Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Fortsatt avfallsvekst i 2006
Jo rikere vi blir, desto mer søppel lager vi. I løpet av de elleve siste årene har avfallsmengden økt med 30 prosent, til 9,6 millioner tonn i 2006. BNP økte i samme periode med 37 prosent. I 2006 ser imidlertid avfallsveksten ut til å ha avtatt noe.
I 2006 var mengden avfall i Norge 9,6 millioner tonn, etter en økning på gjennomsnittlig 200 000 tonn hvert år siden 1995. Den samlede økningen var på 30 prosent i disse årene. Til sammenligning økte verdiskapningen målt ved BNP med 37 prosent. Velstandsøkningen har med andre ord vært knyttet sammen med en økende produksjon av varer, som i sin tur har gitt opphav til både økt produksjonsavfall og økt utskifting av gamle produkter i husholdninger og næringsliv. I 2006 viser foreløpige tall at avfallsveksten flatet noe ut, med en avfallsvekst på 170 000 tonn eller 1,8 prosent. BNP økte med 2,8 prosent i samme periode. Regjeringens mål er at mengden avfall skal øke vesentlig mindre enn BNP.
Husholdningene øker mest
Selv om de totale avfallsmengdene i Norge har vokst noe langsommere enn BNP siden 1995, har husholdningenes avfallsmengde vokst langt raskere. Økningen var på hele 63 prosent, som også er betydelig over veksten i husholdningenes konsum på 51 prosent i samme periode. Grunnen til at avfallsveksten er større i husholdningene enn for landet sett under ett, kan være at stadig flere forbruksvarer importeres fra utlandet. Dermed registreres ikke produksjonsavfallet forbundet med disse varene i den norske avfallsstatistikken. Husholdningene har den nest største avfallsmengden etter SSBs kildeinndeling med 22 prosent, inkludert vrakede personbiler.
Industrien har fortsatt mest avfall med 37 prosent av totalen. 9 av 10 avfallstonn fra industrien er produksjonsavfall, og de største mengdene kommer fra produksjon av næringsmidler, metaller, trelast og papir. Mengden industriavfall har økt med 14 prosent siden 1995, men har avtatt med 3 prosent siden 2003 ifølge reviderte beregninger (se egen boks).
Vi nærmer oss gjenvinningsmålet
Nær 70 prosent av avfallet med kjent behandling, ble gjenvunnet i 2006 (farlig avfall er da holdt utenom). Av dette ble nær to tredjedeler materialgjenvunnet, mens resten ble forbrent med energiutnyttelse eller biologisk behandlet (kompostert med eller uten oksygen). Regjeringens mål er å øke den samlede gjenvinningen til om lag 75 prosent innen 2010, og deretter øke til 80 prosent i den grad det er samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig.
Mengden avfall som gjenvinnes, har økt med 69 prosent siden 1995. Mengden som deponeres har gått tilbake med 31 prosent, men i 2006 ser denne nedgangen ut til å ha stoppet opp. Om lag en fjerdedel av avfallet som ble deponert i 2006 var biologisk nedbrytbart og utvikler klimagassen metan. I 1995 var andelen om lag en tredjedel.
Mer plast og papir havner i søpla
I 2006 kastet vi 1,3 millioner tonn papir og 0,5 millioner tonn plast, henholdsvis 7 og 6 prosent mer enn året før. Ingen avfallstyper vokste raskere enn disse. Fra 1995 til i fjor ble den årlige haugen med papir- og plastavfall henholdsvis 41 og 47 prosent større. Økningen ligger vesentlig over den samlede avfallsveksten på 30 prosent, men gikk nesten utelukkende med til å produsere nye råvarer og energi.
Mengden slam har også vokst mye, med 58 prosent de siste elleve årene. Slammet kommer hovedsakelig fra produksjon av næringsmidler og papir.
Våtorganisk avfall, som blant annet inneholder matavfall fra husholdninger og rester fra produksjon av næringsmidler, øker i takt med de øvrige avfallsmengdene til 1,2 millioner tonn i 2006. Fra husholdninger øker imidlertid mengden våtorganisk avfall omtrent like mye som mengden papir- og plastavfall, med 65 prosent siden 1995. Husholdningene kastet i fjor 490 000 tonn våtorganisk avfall, nesten like mye som hele industrien til sammen.
SSB ser bak talleneAvfall som havner i kategorien "Annen eller uspesifisert håndtering”, omfatter blant annet 800 000 tonn produksjonsavfall fra industrien, vel 300 000 tonn betongavfall fra bygge- og anleggsarbeid, samt 250 000 tonn farlig avfall til ulike former for spesialbehandling. I tillegg kommer utrangerte rør, kabler etc. som blir liggende i naturen, og ulovlig dumping av avfall. Mengden avfall i denne kategorien har økt med 50 prosent siden 1995. Siden avfallet delvis er beregnet på bakgrunn av varetilførsel, kan det ikke utelukkes at noe av økningen skyldes opphopning av forbruksvarer i private husholdninger. Mengden farlig avfall har vokst med 44 prosent de siste elleve årene, ifølge statistikken. Økningen kan være delvis tilsynelatende, på grunn av mangelfull registrering de første årene av statistikken. Tallene for 2006 er foreløpige. Det betyr at de baserer seg på et noe tynnere statistikkgrunnlag, og derfor er noe mer usikre. Der vi mangler statistikkgrunnlag, har vi isteden brukt fjorårets tall, utviklingen i BNP og lignende kilder som grunnlag for tallene. Tallene for 2005 er endelige, og totalt sett justert noe ned i forhold til de foreløpige tallene som ble publisert i fjor. Det er foretatt en større revisjon av tallene for industriavfall i 2003, 2004 og 2005. Disse tallene bygger på utvalgsundersøkelser, hvor en risikerer at viktige bedrifter ikke kommer med blant utvalget som skal svare på undersøkelsen. Ved å se de tre undersøkelsene i sammenheng, har vi kommet frem til sikrere tall for mengden industriavfall. Tallene for 2005 (tidligere upublisert) og 2004 er nokså uendret gjennom denne revisjonen, mens mengdene i 2003 er justert opp med til sammen 500 000 tonn. Kombinert med at de foreløpige tallene for 2005 i fjorårets publisering er justert ned med 200 000 tonn, gir dette en ganske annen avfallsutvikling i industrien enn den som ble presentert ved forrige publisering. Trenden i industriavfallet viser seg nå å være en svak nedgang fra 2003 til 2005. |
Se "Om statistikken" for mer informasjon om datakvalitet.
Flere tall i Statistikkbanken .
Se også temaside om avfall og DS-artikkel om:
- Avfall fra tjenesteytende næringer
Og magasinartikkel om utslipp av metan fra deponier .
Tabeller:
Kontakt
-
Camilla Skjerpen
E-post: camilla.skjerpen@ssb.no
tlf.: 48 22 72 14