Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Lavere avfallsvekst i 2008
Det oppsto 10,9 millioner tonn avfall i norske bedrifter og husholdninger i 2008, en økning på 2 prosent fra året før. Avfallsmengden hadde lavere vekst i 2008 enn året før, da den økte med 6 prosent. Dersom farlig avfall holdes utenfor, gikk 71 prosent av avfallet med kjent behandling til gjenvinning.
Dette viser beregninger Statistisk sentralbyrå har gjort over tilførte mengder avfall i næringer og husholdninger. Tallene for 2008 er foreløpige.
Den samlede avfallsveksten siden 1995 var på 48 prosent, som er litt høyere enn veksten BNP (faste priser) på 44 prosent i samme periode. Myndighetene har siden 1997 hatt som mål å bringe avfallsveksten ned til et vesentlig lavere nivå enn den økonomiske veksten, målt ved BNP.
Husholdningenes avfallsmengde økte med 75 prosent fra 1995 til 2008. Ser vi på prosentvis vekst, økte dermed husholdningsavfallet vesentlig mer enn den totale mengden avfall. Næringenes avfallsvekst lå noe lavere enn den totale avfallsveksten, med 43 prosent økning i samme periode.
Sterk avfallsvekst ved produksjon av tjenester
Tjenestenæringene genererte 1,8 millioner tonn avfall i 2008, eller 16 prosent av den totale avfallsmengden. Dette inkluderer avfall som oppstår under avfallshåndtering. Avfallsveksten fra 1995 til 2008 for disse næringene anslås til hele 82 prosent, mens økningen siste år var på 3 prosent. Vel halvparten av avfallet fra disse næringene ble levert som blandet avfall. Resten var sorterte fraksjoner.
Industrien er den næringen som genererer mest avfall. Foreløpige tall tyder på at mengden nådde 4 millioner tonn i 2008. Dette utgjør 37 prosent av den totale avfallsmengden. Om lag tre fjerdedeler av avfallet fra industrien stammer direkte fra produksjonen, mens resten er avfall fra administrasjon og drift, for eksempel kantineavfall, emballasje og kassert kontorutstyr.
Bygg- og anleggsnæringen genererte 1,5 millioner tonn avfall i 2008. Da er rene løsmasser som stein, grus og jord holdt utenom. Utviklingen etter 2004 er noe usikker. På bakgrunn av årlig mengde ferdigstilt bygningsareal antar vi at utviklingen har vært som vist i figur 2.
Gjenvinningsprosenten krabber oppover
Andelen gjenvunnet avfall nådde 71 prosent i 2008 etter å ha ligget stabilt rundt 70 prosent siden 2004. Materialgjenvinning utgjorde 3,4 millioner tonn, eller vel 37 prosent, mens energiutnytting sto for 22 prosent. Den resterende tiendeparten ble gjenvunnet enten ved biologisk behandling, blant annet kompostering, eller ved bruk som fyllmasse og dekkmasse. Det var en liten økning i energiutnyttelse og bruk av avfall som dekkmasser i 2008. Ser vi hele perioden fra 1995 under ett, er imidlertid materialgjenvinning og biologisk behandling de gjenvinningsformene som har økt mest. Farlig avfall og avfall til annen eller uspesifisert håndtering holdes utenom i beregningen av andel til gjenvinning.
Det gikk 1,0 millioner tonn metallavfall til materialgjenvinning i 2008. Dette gir en gjenvinningsandel på hele 93 prosent. Andelen papiravfall til gjenvinning nådde 78 prosent, hvorav det aller meste ble materialgjenvunnet. Bruk av avfall som fyllmasse og dekkmasse siden 1995 omfattet til sammen mellom 4 og 11 prosent av den totale avfallsmengden, og andelen har variert gjennom perioden. Fyllmasse dominerte i starten av perioden, mens dekkmasse på avfallsdeponier dominerte i slutten av perioden.
Mengden deponert avfall nådde vel 2,1 millioner tonn i 2008, etter en liten nedgang fra året før. Farlig avfall, som legges på spesialdeponier, var den klart største enkeltfraksjonen, med en drøy tredjedel. Materialer som betong, glass og plast, som ikke brytes ned på deponiene, utgjorde 40 prosent av mengden til deponi. Resten av deponimengden, om lag en fjerdedel, besto i følge våre beregninger av organisk avfall som råtner og danner klimagassen metan. Det må tas høyde for usikkerhet i materialfordelingen av deponert avfall da denne beregningen bygger på et noe begrenset datagrunnlag.
Fordelingen av avfall etter behandling er revidert siden forrige publisering.
Fortsatt stor vekst i mat- og slakteavfall
Våtorganisk avfall var den største fraksjonen som oppsto i 2008, med 1,8 millioner tonn. Av dette utgjorde matavfall fra næringsliv og husholdninger 55 prosent, mens slakteriavfall og annet produksjonsavfall fra industri, fiske og jordbruk utgjorde 39 prosent. Resten var park- og hageavfall. Mengden våtorganisk avfall økte med knapt 4 prosent fra året før, og med hele 65 prosent fra 1995. Mengden til deponi gikk samtidig ned med 39 prosent fra 1995, men kan se ut til å ha økt noe igjen i 2008.
Mengden farlig avfall viser en økning fra 1995 på 72 prosent, men her antar vi at mangelfull registrering av farlig avfall i starten av tidsserien er en viktig årsak. Den foreløpige beregningen av mengde farlig avfall regner vi også som forholdsvis usikker. Mengden papiravfall ser ut til å ha vært noe lavere i 2008 enn i 2007, med en nedgang på om lag 4 prosent.
ForklaringerFyllmasse og dekkmasse: Masser som benyttes til utfyllingsformål, for eksempel veifyllinger, og til overdekking av avfallsdeponier. Består blant annet av mineralske materialer som slagg, betong og forurenset jord. Mindre mengder glass, metall og hageavfall er også benyttet. Farlig avfall til deponi: I hovedsak tungmetallholdig slagg og aske, sterkt forurensede masser, syreslam etc. Matavfall fra næringslivet: Avfall fra kantinedrift, dagligvarehandel, hotell- og restaurantvirksomhet etc. |
SSB ser bak talleneTallene for 2008 er foreløpige. Det betyr at de baserer seg på et mindre statistikkgrunnlag enn tidligere årganger og derfor er noe mer usikre. Der vi mangler statistikkgrunnlag, har vi i stedet brukt fjorårets tall, utviklingen i bruttoprodukt, produksjonsverdi, sysselsetting, byggeareal og lignende kilder som grunnlag for tallene. Tallene til og med 2007 regnes som endelige, men også for disse årgangene vil forbedringer i datagrunnlaget kunne føre til mindre endringer i fremtiden. For industrien mangler statistikkgrunnlag både for 2007 og 2008, så her er 2006-tall kombinert med utviklingen i produksjonsverdi og sysselsetting brukt som grunnlag. Total mengde avfall av enkelte materialer beregnes på bakgrunn av varetilførsel og varenes levetid. Disse beregningene vil i begrenset grad fange opp eventuelle brå endringer i avfallsmengder som følge av for eksempel redusert produksjon under finanskrisen. Avfallsmengden i 2008 kan derfor være noe overestimert, og SSB vil komme tilbake med nye tall når alle avfallsundersøkelsene for dette året er klare. Full effekt av finanskrisen er imidlertid ikke ventet før i telleåret 2009. |
Ny fordeling gir endrede tallFordelingen av avfall etter behandling er revidert siden forrige publisering. Bruk av avfall som fyllmasser og dekkmasser er nå plassert i en nyopprettet kategori under gjenvinning, men gikk tidligere under henholdsvis annen/uspesifisert håndtering og deponering. Betongavfall og annet mineralsk avfall håndtert utenfor avfallsanlegg går nå under annen/uspesifisert håndtering, men ble tidligere plassert under deponering. Avfallet antas i hovedsak å ha blitt brukt til veifyllinger og andre utfyllingsformål, men noe kan ha havnet på villfyllinger. Endringene er tilbakeregnet for hele tidsserien. Som følge av endringen økte mengden gjenvunnet avfall i 2007 til 6,2 millioner tonn i de nye beregningene, fra 5,6 millioner tonn i de opprinnelige. Mengden til deponi gikk ned til 2,2 millioner tonn i de nye beregningene, fra 3,1 millioner tonn i de opprinnelige. Mengden til annen eller uspesifisert håndtering økte til 1,6 millioner tonn i de nye beregningene, fra 1,3 millioner tonn i de opprinnelige. |
I alt1 |
Papir,
papp og drikke- kartong |
Metall | Plast | Glass | Treavfall | Tekstiler |
Våtorganisk
avfall |
Betong
og tegl |
Slam |
Andre
materialer |
Farlig
avfall |
||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1995 | 7 336 | 844 | 919 | 327 | 189 | 1 328 | 109 | 1 096 | 591 | 325 | 978 | 630 | |||||||||||||||||||||||||||
1996 | 7 500 | 937 | 956 | 349 | 179 | 1 327 | 113 | 1 129 | 615 | 320 | 955 | 620 | |||||||||||||||||||||||||||
1997 | 7 659 | 929 | 959 | 360 | 182 | 1 300 | 115 | 1 156 | 634 | 325 | 1 089 | 611 | |||||||||||||||||||||||||||
1998 | 7 992 | 961 | 945 | 366 | 189 | 1 301 | 116 | 1 208 | 727 | 324 | 1 254 | 601 | |||||||||||||||||||||||||||
1999 | 8 193 | 990 | 934 | 374 | 194 | 1 263 | 115 | 1 276 | 743 | 330 | 1 383 | 591 | |||||||||||||||||||||||||||
2000 | 8 419 | 1 046 | 936 | 380 | 200 | 1 311 | 113 | 1 306 | 720 | 340 | 1 394 | 672 | |||||||||||||||||||||||||||
2001 | 8 571 | 1 037 | 940 | 388 | 211 | 1 367 | 112 | 1 343 | 747 | 352 | 1 424 | 651 | |||||||||||||||||||||||||||
2002 | 8 739 | 1 034 | 935 | 400 | 225 | 1 420 | 111 | 1 407 | 743 | 366 | 1 441 | 657 | |||||||||||||||||||||||||||
2003 | 8 956 | 1 023 | 953 | 414 | 242 | 1 438 | 111 | 1 381 | 688 | 377 | 1 517 | 814 | |||||||||||||||||||||||||||
2004 | 9 116 | 1 084 | 994 | 426 | 242 | 1 381 | 113 | 1 446 | 668 | 379 | 1 488 | 894 | |||||||||||||||||||||||||||
2005 | 9 762 | 1 173 | 1 054 | 437 | 264 | 1 474 | 116 | 1 523 | 781 | 403 | 1 574 | 963 | |||||||||||||||||||||||||||
2006 | 10 121 | 1 233 | 1 097 | 467 | 265 | 1 462 | 118 | 1 657 | 714 | 374 | 1 628 | 1 105 | |||||||||||||||||||||||||||
2007 | 10 683 | 1 306 | 1 110 | 492 | 289 | 1 589 | 124 | 1 749 | 863 | 383 | 1 743 | 1 034 | |||||||||||||||||||||||||||
2008* | 10 900 | 1 300 | 1 100 | 510 | 300 | 1 700 | 130 | 1 800 | 840 | 400 | 1 800 | 1 080 | |||||||||||||||||||||||||||
Etter kilde og materiale (2007) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
I alt | 10 683 | 1 306 | 1 110 | 492 | 289 | 1 589 | 124 | 1 749 | 863 | 383 | 1 743 | 1 034 | |||||||||||||||||||||||||||
Husholdninger2 | 2 138 | 499 | 233 | 151 | 78 | 363 | 52 | 548 | 3 | - | 189 | 22 | |||||||||||||||||||||||||||
Jordbruk, skogbruk og fiske | 152 | 6 | 11 | 12 | - | - | 4 | 115 | - | - | - | 1 | |||||||||||||||||||||||||||
Bergverk og utvinning | 208 | 10 | 24 | 4 | - | 11 | - | 8 | 8 | - | 9 | 132 | |||||||||||||||||||||||||||
Industri | 3 883 | 198 | 214 | 69 | 47 | 730 | 12 | 671 | 127 | 283 | 1 027 | 505 | |||||||||||||||||||||||||||
Kraft- og vannforsyning | 43 | 2 | 4 | - | - | 2 | - | - | 1 | - | 1 | 31 | |||||||||||||||||||||||||||
Bygg og anlegg | 1 537 | 19 | 64 | 15 | 85 | 240 | - | - | 720 | - | 351 | 10 | |||||||||||||||||||||||||||
Tjenestenæringer | 1 753 | 456 | 127 | 148 | 51 | 201 | - | 376 | 4 | 101 | 164 | 83 | |||||||||||||||||||||||||||
Annen eller uspesifisert kilde | 968 | 116 | 434 | 92 | 27 | 41 | 8 | - | - | - | 0 | 251 | |||||||||||||||||||||||||||
Etter behandling og materiale (2007)3 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
I alt | 10 683 | 1 306 | 1 110 | 492 | 289 | 1 589 | 124 | 1 749 | 863 | 383 | 1 743 | 1 034 | |||||||||||||||||||||||||||
Materialgjenvinning | 3 312 | 683 | 1 035 | 70 | 119 | 376 | 13 | 506 | 100 | 100 | 273 | 37 | |||||||||||||||||||||||||||
Biologisk behandling | 440 | - | - | - | - | 147 | - | 228 | - | 66 | 0 | - | |||||||||||||||||||||||||||
Energiutnyttelse | 1 968 | 176 | - | 146 | - | 805 | 45 | 418 | - | 116 | 200 | 63 | |||||||||||||||||||||||||||
Brukt som fyllmasse eller dekkmasse | 542 | 6 | - | 0 | - | 20 | 0 | 17 | - | 11 | 361 | 0 | |||||||||||||||||||||||||||
Forbrenning uten energiutnyttelse | 463 | 57 | - | 46 | - | 79 | 15 | 139 | - | - | 25 | 11 | |||||||||||||||||||||||||||
Deponering | 2 175 | 176 | 34 | 142 | 109 | 163 | 47 | 184 | 243 | 37 | 293 | 746 | |||||||||||||||||||||||||||
Annen sluttbehandling | 178 | - | - | - | - | - | - | - | - | - | 0 | 178 | |||||||||||||||||||||||||||
Annen eller uspesifisert behandling | 1 605 | 207 | 0 | 88 | 0 | 0 | 5 | 258 | 403 | 54 | 591 | 0 | |||||||||||||||||||||||||||
1 | Avfallsmengden fra skip og store konstruksjoner, f.eks. oljeplattformer, er regnet som gjennomsnittet for hele perioden 1995-2007. |
2 | Inkluderer vrakede personbiler og papir til oppfyring. |
3 |
Eksportert avfall er ført under den behandlingsformen som avfallet går til i utlandet, dersom denne behandlingsformen er kjent. Er
behandlingsformen i utlandet ukjent, føres det eksporterte avfallet under kategorien annen eller uspesifisert behandling. Importert avfall er ikke med i statistikken. |
Mer informasjonSe også temaside om avfall og artikler om: - Husholdningsavfall http://www.ssb.no/emner/01/05/10/avfkomm/ - Industriavfall http://www.ssb.no/emner/01/05/20/avfind/ - Bygg- og anleggsavfall http://www.ssb.no/emner/01/05/avfbygganl/ - Avfall fra tjenesteytende næringer http://www.ssb.no/emner/01/05/20/avfhandel/ - Avfallshåndtering http://www.ssb.no/emner/01/05/avfhand/ - Farlig avfall http://www.ssb.no/emner/01/05/30/spesavf/ |
Kontakt
-
Camilla Skjerpen
E-post: camilla.skjerpen@ssb.no
tlf.: 48 22 72 14