Det offentlige brukte mer på miljøvern i fjor

Publisert:

Det offentlige brukte 38,7 milliarder kroner på miljøvern i 2019. Dette er 6 prosent mer enn året før. Kommunale utgifter til avløpsvann og avfallshåndtering utgjorde størsteparten.

Forfatter: Martin Grimstad

Av de totale utgiftene i offentlig forvaltning på 1 807 milliarder kroner, gikk 2,1 prosent til miljøvern, viser nye tall fra statistikken Miljøvernutgifter. Utgifter til beskyttelse av jord og grunnvann hadde den største prosentvise økningen fra 2018 til 2019, mens forskning og utvikling er den gruppen som hadde størst prosentvis nedgang etter å ha hatt en stor økning året før.

Figur 1. Totale miljøvernutgifter fordelt på miljøformål

Støy og vibrasjoner Jord og grunnvann Biologisk mangfold Forskning Andre aktiviteter Luft/Klima Avfall Avløpsvann
2013 0 1 1 1 2 2 7 12
2014 0 1 1 1 2 2 8 14
2015 0 1 1 1 3 3 8 15
2016 0 1 2 1 2 3 8 16
2017 0 1 2 2 2 3 8 16
2018 0 1 2 2 2 3 9 17
2019 0 2 2 2 2 3 10 18

De økte utgiftene til jord og grunnvann gikk blant annet til miljøtiltak i jordbruket, støtte til økologisk jordbruk, miljøtiltak gjennom kystverket og hav og marin forsøpling. Nedgangen innen forskning skyldes at det i 2018 gikk store utgifter til byggingen av det nye forskningsfartøyet Kronprins Haakon.

Til sammenligning med de offentlige utgiftene var de totale miljøvernutgiftene i næringene industri, bergverk og utvinning på 8,3 milliarder kroner i 2019. Se Miljøverninvesteringene innen olje og gass til værs for mer om dette.

Kommunene står for over 70 prosent av miljøvernutgiftene

Det er de kommunale utgiftene som utgjør størsteparten av miljøvernutgiftene. Utgiftene til avløpsvann og avfall i kommunal sektor stod for 28 milliarder kroner, hele 72 prosent av de totale offentlige miljøvernutgiftene. Dette er en økning på 6 prosent fra året før.

I 2019 ble det investert for nesten 9,5 milliarder kroner i miljøvern i offentlig forvaltning. Det utgjorde 4 prosent av de samlede offentlige bruttoinvesteringene i fast realkapital og FoU. Hele 7 milliarder kroner, tilsvarende 75 prosent av de totale offentlige miljøverninvesteringene gikk til avløpsnettet. Investeringene i avløpsnettet har økt med 11 prosent fra 2018 til 2019.

Offentlige miljøvernutgifter – utvidelse av statistikk for miljøvernutgifter

Tall for offentlige utgifter til miljøvern ble presentert for første gang 27. november 2018. Statistikken om offentlige miljøvernutgifter er en utvidelse av statistikk for miljøvernutgifter i SSB som tidligere kun omfattet miljøvernutgifter innen næringsområdene industri, bergverk og utvinning. Tallene har blitt utarbeidet som følge av utvidet rapporteringsplikt til Eurostat.

Statistikken om offentlige miljøvernutgifter skal følge nasjonalregnskapets prinsipper og har til hensikt å svare på ulike spørsmål knyttet til miljøvern.

Noen av spørsmålene denne statistikken skal prøve å gi svar på er:

- Hvor mye bruker det offentlige på miljøvern og til hvilke formål?
- Hvordan og hvilke områder mottar offentlig finansiering til miljøvern?
- Hvilke økonomiske aktiviteter er oppstått som følge av miljøvern?

Generelt består miljøvernutgifter av de økonomiske ressursene knyttet til de aktivitetene og tiltakene som har til hensikt å beskytte, redusere og eliminere forurensning og forringelse av miljøet. Dette inkluderer alle aktiviteter og tiltak som skal bidra til å gjenopprette all skade som er påført miljøet. Tradisjonelt har dette vært kloakk/avløpsvann og avfallshåndtering, men har senere utviklet seg til langt flere tiltak og aktiviteter.

For mer informasjon om rapportering knyttet til offentlige miljøvernutgifter se Eurostats håndbok.

Over halvparten av utgiftene til klimatiltak går til utlandet

Utgifter til klimatiltak, tiltak som i hovedsak skal redusere utslipp av klimagasser, er den største utgiftsposten sett bort fra avløpsvann og avfallshåndtering.

For 2019 utgjorde utgifter til klimatiltak drøye 3 milliarder kroner og 8 prosent av de totale offentlige utgiftene til miljøvern. 51 prosent av dette er klimatiltak i utlandet, noe som tilsvarer 1,6 milliarder kroner. Totalt overførte Norge 2,4 milliarder kroner til miljøvern i utlandet i 2019. Det meste av dette gikk til klimatiltak, som for eksempel bevaring av regnskog.

Les mer om offentlig miljøstøtte i «Økning i miljøstøtte på 1,1 milliarder kroner i fjor»

Hva er forskjellen mellom miljøvernutgifter presentert her og under offentlige finanser

Dette er andre gang tall for offentlige miljøvernutgifter presenteres slik som i statistikk for miljøvernutgifter. Ved statistikk for offentlig forvaltnings inntekter og utgifter vises offentlige utgifter fordelt etter formål, hvor miljøvern et er av formålene. Det er flere likheter mellom disse statistikkene, men også noen ulikheter.

Begge statistikkene tar utgangspunkt i samme datakilde, nemlig stats- og kommuneregnskapene, og begge følger prinsippene og standardene i nasjonalregnskapet (ESA2010). Den største forskjellen ligger i hvordan de offentlige miljøvernutgiftene er klassifisert. Miljøvernutgiftene som rapporteres her under Natur og miljø baserer seg på regelverket til Eurostat/FN og klassifiseres etter standard for miljøvernaktiviteter (CEPA – Classification of Environmental Activities (Eurostat). Denne standarden har i utgangspunktet 9 hovedgrupper med noen undergrupper.

Miljøvernutgiftene som rapporteres under statistikken Offentlig forvaltning følger internasjonal standard for klassifisering av offentlig forvaltnings utgifter etter hovedformålet med utgiften (COFOG - Classification of the Functions of Government). I denne klassifikasjonen er det også 6 undergrupper som har miljøvern som formål. Miljøvernkategoriene i CEPA og i COFOG er like, men med noen få forskjeller. For eksempel er kategorien forurensning i COFOG delt opp i CEPA kategoriene beskyttelse av luft og klima, beskyttelse av jord og grunnvann, støy og vibrasjoner og stråling.

Statistikkene skiller seg også fra hverandre ved beregningsopplegget. Tall fordelt etter miljøvernaktiviteter fremkommer gjennom en detaljert analyse av hvilke utgifter som er miljørelaterte i stats- og kommuneregnskapene. Hvis en utgift går til flere miljøvernsaktiviteter, splittes den på disse. Ved COFOG fordeles også utgiftene fra stats- og kommuneregnskap, men her er det ikke vanlig å splitte opp utgiftene – det vil si at hver utgift fordeles kun til ett formål.

Statistikken er nærmere beskrevet i Government expenditure on environmental protection and resource management for arbeid med offentlige miljøvernutgifter.

Les også på ssb.no

Statistikker

Kontakt