Omkring 2 031 km2 av landarealet er dekket med arealformål som er forenlig med bolig- eller næringsbebyggelse. Arealformål fra kommuneplaner vedtatt etter Plan- og bygningsloven, pbl 2008, utgjør 93 prosent av dette. Selv om bare 7 prosent er dekket av arealformål etter pbl 1985 er det viktig å utføre analysene også etter dette lovverket. Både fordi kommunedelplaner etter gammelt lovverk kan være gyldig i mange år framover, og fordi mange av kommunene som ikke har levert digital plan, må antas fortsatt å ha planer etter pbl 1985.

I analysene som presenteres her, fjernes alt areal som ikke er forenelig med ny bebyggelse. Etter denne prosessen står det igjen en samlet arealreserve for bolig- og næringsbebyggelse i kommuneplaner på om lag 589 km2.

Arealreserven for det spesifikke arealformålet «Boligbebyggelse» utgjør om lag 311 km2. Om lag 61 prosent av dette arealet består av skogsområder, og 17 prosent er klassifisert som jordbruksarealer i AR5. Det som kan regnes som arealreserven for «Næringsbebyggelse», utgjør om lag 157 km2, og 57 prosent av dette er i dag skog. Åpen fastmark utgjør 21 prosent, og hele 11 prosent, som tilsvarer 17 km2, er klassifisert som myr i AR5. Sett i et klimaperspektiv er det neppe realistisk at planlagt nedbygging av myr vil fortsette i samme omfang. Det betyr i praksis at en del av denne arealreserven mest sannsynlig vil bli tatt ut av kommuneplaner ved neste rullering.

Det beregnes i dette arbeidet også arealreserve av «Generelle arealformål», der både bolig- og næringsbebyggelse er en mulig anvendelse. Nær 121 km2 slikt areal framstår som ledig etter analysen. Av dette er 53 prosent klassifisert som skogsområder i AR5 og 22 prosent er åpen fastmark. Jordbruksarealer utgjør her 16 prosent.

Den samla arealreserven for bolig- og næringsbebyggelse på jordbruksarealer er om lag 83 km2 eller 83 000 dekar. Dette bør sees i sammenheng med målene fra oppdatert jordvernstrategi med en omdisponeringstakt på 3 000 dekar dyrka jord per år (Regjeringen, 2021b). Det er heller ikke bare utbygging til bolig- og næringsbebyggelse som vil beslaglegge jordbruksarealer i framtida, så det er derfor god grunn for kommunene til å se nærmere på hvilke arealtyper som er planlagt utbygd ved rullering av kommuneplanen, og hvor stor andel jordbruksarealer bør utgjøre av arealreserven.

Om lag 60 prosent av arealreserven for «Boligbebyggelse» befinner seg mindre enn 500 meter fra eksisterende tettsted, mens det samme gjelder for 40 prosent av arealreserven for «Generelle arealformål» der både bolig- og næringsutbygging er mulig. For «Næringsbebyggelse» ligger bare rundt en tredjedel av arealreserven mindre enn 500 meter fra tettsted. I notatet «Planlagt utbygd areal 2019 til 2030» (Rørholt og Steinnes, 2020) anslås at omkring tre fjerdedeler av boligutbyggingen og 60 prosent av næringsutbyggingen vil finne sted i områdene som ligger mindre enn 500 meter fra nåværende tettsteder.

Dette arbeidet, som tar for seg beregning av en arealreserve for bolig- og næringsbebyggelse, bygger videre på metoden fra notatet «Areal for boligbygging beregnet fra kommuneplanens arealdel» (Steinnes, 2016), og er et viktig skritt på veien mot etablering av fast offisiell statistikk basert på digitale kommuneplaner.