God avfallshåndtering forhindrer klimagassutslipp

Det er beregnet at mengdene utslipp av klimagasser målt som CO2-ekvivalenter, ville vært 4,5 millioner tonn høyere i 2013 hvis vi hadde valgt å legge alt organisk nedbrytbart avfall på avfallsdeponier uten uttak av metangass. Tallene er beregnet ut fra avfallstall for de siste 20 årene. Reduksjonen tilsvarer litt mer enn totale årlige utslipp fra norsk landbruk.

I tillegg ble det i 2013 forhindret utslipp på i underkant av 190 000¹ tonn CO₂ ved at 70 000 tonn plast ble levert til materialgjenvinning i stedet for forbrenning. Det er beregnet at det likevel gikk 270 000 tonn plast til forbrenning i 2013. Plast regnes som tungt nedbrytbart, og derfor dannes det ikke metan fra deponert plast. Men fordi plast er framstilt av olje og derfor har en fossil opprinnelse, bidrar det til klimautslipp ved forbrenning.

Nedgang i utslipp fra deponiene

Avfall kan deponeres, forbrennes og/eller materialgjenvinnes (noe går til eksport). Den samlede avfallshåndteringen i Norge sto i 2013 for 4,3 prosent av de totale norske klimagassutslipp på over 53 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Avfallsdeponiene slapp ut metan tilsvarende 1,2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2013. Disse utslippene har hatt en jevn nedgang fra over 2 millioner tonn i 1990. Avfallsforbrenningsanleggene sto for rundt 900 000 tonn CO₂-utslipp i 2013, som er en betydelig økning fra under 200 000 tonn i 1990. Dette gjenspeiler økningen i avfall levert til forbrenning. Forbrenningsanlegg i Norge utnytter i snitt ca. 78 prosent av energien til fjernvarme.

Når organisk avfall pakkes sammen på avfallsdeponier uten tilgang på oksygen, dannes metan. Organisk nedbrytbart materiale omfatter våtorganisk avfall (mat og hageavfall), papir, treavfall og tekstiler. Metangass har 25 ganger større drivhuseffekt enn CO₂ og omregnes til CO₂-ekvivalenter i sammenstillingene. Nedbrytingen fortsetter i årevis etter at avfallet er deponert, slik at dagens utslipp av metangass er resultatet av tidligere års avfallsdeponering. Myndighetene krever nå at deponiene skal samle opp metangassen. Noe av gassen brennes og utnyttes til energi, mens mye bare blir faklet (brent). Ved forbrenningen omdannes metangassen til CO₂ som er mindre skadelig for klimaet. I tillegg ble det fra 2009 innført forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall i Norge.

I beregningene har vi tatt utgangspunkt i de avfallsmengdene som er oppgitt at sendes til materialgjenvinning. Hvor mye som faktisk blir omdannet til nye produkter, har vi ikke tall for, men vi antar at noe av det som leveres, kan bli vraket slik at mengdene til materialgjenvinning ligger noe lavere enn de tallene som benyttes her.

At utslippene av klimagasser fra avfallssektoren har gått ned tross økning i avfallsmengdene, skyldes overgang fra deponering til forbrenning med energiutnyttelse, og at mer avfall sendes til materialgjenvinning.

Husholdningene og næringslivet bidrar

En viktig forutsetning som bidrar til å begrense klimagassutslipp fra avfallshåndtering, er at både næringslivet og husholdningene sørger for en god sortering som tilrettelegger for materialgjenvinning. Figur 2 viser at næringslivets sortering har bidratt til at mengdene klimagassutslipp i 2013 ble 1,5 millioner tonn lavere, og husholdningenes sortering bidro til en reduksjon på litt over 1 million tonn CO₂-ekvivalenter.

Samlet reduksjon for plast og lett nedbrytbart organisk avfall som materialgjenvinnes og organisk avfall som energiutnyttes, tilsvarer 4,7 millioner tonn CO₂-ekvivalenter for 2013. Til sammenligning var utslippene fra privatbilismen i Norge 5,6 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2013.

For utslipp fra deponert avfall er det bare benyttet tall fra norske avfallsdeponier fordi vi antar at det ikke er eksportert avfall for deponering. Vi antar også at det ikke er importert avfall til norske deponier. Av alt vanlig avfall som oppsto i Norge i 1995, ble ca. 30 prosent lagt på deponi, mens tilsvarende tall i 2013 var 9 prosent. I dag har fortsatt mange land deponering som sin vanligste håndtering av avfallet, og flere land i Øst-Europa legger over 80 prosent av avfallet på avfallsdeponier.

I beregningene har vi bare sett på noen effekter håndteringen av norsk avfall har på klimautslippene. Artikkelen tar utgangspunkt i de fysiske endringene og berører ikke kostnadene ved de reduserte utslippene.

¹ 01.04.2016: Mengden CO₂ endret fra 800 000 tonn til 190 000 tonn.