Vi studerer den optimale kombinasjonen av kort- og langvarige alternativer for å redusere utslipp av klimagasser. Vi spesifiserer kostnadsfunksjoner ved disse to alternativene. Elektrifisering av transportsektoren brukes som eksempel. En overgang fra kjøretøy med forbrenningsmotorer (ICEVs) til elektriske kjøretøyer (EVs) kan stimuleres av både subsidier på kjøp av elbiler og økt tetthet av hurtigladere. Subsidiering av kjøp av elbiler fører kun til utslippsreduksjoner i løpet av de neste årene (statisk alternativ), mens investeringer i infrastruktur også vil redusere kostnadene ved utslippsreduskjoner i flere år framover (dynamisk alternativ). Vi finner at det er optimalt at dagens marginale reduksjonskostnad for det dynamiske alternativet overstiger kostnadene ved det statiske alternativet, og dermed kan det dynamiske alternativet være lønnsomt selv om det er dyrere. En høyere forventet reduksjonskostnad i senere perioder gjør det mest sannsynlig enda mer lønnsomt å bruke det dynamiske virkemiddelet. Dette rammeverket brukes til en numerisk studie av elektrifisering av transportsektoren i Norge. De numeriske simuleringene bekrefter resultatene av teorimodellen. Fleksibilitet i det innenlandske målet over tid og tilstedeværelsen av et internasjonalt kvotemarked påvirker kombinasjonen av statisk og dynamisk reduksjon. Dette understreker viktigheten av tidlige og tidskonsistente planer for internasjonale reguleringer av klimagassutslipp.