte 17. oktober i år en oversikt over revisjonene i nivået på BNP i alle EU-land og USA. Ifølge figur 5 har revisjonen gitt en oppjustering av nivået på BNP for alle disse landene unntatt Latvia. Revisjonen varierer fra en svak nedjustering (Latvia) til en oppjustering av BNP-nivået på nærmere 10 prosent (Kypros). Betydningen av kapitaliseringen av FoU varierer fra mindre enn 1 prosent og opp til 4 prosent. Typisk for landene med store revisjoner er at det har gått lang tid siden sist de oppdaterte det statistiske tallgrunnlaget for nasjonalregnskapet. Norge hadde sist en slik oppdatering for kun tre år siden.