Rekreasjonsareal og nærturterreng

Leke- og rekreasjonsareal, og nærturterreng

Det finnes ikke landsdekkende kartfestet informasjon om verken leke- og rekreasjonsareal eller nærturterreng. I statistikkarbeidet er det derfor valgt å identifisere arealer som kan ha potensial som leke- og rekreasjonsareal og nærturterreng.

Vi har valgt å skille mellom nærturterreng og leke-/rekreasjonsareal kun ved arealstørrelsen. I beregning av tilgang til rekreasjonsareal inkluderer vi også nærturterreng. Det vil si alt arealer som er store nok til å være nærturterreng, altså minst 200 dekar, også regnes som rekreasjonsareal. Vi har ikke sett på om områdene er regulert i form av kommunale arealplaner (reguleringsplan, bebyggelsesplan eller kommuneplan), eller tilrettelagt i form av lekeapparater, turstier og løyper med mer. Begrepene "rekreasjonsareal og nærturterreng" må derfor ikke forveksles med "friområde" eller "friluftsområder" benyttet i plansammenheng.

Følgende arealer inngår i leke- og rekreasjonsareal og nærturterreng:

• Skog, åpen fastmark, våtmark, bart fjell, grus- og blokkmark, park- og idrettsområder jf. SSBs standard for klassifisering av arealer til statistikkformål .
• Innsjøer og tjern som er mindre enn 1 dekar inngår også.

Idrettsanlegg som normalt ikke er tilgjengelig for allmenne rekreasjonsaktiviteter regnes ikke med.

Trygg tilgang

Vi benytter i denne statistikken to definisjoner av trygg tilgang: én for korte avstander til relativt små arealer (leke- og rekreasjonsarealer) og én for lengre avstand til de større arealene (nærturterreng).

1) Trygg tilgang til rekreasjonsareal: at man ikke må krysse en vei med relativt mye trafikk eller høy fartsgrense (årlig gjennomsnittlig døgntrafikk (ÅDT) maks. 3000, fartsgrense maks. 30). I tillegg regnes jernbane og t-bane som barriere for trygg ferdsel.

2) Trygg tilgang til nærturterreng: her foreslår vi å anse det som trygt å ferdes langs veier med høyere trafikk og fartsgrense enn kravene for rekreasjonsareal. Vi regner at en har trygg tilgang hvis en kan ferdes på veier, gangveier og stier uten å måtte krysse eller ferdes langs barriereveier.

Vi regner følgende veier som barriere for trygg tilgang til nærturterreng:

• Minst 3000 ÅDT og 30 km/t i fartsgrense
• Minst 2000 ÅDT og 50 km/t i fartsgrense
• Minst 1000 ÅDT og 70 km/t i fartsgrense.

I tillegg regnes jernbane og t-bane som barriere for trygg ferdsel.

Boliger, skoler og barnehager

Vi benytter bygninger og bygningstype fra Matrikkelen (tidligere Grunneiendom, adresse, og bygningsregisteret - GAB) for å identifisere boligbygninger, boliger, skoler og barnehager.

Statistikken baserer seg på etablerte standard klassifikasjoner.

Boligbygg er fordelt etter standard for bygningstype på nivå 2, men er begrenset til: 01 Enebolig, 02 tomannsbolig, 03 rekke- og kjedehus, 04 store boligbygg og 05 bygning for bofellesskap.

Barnehagebygninger og skolebygninger statistikkføres fra 3-siffernivå etter standard for bygningstype. Barnehagebygninger (612) og skolebygninger (613-616).