Sterk nedgang i bil- og drivstoffavgiftene siden 2013

Avgifter på drivstoff og motorvogner er dels avhengige av bruk, og dels knyttet til det å eie eller kjøpe en bil. Avgiftssystemet har blitt lagt om de siste årene. Hensikten har vært å få privatpersoner og bedrifter til å velge mer miljøvennlige kjøretøy. I perioden 2013 til 2018 har de årlige innbetalingene fra bil- og drivstoffavgiftene blitt redusert med 6 milliarder kroner målt i løpende priser. I 2018 ble det innbetalt 46 milliarder kroner i avgifter på drivstoff og motorvogner.

Avgiftene på drivstoff har økt

De bruksavhengige avgiftene omfatter veibruksavgiftene og CO₂-avgiften på drivstoff og legges i hovedsak på bensin og autodiesel. Hensikten med avgiftene er å gi staten inntekter og å sette forbrukeren ovenfor de eksterne kostnadene som kjøring på vei medfører. CO₂-utslippene prises spesielt gjennom CO₂- avgiften på mineralske produkter.

Innbetalingene fra de bruksavhengige avgiftene har økt med 4,3 prosent siden 2013, tilsvarende 846 millioner kroner. I årene mellom 2013 og 2018 har innbetalingene svingt litt opp og ned, og nivået var lavest i 2016. Oppgangen siden 2013 skyldes at avgiftssatsene har blitt satt opp. Summen av veibruksavgift og CO₂-avgift som må betales per liter drivstoff har økt med 64 øre for bensin og 72 øre for autodiesel siden 2013. Bruken av fossilt drivstoff har flatet ut og var i 2017 og 2018 noe lavere enn de foregående årene.     

Bompenger regnes som gebyrer og ikke som avgifter, og innbetalte bompenger inngår dermed ikke i disse avgiftstallene. Innbetalte bompenger økte i perioden 2013-2018 med 3,3 milliarder kroner.

Nedgang i de ikke-bruksavhengige avgiftene

Mens avgiftene på drivstoff er bruksavhengige, er avgiftene som legges på motorvogner ikke avhengige av hvor mye kjøretøyet brukes. Disse omfatter engangsavgift, årsavgift, vektårsavgift og omregistreringsavgift. Innbetalingene fra disse avgiftene har siden 2013 blitt redusert med 21,2 prosent, tilsvarende 6,8 milliarder kroner. 

Engangsavgiften er den største av de ikke-bruksavhengige avgiftene, og det er også her reduksjonen i innbetalte avgifter, målt i kroner, har vært størst. Siden 2013 har innbetalt avgift blitt redusert med 28 prosent, tilsvarende 5,6 milliarder kroner.

Engangsavgiften beregnes på bakgrunn av bilens egenskaper, hvor blant annet bilens utslipp av CO₂ og NO_x påvirker avgiftsberegningen. De kjøretøyene som har de høyeste utslippene må dermed betale mer i engangsavgift. CO₂-komponenten har de siste årene fått en stadig større vekt i beregningen av total engangsavgift, og denne omleggingen er ment å stimulere til mer miljøvennlige kjøretøy.

Nedgangen i totalt innbetalt engangsavgift kan ses i sammenheng med stadig mer miljøvennlige kjøretøy som enten er fritatt for engangsavgift eller som har en lav CO₂-komponent. De siste årene utgjør elbiler og lavutslippsbiler en stadig større del av nybilsalget. Det trekker ned de årlige innbetalingene av både de bruksavhengige og de ikke-bruksavhengige avgiftene.