10551_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/arealvern/arkiv
10551
Store kommunale forskjeller i naturvern
statistikk
2006-07-18T10:00:00.000Z
Natur og miljø;Svalbard
no
arealvern, Vernede områder, nasjonalparker, naturreservater, landskapsvernområder, fredninger, biotopvern, kulturminner, kulturminneloven, naturmangfoldloven, SvalbardmiljølovenNatur og miljø, Areal, Natur og miljø, Svalbard
false

Vernede områder, 31. desember 2005

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Store kommunale forskjeller i naturvern

Nye tall viser store forskjeller i naturvern, både på fylkes- og kommunenivå. Lite areal nær de mest folkerike områdene er vernet etter naturvernloven. Mest vern er knyttet til områder med lite produktivt areal.

En ny statistikk, som viser hvor mye areal som er vernet i hver kommune, viser at det er store forskjeller både på fylkes- og kommunenivå. I alt er det vernet drøyt 22 000 kvadratkilometer etter naturvernloven. Dette svarer til om lag 12 prosent av Norges landareal. I tillegg kommer areal vernet etter annet lovverk.

Store regionale forskjeller

163 kommuner har mindre enn 1 prosent av landarealet vernet etter naturvernloven. På vernetoppen er det åtte kommuner som har over halvparten av arealet vernet. Øverst ligger Lyngen med 67,8 prosent , noe som tilsvarer 550 km2. Målt i areal kommer imidlertid Saltdal som nummer en, med 1 412 km2 vernet område. Felles for de fleste kommuner med mye naturvern, er at de har stor andel fjell, isbreer eller lavproduktive arealer.

Blant fylkene er det også store forskjeller, selv om de er mindre enn på kommunenivå. Minst vernet natur har Vestfold, både i prosent, 1,1, og i areal , 25 km2. På topp ligger Nordland som har vernet 5 325 kvadratkilometer etter naturvernloven. Målt i prosent kommer imidlertid sju andre fylker høyere opp. Prosentvis kommer Hordaland, Aust-Agder og Møre og Romsdal på topp. Alle har vernet om lag 19 prosent av sitt areal.

Nasjonalparkene er størst

Nasjonalparkene utgjør over halvparten, 55 prosent, av arealet av de ulike verneformene etter naturvernloven. Landskapsvern utgjør over en tredjedel, med drøyt 14 000 km2. I alt er drøyt 40 000 kvadratkilometer vernet etter naturvernloven.

Figuren nedenfor viser vernet areal for landet de siste 30 år fordelt på ulike vernetyper. Areal vernet etter naturvernloven har økt betraktelig de siste fem år.

Vernede områder, etter vernetype. 31. desember. Hektar

Om bruk av tallene

Antall og areal av vernede områder er basert på Direktoratet for naturforvaltnings vernekartbase. Vernekart er analysert mot digitale kart for administrative grenser.

Tall for kommuner og fylker finnes i Statistikkbanken. Ved aggregering av arealtall kan avvik forekomme på grunn av avrunding. Fordi en del vernede områder går inn i flere kommuner og fylker, vil det være avvik mellom sum antall områder fra ulike geografiske nivå.

Se også

Lov om naturvern. http://www.lovdata.no
Direktoratet for naturforvaltning. http://www.dirnat.no

Resultater publiseres også under http://www.miljostatus.no