Avfallsregnskapet, 1995-2003

Tallene som presenteres i denne artikkelen, bygger på avfallsstatistikk fra 1995 til 2003 (2004 for husholdningsavfall) og foreløpige beregninger for 2004 og 2005 basert på denne statistikken og økonomisk statistikk. Beregning av foreløpige tall to år frem i tid gir relativt høy usikkerhet. I løpet av året vil det komme avfallsstatistikk for 2004 og oppdaterte beregninger for 2005.

Moderat vekst i avfallsmengdene

Siden 1995 har de årlige avfallsmengdene vokst med 17 prosent. Til sammenligning økte BNP (målt i faste priser) med 29 prosent fra 1995 til 2004. Avfallsmengdene sett under ett har dermed hatt en mer moderat utvikling enn den norske økonomien. Miljøvernmyndighetene satte som nasjonalt mål at den årlige avfallsmengden totalt sett skal øke i en vesentlig lavere takt enn økonomien (målt i BNP), og at om lag 75 prosent av avfallet i 2010 skal gjenvinnes.

Avfall fra husholdninger og byggevirksomhet i sterk vekst

Mengden avfall fra husholdninger (inkludert bilvrak og papir til oppfyring) økte med 55 prosent fra 1995 til 2005. Tilsvarende økning i avfall fra bygge- og anleggsnæringen var på 40 prosent. Disse to kildene bidrar mest til økningen av de totale avfallsmengdene. Vi antar at økning i daglig forbruk og økt byggeaktivitet er viktige årsaker til denne utviklingen. Disse to kildene bidro i 2005 med henholdsvis 25 og 17 prosent av alt avfall der opphavet er kjent.

Industrien bidrar med de største avfallsmengdene. I 2005 utgjorde avfall fra industrien 41 prosent av alt avfall med kjent opphav. Mengden industriavfall har vært nokså stabil siden 1995, men har avtatt 4 prosent siden toppåret 1999. Denne nedgangen skyldes blant annet reduksjon i mengden slagg etter 1999. En egen artikkel om industriavfall ventes i løpet av våren.

Mengden til deponi kraftig redusert

Deponering av avfall var for ti år siden den vanligste behandlingsformen, klart foran materialgjenvinning på plassen bak. Siden har mengden deponert avfall gått jevnt nedover, mens mengden som materialgjenvinnes, har økt tilsvarende. Av det avfallet hvor behandlingsformen er kjent, utgjør deponering nå kun om lag 25 prosent. I 2003 var denne andelen 30 prosent, mens i 1995 var den på 45 prosent.

Materialgjenvinning er i dag den klart vanligste behandlingsformen, og omfattet om lag 43 prosent av avfallet med kjent behandling i 2005. Tilsvarende tall for 2003 og 1995 var henholdsvis 42 og 31 prosent. Utviklingen i energiutnytting har vært nokså flat, men har økt noe de siste årene til 19 prosent i 2005, mot 12 prosent i bunnåret 1999. Biologisk behandling (kompostering) som var en marginal behandlingsform i 1995 med kun 1 prosent av mengdene til kjent behandling, utgjør nå 5 prosent.

De behandlingsformene som i første rekke utnytter ressurser i avfallet - materialgjenvinning, biologisk behandling og energiutnytting - omfatter nå 67 prosent av alt avfall med kjent behandling. Deponering og forbrenning uten energiutnyttelse, som regnes som sluttbehandling, utgjør til sammen 33 prosent. I 1995 ble 52 prosent av alt avfall deponert eller brent.

Avfall som går til behandling hvor behandlingsformen enten er ukjent eller ikke hører inn under noen av kategoriene nevnt ovenfor, utgjør 25 prosent av avfallet i Norge. Noe av dette avfallet kan ha blitt eksportert eller brukt som fyllmasse. Noe kan også være rør etc. som er blitt liggende på stedet etter endt levetid. Det kan imidlertid ikke utelukkes at noe av avfallet som hører inn under en av kategoriene hvor behandlingsformen er kjent, er blitt plassert under kategorien annen eller uspesifisert behandling på grunn av manglende tallgrunnlag.

Avfall fra daglig forbruk øker kraftig

Avfallsregnskapet omfatter elleve materialtyper, og av disse har fem hatt en vekst større enn eller lik veksten i BNP. Tre av materialtypene er plast, tekstiler og papir, som i stor grad kan knyttes til daglig forbruk. Veksten i disse avfallstypene har vært på henholdsvis 60, 36 og 33 prosent fra 1995 til 2005. Trenden med økning i avfall fra daglig forbruk understrekes av at våtorganisk avfall fra husholdninger (hovedsakelig matavfall) økte med mellom 55 og 60 prosent i samme periode.

Mengden avfall fra betong og tegl og restkategorien andre materialer har også økt mye. Her har veksten vært på henholdsvis 45 og 42 prosent fra 1995 til 2005. Veksten i mengde betong- og teglavfall skyldes økt mengde avfall fra bygge- og anleggsvirksomhet. Restkategorien andre materialer består av blant annet slagg, gips, forurensede masser, slam, gummi og blandet restavfall. Veksten i denne avfallskategorien skyldes først og fremst økt mengde slagg i industrien fra 1995 til 1999.

Av de elleve materialtypene har kun en vist en moderat nedgang. Mengden metallavfall har avtatt med 19 prosent fra 1995 til 2005. Nedgangen finner vi først og fremst i mengden produksjonsavfall.

Mengden farlig avfall har vist en økning siden 1995, men en nedgang siden 2003. Tallene for 2004 og 2005 er foreløpige og må betraktes som forholdsvis usikre.

Avfallsmengdene forventes å øke

De totale avfallsmengdene i Norge forventes å øke ytterligere frem mot 2010. SSB anslår at avfallsmengdene i 2010 vil ligge om lag 5 prosent høyere enn i 2005, og havne rett under 9 millioner tonn. Dette anslaget er basert på en forventet sammenheng mellom fremtidige avfallsmengder og økonomisk utvikling, eller alternativt en videreføring av eksisterende trender i avfallsmengdene der sammenhengen med økonomisk utvikling er for svak.

Avfall kan forurense miljøet dersom det håndteres feil. Nedbrytbart avfall som legges på deponi, avgir klimagassen metan. Deponier kan også avgi forurensende sigevann og gi luktproblemer. Samtidig kan avfall være en ressurs som erstatter uttak av nye råvarer fra naturen.

Vurdering av tallene

Avfallsregnskapet har de siste to årene gjennomgått en vesentlig omlegging, noe som også har gitt seg utslag i sikrere tall. Den viktigste forbedringen siden forrige publisering, er at fordelingen av næringsavfall etter materiale nå er beregnet på et langt sikrere grunnlag enn tidligere. Videre har vi fått på plass nye tall for avfall fra industrien, og vi har gjennomført deler av beregningene med en mer konsistent metodikk. Dette har også ført til at tall for tidligere publiserte årganger er blitt endret.

Selv om kvaliteten på avfallsregnskapet er styrket, må det fortsatt tas høyde for usikkerhet i tallene. Dette gjelder først og fremst de foreløpige tallene for 2004 og 2005, som i hovedsak er beregnet på samme måte som de fremskrevne avfallsmengdene for 2010. Foreløpige tall fordelt på behandling er også i stor grad basert på vurderinger av eksisterende tallgrunnlag. Tallene for 2004 og 2005 regnes som tilstrekkelig sikre til å kunne benyttes som foreløpige tall, siden tidshorisonten er såpass kort. For enkelte avfallstyper er imidlertid utviklingen i avfallsmengder så ujevn, at selv en så kortsiktig prognose må regnes som usikker. Det gjelder i første rekke farlig avfall, men også i noen grad våtorganisk avfall (mat, slakteavfall etc.), avfall fra landbruksnæringen og fordelingen av avfall etter behandling. De foreløpige tallene for 2004 og 2005 er avrundet for å ta høyde for økt usikkerhet.

Det er også noe usikkerhet i avfallstallene frem til 2003. Dette skyldes først og fremst brudd i tidsserien for produksjonsstatistikk, som gir usikkerhet i varetilførselsberegningene. Det kan heller ikke utelukkes at noen mindre avfallsstrømmer kan være mangelfullt dekket av statistikk. Disse avfallsmengdene vil i så fall vises i statistikken under annen eller ukjent behandling, annen eller ukjent næring etc. eller i noen tilfeller mangle helt.

Se Om statistikken for mer informasjon om datakvalitet.

Flere tall i Statistikkbanken: http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/

Se også DS-artikkel om:

- Husholdningsavfall http://www.ssb.no/emner/01/05/10/avfkomm/

- Industriavfall http://www.ssb.no/emner/01/05/20/avfind/ (ny publisering ventes i løpet av våren)

- Bygg- og anleggsavfall http://www.ssb.no/emner/01/05/avfbygganl/

- Avfall fra tjenesteytende næringer http://www.ssb.no/emner/01/05/20/avfhandel/

- Farlig avfall http://www.ssb.no/emner/01/05/30/spesavf/

- Avfallshåndtering http://www.ssb.no/emner/01/05/avfhand/

Og magasinartikkel om Utslipp av metan fra avfallsdeponier. 1990 - 2004

Tabeller:

• Tabell 1 Avfallsmengder i Norge etter materiale (endelige tall 1995-2003, foreløpige tall 2004-2005), kilde og materiale (2003) og behandling og materiale (2003). 1000 tonn