10553_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/arealvern/arkiv
10553
Tre nye nasjonalparker i fjor
statistikk
2010-07-08T10:00:00.000Z
Natur og miljø;Svalbard
no
arealvern, Vernede områder, nasjonalparker, naturreservater, landskapsvernområder, fredninger, biotopvern, kulturminner, kulturminneloven, naturmangfoldloven, SvalbardmiljølovenNatur og miljø, Areal, Natur og miljø, Svalbard
false

Vernede områder, 31. desember 2009

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Tre nye nasjonalparker i fjor

Nærmere 16 prosent av Norges fastland og hele 65 prosent av Svalbard er vernet. Det ble totalt opprettet 121 nye vernede områder i 2009. Nasjonalparkene utgjør over halvparten av det vernede arealet på fastlandet. På Svalbard bidrar naturreservater med mest vernet areal.

Vernede områder, etter vernetype. 31. desember 2009. km2

Areal vernet, etter vernetyper på Norges fastland og Svalbard. km2

Kongeriket Norge har til sammen 39 nasjonalparker. Av disse er 32 på Norges fastland og 7 på Svalbard. Totalt utgjør nasjonalparkenes samlede areal mer enn 43 900 km2, fordelt på snaut 29 600 km2 på Norges fastland og omkring 14 400 km2 på Svalbard. Mens nasjonalparkenes areal utgjør den største vernekategorien på Norges fastland, og har økt med over 2 800 km2 i løpet av 2009, er det naturreservater som dominerer på Svalbard. Likevel utgjør nasjonalparker på Svalbard hele 24 prosent av det totale vernede området.

Nasjonalparkene har varierende størrelse

På fastlandet er den største nasjonalparken Hardangervidda, med et areal på hele 3 445 km2. Den minste nasjonalparken er Ormtjernkampen på snaue 9 km2. Den største nasjonalparken på Svalbard er Sør-Spitsbergen på 4 957 km2. Svalbards minste, som likevel er nesten 70 ganger større enn den minste nasjonalparken i Fastlands-Norge, er Indre Wijdefjorden som dekker 613 km2. Nasjonalparkene på Svalbard ligger på Spitsbergen og Prins Karls Forland. Fylkesvis er det Oppland og Nordland som har størst vernet areal som nasjonalparker, med drøyt 5 000 km2 hver. Det er ikke alle fylker som har nasjonalparker.

Naturreservater på Svalbard tilsvarer omtrent arealet av nasjonalparkene på fastlandet

Den hyppigst forekommende vernekategorien er naturreservatene. Det finnes 21 slike på Svalbard og i overkant av 1 900 i landet for øvrig. På fastlandet dekker ikke naturreservatene større områder, men på Svalbard er det disse som også gir størst vernet areal (41 prosent). Øygruppen har til sammen vel 25 200 km2 naturreservater, dette utgjør bortimot det samme arealet som nasjonalparkene på fastlandet. Det største er Bjørnøya med 177 km2. Svalbards minste reservat, et fuglereservat, er Guissezholmen på under 1 km2.

Naturreservater finnes i samtlige fylker. Hedmark har størst areal av naturreservater, både absolutt sett og regnet som prosentvis andel av fylkets areal. Oslo har det minste vernede arealet av naturreservat, men Hordaland har den laveste prosentandelen naturreservater i forhold til fylkets totale areal.

Svalbard har ingen landskapsvernområder

Landskapsvernområder, med sine nærmere 16 300 km2, utgjør en betydelig del av det totale vernede arealet på Norges fastland (32 prosent) I løpet av 2009 ble det opprettet 11 nye landskapsvernområder, på snaut 1 100 km2 totalt. De utgjør vel halvparten av nasjonalparkenes areal. Samtlige fylker har landskapsvernområder. Arealmessig og prosentvis er det Møre og Romsdal som har mest, mens Østfold har minst vernet areal som landskapsvernområder. Svalbard har ingen landskapsvernområder.

I 2009 har kategorien andre fredninger hatt en markant økning i antall, fra 406 til 474. Andre fredninger utgjør til gjengjeld under 1 prosent av Norges areal. Svalbard har til sammenligning kun ett vernet område av denne typen - et geotopvernområde som er lokalisert på vestkysten av Spitsbergen.

Områder vernet etter naturmangfoldloven per 31. desember 2009
  Antall Areal (inkl. ferskvann), km2 Prosent av Norges landareal1
I alt 2 612 51 074 15,8
Nasjonalparker 32 29 582 9,1
Landskapsvernområder2  195 16 291 5,0
Naturreservater 1 911 4 774 1,5
Andre fredninger3  474  427 0,1
1  Fastlandet ekskl. Svalbard. Verneområdene på Svalbard er fredet med hjemmel i
Svalbardmiljøloven.
2  I tabellen inngår også landskapsvernområder der dyre- eller plantelivet er fredet.
Noen ganger har bare deler av området fredning av dyre- eller planteliv. Slike
delområder kan i noen tilfeller være registrert som egne verneområder.
3  Biotopvern (plante-, fugle- og dyrefredningsområder), vern etter viltloven, vern
etter lakse- og innlandsfiskloven og naturminner med og uten areal.
Områder vernet etter Svalbardmiljøloven per 31. desember 2009
  Antall Areal (inkl. ferskvann), km2 Prosent av Svalbards landareal1
I alt 29 39 482 64,7
Nasjonalparker 7 14 359 23,5
Naturreservater 21 25 109 41,1
Andre fredninger2 1 14 0,0
1  Verneområdene på Svalbard er fredet med hjemmel i Svalbardmiljøloven.
2  Biotopvern (plante-, fugle- og dyrefredningsområder), vern etter viltloven,
vern etter lakse- og innlandsfiskloven og naturminner med og uten areal.

Kulturminner gir lite vernet areal

Antall vernede kulturminner er totalt over 76 200 for fastlandet og Svalbard, men utgjør på tross av høyt antall kun 231 km2. Det er de arkeologiske kulturminnefredninger på fastlandet som står for praktisk talt hele dette arealet..

Arkeologiske kulturminnefredninger dominerer

Av kulturminner viser det seg at det er arkeologiske kulturminnefredninger som dominerer i både antall og areal. Dette gjelder på fastlandet så vel som på Svalbard. Arkeologiske kulturminner utgjør henholdsvis 92 og 80 prosent. På Svalbard er de aller fleste arkeologiske kulturminner lokalisert langs kysten på Spitsbergen og Prins Karls Forland. På fastlandet er det i Hedmark det er registrert flest arkeologiske kulturminner, mens Rogaland og Oppland har det største arealet vernet til dette formålet.

Freda bygg utgjør på Svalbard de resterende 20 prosent av vernede kulturminner. 31 prosent av arealet som er såkalt freda kulturmiljø på Norges fastland, finner vi i Buskerud. Ikke alle fylker har freda kulturmiljø.

Flest sikringssoner i Finnmark

Finnmark har både mest areal av og har det høyeste antallet vedtaksfreda sikringssoner, med henholdsvis 19 og 8 prosent av totalen. Samtlige fylker har vedtaksfreda sikringssoner. Svalbard har verken freda kulturmiljø eller vedtaksfreda sikringssoner.

Områder vernet etter kulturminneloven per 31. desember 2009
  Antall Areal (inkl. ferskvann), km2 Prosent av Norges landareal
I alt 75 045  230,9 0,1
Freda bygninger 5 674 0,9 0,0
Freda kulturmiljø 11 58,1 0,0
Arkeologiske kulturminnefredninger 69 053  150,8 0,0
Vedtaksfreda sikringssoner  307 21,1 0,0
Kulturminner vernet etter Svalbardmiljøloven per 31. desember 2009
  Antall Areal (inkl. ferskvann), km2 Prosent av Svalbards landareal
I alt 1 195 0,2 0,0
Freda bygninger  241 0,0 0,0
Arkeologiske kulturminnefredninger  954 0,2 0,0

Press på natur- og kulturarven

Befolkningsøkning og utviklingen av et moderne samfunn har over lang tid ført til et økende press på natur- og kulturverdier i Norge. For myndighetene er naturmangfoldloven og kulturminneloven viktige verktøy for å sikre et mangfold av natur og kultur for framtiden.

Svalbard med i statistikken

Ettersom statistikkloven er gjort gjeldende for Svalbard med virkning fra 1.1.2007, har vi i år for første gang tatt med vernede områder og vernede kulturminner etter Svalbardmiljøloven.

Svalbardmiljøloven

Svalbardmiljøloven av 15. juni 2001 samler miljøregelverket for øygruppen. Den inneholder regler om vern av områder, artsforvaltning (flora og fauna), kulturminner, arealplanlegging, forurensing og avfall, ferdsel og hytter.

Loven har som formål å opprettholde et tilnærmet uberørt miljø på Svalbard. Innenfor denne rammen gir loven rom for miljøforsvarlig bosetting, forskning og næringsdrift.

Mer informasjon

Lov om forvaltning av naturens mangfold og lov om kulturminner: http://www.lovdata.no

Direktoratet for naturforvaltning: http://www.dirnat.no

Riksantikvaren: http://www.riksantikvaren.no/

Miljøstatus i Norge: http://www.miljostatus.no

Statens Kartverk: http://www.statkart.no

The International Union for the Conservation of Nature and Natural Resources: http://www.iucn.org/

Areal - temaside: http://www.ssb.no/areal/

Tallene for samtlige årganger i Statistikkbanktabellene 04604 og 03935 ble rettet 13.05.2011. Tabellenes årganger var før denne datoen forskjøvet ett år frem i tid. Kolonnen for 1998 inneholdt tall for 1997, kolonnen for 1998 inneholdt tall for 1997, og så videre. Forskyvningen gjaldt alle årganger helt frem til tallene for 2009, som før 13.05.2011 lå angitte som tall for 2010. Tall for 2010 publiseres senere.

Tabeller: