Avfallsregnskapet, 2011

De siste årene har vi sett en økning i avfallsmengden, og i 2011 var total avfallsmengde bare 3 prosent lavere enn i toppåret 2007. Til gjengjeld har bruttonasjonalproduktet (BNP) økt med 0,5 prosent siden 2007. Vi ser derfor at selv om avfallsmengdene øker, vokser BNP enda mer. Det betyr at det skapes mer verdier per tonn avfall som oppstår nå enn det gjorde i 2007. Dette er i tråd med målet i stortingsmelding nummer 26, som sier at avfallsveksten skal være mindre enn den økonomiske veksten.

Mer avfall blir gjenvunnet

Samtidig som avfallsmengdene øker, stiger også andelene material- og energigjenvunnet avfall. I 2011 ble 46 prosent av ordinært avfall til kjent håndtering materialgjenvunnet, mens 34 prosent ble energigjenvunnet. Innenfor begge disse kategoriene er det en økning fra 2010. Den totale gjenvinningen av ordinært avfall til kjent håndtering var på 87 prosent.

Veksten i materialgjenvinning skyldes hovedsakelig økt gjenvinning av fraksjoner som betong, gips og asfalt i bygge- og anleggsvirksomheten. Mer om dette finnes i artikkelen om bygge- og anleggsavfall . Oppgangen i energigjenvinning skyldes økt forbrenning av flere materialer: Både papir, plast, tre og andre materialer forbrennes i større grad. I tillegg kommer økt forbrenning av restavfall.

Mengden avfall til deponi fortsetter å avta og var i 2011 på 0,8 millioner tonn. Dette er kun 41 prosent av mengden avfall som ble deponert i 2007 da avfallsmengdene nådde det hittil høyest registrerte nivået. Deponiforbudet mot biologisk nedbrytbart avfall som trådte i kraft 1. juli 2009, er en av årsakene til denne nedgangen. Det er nå det farlige avfallet som står for den største mengden som blir deponert.

Mer slam, mindre tekstiler og våtorganisk avfall

Avfallsfraksjonene som økte mest fra 2010 til 2011, var slam etterfulgt av andre materialer med en oppgang på henholdsvis 12 og 10 prosent. Andre materialer innbefatter store mengder slagg fra industrien og asfalt fra bygge- og anleggsnæringen. Den største endringen, målt i kvantum, var imidlertid for treavfall med 150 000 tonn.

De tre avfallsfraksjonene som avtok mest fra 2010 til 2011, var tekstiler og våtorganisk avfall samt papir og papp med en nedgang på henholdsvis 3, 3 og 2 prosent.  En reduksjon i utsortering av våtorganisk avfall er fremtredende i flere næringer, og dét kan en lese mer om blant annet i artikkelen om avfall fra tjenesteytende næringer . Det har vært en stadig nedgang i papiravfall siden toppen i 2007, og mengden papiravfall har avtatt med 13 prosent, mot en reduksjon på 3 prosent for avfall totalt i denne perioden. Overgangen til elektroniske medier er en sannsynlig årsak til denne nedgangen.

Økning innenfor avløps- og renovasjonsvirksomhet

Industrien er fortsatt den største kilden til avfall med 2,7 millioner tonn avfall i 2011, fulgt av husholdningene og bygge- og anleggsnæringen. Ingen av disse næringene har imidlertid hatt noen store endringer i avfallsmengde i perioden 2010-2011. Det er innenfor avløps- og renovasjonsvirksomhet den største oppgangen har kommet, med en økning på 38 prosent siden 2010. Det er det farlige avfallet og annet avfall som har økt mest i denne næringen. Også innenfor kraft- og vannforsyning samt bergverk og utvinning har det vært en betydelig økning på henholdsvis 18 og 17 prosent i samme periode. Innenfor bergverk og utvinning er det farlig avfall som utgjør den største andelen, og økningen skyldes blant annet større mengder oljeholdig avfall fra oljenæringen. Dette kan en lese mer om i artikkelen om farlig avfall .

Mens de ovennevnte næringene øker sine avfallsmengder, har avfallsmengdene innenfor jordbruk, skogbruk og fiske avtatt 3 prosent. Denne næringsgruppen står imidlertid for en liten andel av totalavfallet i Norge, og nedgangen får derfor liten betydning for totalmengdene.

Større mengder masser til deponi

Mens vanlig avfall til deponi har avtatt de siste årene, har det vært en kraftig økning i masser av jord, stein og grus til deponi. I 2011 ble det deponert 1,5 millioner tonn masser fra ordinære avfallsdeponier, mens industrideponiene stod for 0,6 millioner tonn. Resten av massene på deponi var dekkmasser.