Statistikk innhold
Statistikk om
Miljøforvaltning
Statistikken beskriver ressursbruk og kommunal tilrettelegging for rekreasjon og friluftsliv, og myndighetsutøvelse ved byggesaker i sårbare områder, motorferdsel i utmark og (fylkes)kommunal kulturminneforvaltning. Energibruk, energiutgifter og utslipp fra (fylkes)kommunale bygg dekkes også.
Utvalgte tall fra denne statistikken
- Miljø- og kulturminneforvaltning i kommuner og fylkeskommuner. NøkkeltallLast ned tabell som ...Miljø- og kulturminneforvaltning i kommuner og fylkeskommuner. Nøkkeltall1
2023 Endring fra foregående år i prosent Endring prosent 2020 - 2023 Søknader om motorferdsel i utmark behandlet i kommunene (antall) 10 717 18 -21 Dispensasjoner for motorferdsel i utmark innvilget (antall) 9 435 11 -23 Brutto driftsutgifter til rekreasjon i tettsted, naturforvaltning og friluftsliv i kommunene (per innbygger. Kroner) 765 13 35 Brutto driftsutgifter til kulturminneforvaltning i fylkeskommunene (per innbygger. Kroner) 161 -5 28 Innvilgede søknader om bygging i LNFR-områder (andel. Prosent) 80 -17 -14 1Statistikken er basert på summering av rapporterte tall fra kommuner og fylkeskommuner. Det er ikke estimert for frafall i rapporteringen. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Kommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innenfor rekreasjon i tettsted, naturforvaltning, friluftsliv og kulturminneforvaltning. 1 000 kronerLast ned tabell som ...Kommunale driftsutgifter, driftsinntekter og investeringer innenfor rekreasjon i tettsted, naturforvaltning, friluftsliv og kulturminneforvaltning. 1 000 kroner1
Innbyggere. Antall Rekreasjon i tettsted (funksjon 335) Naturforvaltning og friluftsliv (funksjon 360) Kulturminneforvaltning (funksjon 365) Brutto driftsinntekter Brutto driftsutgifter Brutto investerings- utgifter Brutto driftsinntekter Brutto driftsutgifter Brutto investerings- utgifter Brutto driftsinntekter Brutto driftsutgifter Brutto investerings- utgifter 2019 5 367 580 417 721 1 521 320 1 796 595 536 573 1 216 648 621 367 57 585 166 031 45 324 2020 5 391 369 531 029 1 715 080 1 564 620 643 953 1 335 343 866 066 53 528 161 838 23 024 2021 5 425 270 517 709 1 980 079 1 310 637 664 887 1 488 916 786 475 58 776 186 960 28 937 2022 5 488 984 523 029 2 095 761 1 717 143 719 911 1 636 623 624 841 51 465 194 171 39 572 1Statistikken er basert på summering av rapporterte tall fra kommuner og fylkeskommuner. Det er ikke estimert for frafall i rapporteringen. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Motorferdsel i utmarkLast ned tabell som ...Motorferdsel i utmark1
Behandling av søknader om motorferdsel i utmark Snøscooterløyper for fornøyelseskjøring2 Søknader behandlet. Antall Søknader innvilget. Antall Søknader avslått. Antall Gyldige tillatelser, inkludert fra tidligere år. Antall Kommuner som har fastsatt snøscooterløyper. Antall Samlet lengde på løyper. Antall km. 2019 12 668 10 297 872 23 361 43 7 117,6 2020 13 554 12 260 682 25 869 37 6 996,4 2021 11 825 10 816 453 25 069 43 7 811,4 2022 9 113 8 490 385 25 619 .. 8 699,8 2023 10 717 9 435 524 23 687 .. 8 503,1 1Statistikken er basert på summering av rapporterte tall fra kommuner og fylkeskommuner. Det er ikke estimert for frafall i rapporteringen. 2Fra og med 2019 omfatter rapporteringen også "snøscooterløyper etter nasjonal forskrift § 8 om isfiskeløyper for hele landet, og motorferdselloven § 5, 3. ledd om kjøring i utmark og for islagte vassdrag i Nord-Troms og Finnmark Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Kommunalt kulturmiljø-, kulturminne-, natur- og landskapsvern etter plan- og bygningsloven. Rapportert antall reguleringsplaner som omfatter arealer for vern eller særlige hensyn.Last ned tabell som ...Kommunalt kulturmiljø-, kulturminne-, natur- og landskapsvern etter plan- og bygningsloven. Rapportert antall reguleringsplaner som omfatter arealer for vern eller særlige hensyn.1
2020 2021 2022 2023 Kulturmiljø og kulturminner Gjeldende planer per 31. desember 4 730 4 589 4 945 5 045 Planer vedtatt i rapporteringsåret 198 160 154 215 Planer omfattet av omregulering til annet formål i rapporteringsåret 13 13 37 29 Landskap Gjeldende planer per 31. desember 879 757 795 812 Planer vedtatt i rapporteringsåret 34 24 27 29 Planer omfattet av omregulering til annet formål i rapporteringsåret 0 4 11 3 Natur Gjeldende planer per 31. desember 834 855 929 961 Planer vedtatt i rapporteringsåret 26 37 40 43 Planer omfattet av omregulering til annet formål i rapporteringsåret 1 6 10 3 1Statistikken er basert på summering av rapporterte tall fra kommuner og fylkeskommuner. Det er ikke estimert for frafall i rapporteringen. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Fylkeskommunale driftsutgifter og driftsinntekter innenfor kulturminneforvaltning og friluftsliv m.m. 1 000 kronerLast ned tabell som ...Fylkeskommunale driftsutgifter og driftsinntekter innenfor kulturminneforvaltning og friluftsliv m.m. 1 000 kroner1
Funksjon 716 Friluftsliv, vannregionmyndighet og forvaltning av vilt og innlandsfisk Funksjon 750 Kulturminneforvaltning Brutto driftsinntekter Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Brutto driftsutgifter I alt I alt Per innbygger. Kroner2 I alt I alt Per innbygger. Kroner2 2020 165 476 283 207 60 388 987 681 931 145 2021 156 515 303 734 64 482 979 812 616 172 2022 181 241 310 611 65 520 247 928 535 194 2023 167 645 370 532 77 515 621 893 255 185 2023 Fylkeskommune Viken 46 546 129 336 99 60 962 137 393 105 Oslo 0 0 0 0 0 0 Innlandet 9 463 20 677 55 51 014 95 751 254 Vestfold og Telemark 20 503 43 959 101 82 831 134 721 311 Agder 27 452 43 415 136 29 975 86 641 271 Rogaland 11 004 32 457 65 34 281 66 624 133 Vestland 16 409 30 634 47 113 963 140 397 216 Møre og Romsdal 10 367 17 090 63 22 910 47 054 174 Trøndelag Trööndelage 11 608 22 435 46 42 568 59 023 122 Nordland 8 318 15 306 63 56 221 84 656 348 Troms og Finnmark Romsa ja Finnmárku 5 975 15 223 62 20 896 40 995 168 1Statistikken er basert på summering av rapporterte tall fra kommuner og fylkeskommuner. Det er ikke estimert for frafall i rapporteringen. 2Tall for landet uten Oslo Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ...
Om statistikken
Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 7. juni 2024.
Plan- og bygningsloven - Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig, til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.
Lov om motorferdsel i utmark - Lov som har til hensikt å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen. Med motorferdsel menes i denne lov bruk av kjøretøy (bil, traktor, motorsykkel, beltebil, snøscooter o.l.) og båt eller annet flytende eller svevende fartøy drevet med motor, samt landing og start med motordrevet luftfartøy. Motorferdsel i utmark er i utgangspunktet forbudt, men tillatelse eller dispensasjon kan gis til bestemte formål. Dispensasjonsmyndighet er delegert til kommunestyret.
Kulturminneloven - Lov som har til formål å verne om kulturminner. Med kulturminner mens alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Etter denne loven er det kulturhistorisk eller arkitektonisk verdifulle kulturminner og kulturmiljøer som kan vernes.
Sentrale begreper i statistikken
Reguleringsplan - Reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, kreves det reguleringsplan. Kommunestyret skal sørge for at det blir utarbeidet reguleringsplan for de områder i kommunen hvor dette følger av loven eller av kommuneplanens arealdel, samt der det ellers er behov for å sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til berørte private og offentlige interesser.
LNFR-områder - Med LNFR-områder menes områder som omfatter landbruks, - natur og friluftsformål og reindrift. Disse områdene er angitt i kommuneplanenes arealdel.
Dispensasjon - Fritak fra å følge lov eller forskrift. Dispensasjon kan gis når loven hjemler for dette, og når særlige grunner foreligger, med mindre annet er fastsatt i vedkommende bestemmelse.
Høring - I forbindelse med forslag til kommune-, regulerings- eller bebyggelsesplan er kommunen pålagt å legge saken fram for nabokommuner, fylkeskommune, statlige fagorganer og private interessenter som har særlige interesser i planarbeidet, slik at disse har mulighet til å uttale seg innen en rimelig frist.
Innsigelse - En innvending eller protest fra en offentlig myndighet til et planforslag som er sendt ut på høring (se over). Krav til høring og innsigelsesinstituttet er opprettet for å sikre at nasjonale og regionale interesser ivaretas i den kommunale i planleggingen.
Rekreasjonsareal - Områder som er tilpasset, oppgradert og vedlikeholdt for være egnet til tur og friluftsaktiviteter. Dette skal også omfatte utearealer tilhørende barnehager og skoler, offentlige parker, turveier, plasser og torg. Områder i tilknytning til institusjoner og boenheter medregnes også når arealet er avsatt til formålet.
Opparbeidede turstier - Med opparbeidede turstier og løyper menes turstier og løyper som er opparbeidet og tilrettelagt for ferdsel, f.eks. grusing, rydding, lyssetting mm. Videre forutsettes det at de skjøttes/vedlikeholdes i den grad som er nødvendig for å opprettholde standard.
Tettsted - Et område som basert på GIS-analyse avgrenser en hussamling der det bor minst 200 personer og avstanden mellom husene skal ikke overstiger 50 meter. Antall tettsteder og deres yttergrenser vil endre seg over tid avhengig av byggeaktivitet og befolkningsutvikling. Tettstedene avgrenses uavhengig av de administrative grensene.
Funksjon - En dimensjon i Kommuneregnskapet som beskriver en tjeneste eller et bestemt sett av beslektede tjenester som kommuner og fylkeskommuner yter. Funksjonsinndelingen kan gjøres mer eller mindre findelt. Hver funksjon splittes i ulike "arter" som beskriver hvordan utgiftene anvendes og inntektene hentes inn.
Universell utforming - Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan benyttes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelser er sentralt. Samfunnsskapte hindringer kan gi dårligere vilkår for utdanning, arbeid og aktivt sosialt liv for personer med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen har valgt å legge strategien universell utforming til grunn i arbeidet for å oppnå mest mulig like vilkår.
I publiseringen av KOSTRA-nøkkeltall er kommunene gruppert etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Grupperingen er basert på Marit Kringlebotten og Audun Langørgen (2020): Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 2020. Rapporter 2020 / 48. Inndelingen er oppdatert med hensyn til kommunereformen 2020.
Kategorien region i tabellen vil være hele landet, fylke eller ulike standarder av kommunegrupperinger Klassifikasjoner og kodelister: En oversikt over standarder i norsk offisiell statistikk.
Navn: Miljøforvaltning
Emne: Økonomi => Offentlig sektor => KOSTRA => Miljøforvaltning
https://www.ssb.no/natur-og-miljo/areal/statistikk/miljoforvaltning
Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk
Kommune og fylkeskommune. Det rapporteres ikke tall på bydelsnivå.
Statistikkbanktabeller for statistikken følger KOSTRA-publiseringen.
Hyppighet: Årlig.
- Ureviderte (foreløpige) tall: ca. 15.03.
- Reviderte (endelige) tall: ca. 15.06.
- Statistikk-artikler med tabeller og figurer samt eventuelle analyser og spesialtabeller: Varsles i Statistikk-kalenderen.
Aktualitet: Tall for foregående år på ovennevnte datoer.
Ikke relevant
Som organisert for KOSTRA og SSBs virksomhetsmodell for produksjon av offisiell statistikk. I tillegg revisjonsdatabaser og lokal lagring.
Formål og historie, KOSTRA generelt
Formålet er å samordne og effektivisere all rapportering fra kommunene til staten, samt å sørge for relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet. KOSTRA ble startet som et prosjekt i 1995. 2001 var det første året der alle var med i KOSTRA.
KOSTRA baseres på elektronisk innrapportering fra kommunene til SSB, samt på data fra en rekke andre kilder i og utenfor SSB. Etter etableringen av KOSTRA er mange gamle statistikkområder endret, og nye områder er kommet til.
Formål og historie, Miljøforvaltning
Et av de nye statistikkområdene som er kommet til gjennom KOSTRA er statistikken over kommunal og fylkeskommunal miljøforvaltning. Formålet er å få bedre kunnskap om kommunenes forvaltning og tilbud til innbyggerne innen miljøforvaltningen.
Den fysiske planleggingen er regulert av plan- og bygningsloven, og er delegert kommunene. Planlegging legger viktige premisser for hvordan mange miljøverdier forvaltes. Kommunene har derfor stor innflytelse på de miljøverdier som påvirkes av planleggingen. Kommunenes myndighet prøves gjennom ordninger for offentlig innsyn, høringer, innsigelser og ev. klager på vedtak.
Byggesaksbehandlingen påvirker også miljøverdier i den grad det kreves dispensasjoner eller byggesøknadene omhandler områder med viktige miljøverdier som f.eks. strandsone, bevaringsområder for kulturminner osv.
Det er opprettet et eget rapporteringsskjema for kommunal miljøforvaltning. Innholdet i dette skjemaet omhandler tilrettelegging for friluftsliv i tettsted og utmark, motorferdsel i utmark og kulturminneforvaltning.
Fylkeskommunen har både ved en oppgaveoverføring fra Riksantikvaren i perioden 2020-2022 og gjennom fylkeskonservator et spesielt ansvar for kulturminneforvaltningen. I tillegg er fylkeskommunen rådgiver og kontrollinstans for den kommunale planleggingen.
Både rapportering og statistikk knyttet til miljøforvaltning er under kontinuerlig utvikling og tilpasses statistikkbehovene til brukerne.
KOSTRA gir styringsinformasjon om kommuner og fylkeskommuner, til bruk for befolkning og media, kommunene selv og for statlige styringsorganer. Statistikken er viktig for å belyse det generelle omfang og prioritering i kommunenes og fylkeskommunes innsats innen de ulike tjenesteområdene. Viktige brukere er departementer med underliggende direktorater, media og allmennhet. Informasjonen har i tillegg potensial i analyser.
Hovedprinsippet ved publisering av statistikk og analyser er at ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk og analyser før de er publisert samtidig for alle på ssb.no, etter forhåndsvarsling i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne. Det finnes noen få unntak, men media har aldri tilgang til verken statistikk eller analyser før publisering.
- Bygging i strandsonen - i kombinasjon med GIS-basert statistikk for bebyggelse i strandsonen.
- Plan- og byggesaksforvaltning. KOSTRA-rapportering i to skjema og publiseres samtidig med statistikken over miljøforvaltning.
For innsamling av data: Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)
For publisering av statistikk: Statistikkloven
Ikke relevant
Populasjonene er alle kommuner og fylkeskommuner, og rapportering er pålagt (se hjemmel avsnitt 1.6). Regnskap (inntekter, ressursbruk mv.) knyttes til funksjoner og arter i kommuneregnskapet (se forklaring i avsnitt 4.1). Statistiske enheter for tjenestedata (skjemadataene) kan koples mot enhetene i kommuneregnskapet, men tjenestedataene for dette statistikkområdet har som oftest en høyere oppløsning enn funksjonsinndelingen i regnskapet.
Grunnlagstall og nøkkeltall/indikatorer (forholdstall) for den enkelte kommune/fylkeskommune og grupper av disse publiseres i en felles KOSTRA-publisering. I tillegg er rapporteringen grunnlag for egen statistikkpublisering med tabeller og artikler.
Oversikt over alle skjema og veiledninger finnes her: KOSTRAs innrapporteringssider
Kommuneregnskapet, kommuner:
- Funksjon 301 Plansaksbehandling
- Funksjon 302 Byggesaksbehandling, opprettelse og endring av eiendom og eierseksjonering
- Funksjon 335 Rekreasjon i tettsted
- Funksjon 360 Naturforvaltning og friluftsliv
- Funksjon 365 Kulturminneforvaltning
Kommuneregnskapet, fylkeskommuner:
- 713 Regional planlegging og planveiledning
- 714 Regionale forsknings- og utviklingsprosjekter
- Funksjon 716 Naturforvaltning, friluftsliv, vannregionmyndighet og forvaltning av vilt og innlandsfisk
- Funksjon 750 Kulturminneforvaltning
Funksjonsbeskrivelsene ligger i veiledningen til regnskapsrapporteringen i KOSTRA
Eksterne data:
- Befolkningsstatistikk (folkemengde i alt og i tettsteder)
- Kystlinje utenfor tettsteder
- Matrikkelen - SSBs matrikkelkopi (eiendommer og fritidsboliger)
- Fredete objekter etter kulturminneloven fra Riksantikvaren
"Utvalg" er hele populasjonen, dvs. alle kommuner og fylkeskommuner. Det har hittil vært noe frafall i rapporteringen, varierende fra år til år.
Data fra kommuner og fylkeskommuner rapporteres elektronisk til KOSTRA (driftet av SSB). Frist for rapportering er 15. februar.
Rapporterte tjenestedata kontrolleres før innsending ved hjelp av kontroller i skjemaer og kontrollprogram for filuttrekk. Data kontrolleres også ved mottak. For regnskap kjøres en rekke konsistenskontroller, for de øvrige dataene et mindre sett av kontroller. Regnskapet blir dessuten kontrollert for komma- og fortegnsfeil før publiseringen 15.mars.
Kommunenes egen-kontroll etter 15. mars: Kommunene har frist 15. april for å sende opprettede data etter publiseringen 15. mars. Revisjon skjer også i regi av SSB, i samråd med kommunene. SSBs kontroll- og revisjonsopplegg for KOSTRA er fortsatt under utvikling.
Grunnlagsdata vil i stor grad være antall enheter summert for en periode eller per en bestemt telledato og rapportert som absolutte tall, mens indikatorer er forholdstall (grunnlagsdataene sett i forhold til hverandre, til brukergrupper o.l.).
For indikatorene vises i tillegg gjennomsnitt for kommunegrupper, fylket, fylkesregionen eller landet. Det er benyttet veid gjennomsnitt for de fleste indikatorene. For indikatorer i absolutte tall er aritmetisk gjennomsnitt benyttet. For enkelte indikatorer (bl.a. ja/nei spørsmål) er det ikke angitt gjennomsnitt. Landsgjennomsnitt vises både med og uten Oslo. Dette er bl.a. begrunnet i at Osloregnskapet omfatter både kommunale og fylkeskommunale funksjoner, slik at tallene ikke alltid blir sammenliknbare.
Det korrigeres foreløpig IKKE for frafall i rapporteringen. Lands- og fylkestall er rene summeringer.
Ikke relevant
Ikke relevant
KOSTRA omfatter tall fra og med 1999. De nyeste statistikkpubliseringene gjelder i all hovedsak fra 2015. Eldre tall kan finnes ved å klikke på "Avslutta tidsserier" nederst til venstre i oversiktsbildet over statistikkbank-tabellene. Tabellene i "Avslutta tidsserier" er imidlertid ikke så godt tilrettelagt som tabellene med tall fra 2015 og videre.
Målefeil knyttet til de tall som kommunene oppgir antas å være største feilkilde. Kontrollene som er lagt inn i de elektroniske skjemaene, i konverteringsprogrammene for filuttrekk og i mottaket i SSB gir en automatisk og rask tilbakemelding til den som rapporterer. Erfaring viser at dette minsker feilrapporteringen i forhold til tidligere papirrapportering.
Partielt frafall forekommer i varierende grad for de ulike delene av rapporteringen. Frafallet er størst ved publiseringen 15. mars.
Vanligvis er rapporteringsandelen fra kommunene på omkring 95. For fylkeskommunene har svarprosenten vært 100 i en årrekke.
Datakvaliteten på innrapporteringen er først og fremst kommunenes ansvar.
Revisjonen i SSB skjer først og fremst gjennom en serie kontroller i skjemaene, som melder fra om mangler og inkonsistenser i rapporteringen. Kommunene har imidlertid anledning til å sende inn skjema selv om de vet at rapporteringen inneholder feil.
I SSB blir det gjort noe maskinell revisjon ved automatisk oppretting. For største delen foregår dette ved at det blir fylt inn tallet 0 i felter som har vært låst for kommunene fordi de har svart "nei" eller "0" på et innledende spørsmål.
Ut over det foregår det noe revisjon i SSB med særlig sikte på å luke ut for høye eller for lave tall i forhold til forventningene ("uteliggere").
Kontakt
Relatert innhold
Analyser, artikler og publikasjoner
Artikkel / 20. desember 2021Arealbruk i din kommuneSSB har to nettsider med informasjon om hvordan arealet i Norges kommuner brukes. Nedenfor finner du lenkene til den interaktive datavisualiseringen «Indikatorer for arealprofiler» og faktasiden «Kommuneareal».
