Støyplage i Norge. 1999 - 2002. Reviderte tall

Veistøy på plagetoppen

Publisert:

Veitrafikk er den desidert viktigste kilden til støyplager i Norge. Reviderte tall viser at veitrafikken stod for nesten 80 prosent av plagene i 2002. Industri, jernbane, luftfart og bygg og anlegg bidro alle med 4 prosent, mens næringsvirksomhet sto for 21 prosent.

Forfatter: Gisle Haakonsen / Erik Engelien / Margrete Steinnes / Tore Kleffelgard

Statistisk sentralbyrå publiserer nå reviderte tall for støybelastning og støyplage i Norge etter at det ble oppdaget to beklagelige feil i tallene i artikkelen som ble publisert 7. januar 2004. Den ene feilen førte til at støyplagen knyttet til industri og næringsvirksomhet var overestimert, mens den andre overestimerte nedgangen i plage fra jernbanen. Feilene er nærmere beskrevet mot slutten av artikkelen.

Om modellen

 

SSB har på oppdrag fra SFT, og i tett samarbeid med Statens vegvesen, Avinor, Jernbaneverket og Forsvarsbygg utviklet en modell for beregning av støypåvirkning og støyplager i Norge. Modellen skal beregne data for støypåvirkning (målt som antall personer eksponert for ulike støynivåer, L e k v ) og støyplage (målt som SPI) i Norge for 1999 og de påfølgende år.

 

Prosjektet skal tallfeste støypåvirkning og SPI for støy fra veier, jernbane, flyplasser, industri og andre viktige kilder. Ambisjonsnivået er å gi årlig status og trender for støyeksponert befolkning for land og fylker samt de mest folkerike kommunene. Statistikken vil være det viktigste grunnlaget for arbeidet med oppfølging av nasjonale mål, målt ved nøkkeltall. årets arbeid er en videreføring av førstegenerasjonsmodellen som det ble publisert resultater fra i fjor.

 

På grunn av de store usikkerhetene som førstegenerasjon av modellen er beheftet med, har det i år vært fokusert på forbedringer og kvalitetssikring av beregningsrutiner og metoder særlig for veitrafikk, men også for støy fra luftfart og industri. Det er i tillegg utviklet et beregningsopplegg for støyplager fra jernbane. Det er benyttet tall for 2001 når det gjelder støy fra vei. Neste år vil det bli gitt tall for veistøy beregnet med ny metode for 2003 og 1999. Samtidig pågår det arbeid med å etablere mer detaljerte modeller for støyutslipp fra veitrafikk, som kan beregne med reell sammensetning av bilparken, ta hensyn til ulike typer bildekk og veidekker og gjenspeile spredning fra veiene og skjermingseffekter på en bedre måte.

 

Systemet er bygget rundt en GIS-modell (Geografiske informasjonssystemer) der støynivået beregnes/registreres for den enkelte bolig i hele Norge. Det er nå bare beregnet støyverdier for veitrafikk, industri, luftfart og jernbane, tall for øvrige kilder er hentet fra tidligere undersøkelser. Modellen baserer seg på eksisterende støykartlegginger utført av sektormyndigheter og forskningsmiljøer samt tilleggsberegninger for boliger som ikke er dekket av tidligere kartlegginger. Fra 2007 vil også resultater fra mer detaljert kartlegging som følge av krav i EUs rammedirektiv for støy kunne legges inn i modellen. EU-direktivet krever at det utarbeides støykart i større byområder og rundt de mest trafikkerte samferdselsanleggene.

 

Eksponerings- og SPI-beregningene er gjort ved boligen, det vil si at det beregnes som om alle personer i Norge til enhver tid oppholder seg på Folkeregisterets bostedsadresse. Dette er åpenbart ikke et fullstendig bilde av virkeligheten, fordi støyplager på arbeidsplass, skoler, i rekreasjonsområder mv. ikke er tatt hensyn til i beregningene. Det vil senere bli vurdert om modellen skal videreutvikles for i større grad å gjenspeile støyplage over døgnet der folk ferdes og oppholder seg. Videre vil modellen bli utviklet til bedre å gjenspeile plage fra flere kilder samtidig.

 

Nedre grense (støynivå) for å inkludere bosatte i SPI-beregningene er satt i samsvar med SFT (2000). Denne nedre grensa varierer noe støykildene imellom. Mens det fra industri og næringsvirksomhet telles støyutsatte fra 48 dBA, gjøres dette fra 50 dBA for jernbane og luftfart, mens 55 dBA er benyttet for veitrafikk.

Støyplagen skal reduseres

Stortinget har vedtatt en nasjonal målsetning om at støyplagene skal reduseres med 25 prosent innen 2010 i forhold til 1999. For å følge utviklingen i forhold til dette målet, utvikles det nå et modellverktøy i Statistisk sentralbyrå. Modellen beregner hvor mange som er eksponert for støy fra ulike kilder og regner om til enheten støyplageindeks (SPI) . SPI skal brukes for å følge måloppnåelsen.

Mest støyplage fra veitrafikk

Veitrafikk er den desidert viktigste kilden til støyplager i Norge. Foreløpige tall viser at veitrafikken stod for 79 prosent av plagene i 2002. Industri, jernbane, luftfart og bygg og anlegg bidro alle med 4 prosent, mens næringsvirksomhet sto for 3 prosent. Resten av støyplagene skyldtes skytebaner og motorsportbaner med til sammen 3 prosent. Støy fra skytefelt, produkter (som foreksempel gressklipper, snøscooter med mer), trikk og T-bane finnes det foreløpig ikke tall for. Dette er planlagt inkludert i senere versjoner av nasjonal støymodell.

Støyplage (SPI1 ), etter kilde. 1999 og 2002
 
  SPI 1999 SPI 2002 Prosent,
2002 		1999-2002
(prosent)
 
Samlet - alle kilder ..       579 038  100 ..
         
Veitrafikk 2 ..  459 103 79 ..
Industri 24 724 5 23 517 4 -5 5
Næringsvirksomhet 10 929 5 11 292 2 3 5
Luftfart 26 710 23 375 4 -12
Jernbane 27 745 23 699 4 -15
Bygg og anlegg 3 21 079 21 144 4 0
Skytefelt .. .. .. ..
Skytebaner 4 12 060 12 060 2 0
Motorsportsbaner 4 4 848 4 848 1 0
Produkter utendørs .. .. .. ..
 
1   SPI fra veitrafikkstøy er over 55 dBA.
2   Datagrunnlag for beregningen er trafikktall for 2001. SPI fra
veitrafikk er beregnet i SSB-modellen for 2001. Pga. inkonsistensproblemer
(se senere i rapporten) har SPI-nivået i 2001 blitt tilbakeskrevet til 1999-nivå
på bakgrunn av trafikkendring og antatt teknologieffekt i bilparken.
Metoden er nå revidert og kvalitetsvurdert. Tall etter ny metode vil bli publisert neste år.
3   Tall for 1999 er hentet fra rapporten: 'Støy fra bygge- og
anleggsvirksomhet i Norge'. (Kilde: Akustikk, rapp R1132, 1999). Tall for 2001 er beregnet
på grunnlag av tallene for 1999 og skalert for endring i aktivitetsnivå.
4   Nye SPI-verdier ikke beregnet i dette arbeidet. 1999-verdien brukes
inntil videre også for 2002. Kilde for 1999-verdi: SFT (2000).
5   Tall rettet 07.06.2004.
Kilde:  SSBs støymodell.

For veitrafikken kan vi foreløpig ikke si noe om endringene i støyplagene som er skjedd etter basisåret 1999. SSBs beregninger viser at støyplagene fra jernbane, luftfart og industri er redusert. Disse kildene utgjør imidlertid bare 12 prosent av total SPI. Det har vært en kraftig nedgang i antall personer som er utsatt for de høyeste støynivåene. For støynivåer over 70 dBA, er nedgangen 43 prosent for støy fra luftfart og 61 prosent for støy fra jernbanen. Det er ved disse høyeste støynivåene at graden av plager er størst.

For den største kilden, veitrafikk, har vi i 2003 brukt ressursene på å forbedre kvaliteten på beregningene. Selve utkjøringen av disse resultatene vil imidlertid ikke skje før seinere i år. Det betyr også at andelen personer som opplever støyplager fra veitrafikk i 1999 kan bli justert.

Støyplageindeks (SPI) etter kilde. 2002

Støyplage fra jernbane ned med 15 prosent...

Jernbanen bidro til 4 prosent av de kartlagte støyplagene i 2002. Fra 1999 til 2002 gikk plagene fra jernbanestøy ned med 15 prosent. Flere faktorer kan forklare denne reduksjonen; Nedgang i togtrafikken, utskifting av tog til nye og mer stillegående typer, skinnesliping og endringer i bosetning.

mens plagen fra luftfart går ned 12 prosent

Luftfart sto, som tidligere nevnt, for 4 prosent av de kartlagte støyplagene i 2002, og jagerfly rundt militære flyplasser bidrar mye til dette SPI-nivået. SPI fra luftfart har gått ned med 12 prosent i perioden fra 1999 til 2002. Denne reduksjonen skyldes for det meste redusert aktivitet ved flyplassene og at antall landinger og avganger ved de sivile lufthavnene er redusert kraftig i denne perioden. På Værnes og på Flesland er for eksempel antall flybevegelser redusert med henholdsvis 23 og 14 prosent. Flyttingen av F16 jagerfly fra Rygge til Bodø har bidratt lite til endringen av det totale SPI nivået på landsbasis. Flyttingen av jagerflyene bort fra Rygge reduserte støyplagen med en tredel eller 1600 SPI i østfold, men støyplagen i Nordland har økt tilsvarende.

Nedgang i industristøy også

Beregningen av SPI fra industri (og annen næringsvirksomhet) er endret etter nye undersøkelser av SINTEF (2003). For jevn industristøy benyttes nå samme plagegrad som for veitrafikkstøy. I tillegg tas det hensyn til at en del bedrifter har impulsstøy, som er mer plagsom enn jevn industristøy. Dette er årsaken til store avvik mellom tall publisert i 2002 og 2004 for denne støykilden.

årets beregning viser at industrien står for 4 prosent av total støyplage og at støyplagen gikk ned med 5 prosent fra 1999 til 2002. Beregningene er imidlertid usikre.

Usikkerheter i beregningene

Beregningene er usikre. Usikkerheten varierer fra kilde til kilde. Generelt kan man si at usikkerheten er minst i belastede områder der modellen for en stor grad baserer seg på eksisterende kartlegginger (som for eksempel områdene rundt Oslo lufthavn Gardermoden eller områder kartlagt gjennom veistøymodellen VSTøY). Usikkerhetene er nærmere beskrevet i notatet som dokumenterer modellen. Notat 2004/43

Tallene som nå publiseres inneholder beregninger gjort av SSB for kildene veitrafikk, industri og næringsvirksomhet, jernbane og luftfart. Tall for støyplager fra motorsportsbaner, bygg og anlegg og skytebaner er ikke beregnet på nytt, men hentet fra SFTs støyrapport "Mulige tiltak for å redusere støy" fra 2000.

Om feilene i tidligere publiserte tall

Endringene i tallene som ble publisert 7. januar 2004 er knyttet til rettinger av to konkrete feil. En feil i metodebeskrivelsen i SINTEFs rapport "Nasjonale mål for industristøy - beregninger av SPI basert på nye bransjeregistre", A03022 medførte feil i SSBs beregninger. I tillegg ble det oppdaget en programfeil som har gitt feil i beregningene for jernbanestøy. Dette har også fått konsekvenser for den oppgitte fordelingen av støyplager fordelt på kilde (vei, jernbane, fly, industri).

Les mer:

Les SSB-rapporten ” Støyplage i Norge. Resultater fra førstegenerasjons modell for beregning av antall støyutsatte og SPI .”

Miljøstatus i Norge

1   Tall rettet 07.06.2004.

Tabeller:

Kontakt