Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Avfallsmengden ned for første gang
Vi produserte 10,4 millioner tonn avfall i Norge i 2009, en nedgang på 5 prosent fra året før. Dette er første gang siden avfallsregnskapet startet i 1995 at avfallsmengden har gått ned.
I alt 78 prosent av avfallet med kjent behandling gikk til gjenvinning, dersom farlig avfall holdes utenfor. Dette viser beregninger Statistisk sentralbyrå har gjort over tilførte mengder avfall i næringer og husholdninger. Tallene for 2009 og 2008 er foreløpige.
I tillegg til disse mengdene ble det levert 1,3 millioner tonn lett forurensede masser fra anleggsvirksomhet til deponi.
Avtok mer enn BNP
Avfallsmengden avtok mer enn verdiskapingen målt ved BNP (faste priser), som hadde en nedgang på drøyt 1 prosent i samme periode. Myndighetene har siden 1999 hatt som mål å bringe avfallsveksten ned til et vesentlig lavere nivå enn den økonomiske veksten, målt ved BNP. Den samlede avfallsveksten har vært på 41 prosent siden 1995. Dette tilsvarer omtrent økningen i BNP på 40 prosent i samme periode.
Husholdningenes avfallsmengde avtok med 2 prosent fra 2008 til 2009. Næringenes avfallsmengde falt derimot noe mer, 5 prosent i samme periode. Dette samsvarer med de siste års utvikling, hvor husholdningsavfallet utgjør en stadig større andel av det totale avfallet. Husholdningene produserer nå 21 prosent av avfallet i Norge (Rettet 28.10.2010).
Mindre nedbrytbart avfall til deponi
Mengden deponert avfall gikk ned med 11 prosent til 1,9 millioner tonn i 2009. Ifølge våre beregninger var vel 0,5 millioner tonn av dette organisk avfall som råtner og danner klimagassen metan. Mengden av slike nedbrytbare avfallstyper til deponi gikk ned med hele 18 prosent fra året før. Dette henger blant annet sammen med deponiforbudet mot biologisk nedbrytbart avfall som trådte i kraft 1. juli 2009, og økt eksport av avfall til forbrenning i Sverige. De lett forurensede massene fra anleggsvirksomhet kommer i tillegg.
Farlig avfall, som legges på deponier med egen tillatelse, var med 34 prosent den klart største materialkategorien til deponi. Resten var materialer som betong, glass og plast, som brytes svært langsomt ned på deponiene. Det må tas høyde for usikkerhet i materialfordelingen av deponert avfall, da denne beregningen bygger på et noe begrenset datagrunnlag.
6,0 millioner tonn ordinært avfall ble sendt til gjenvinning i 2009, tilsvarende 78 prosent av alt ordinært avfall dette året. Denne andelen har vært noenlunde stabil siden 2006. Materialgjenvinning utgjorde 3,2 millioner tonn, eller 40 prosent, av dette mens energiutnytting sto for 25 prosent. Resten ble enten biologisk behandlet, blant annet kompostert, eller brukt som fyllmasse og dekkmasse. Materialgjenvinning utgjorde en noe lavere andel av den totale gjenvinningen i 2009 enn i 2008, mens de andre gjenvinningsformene økte. Farlig avfall og avfall til annen eller uspesifisert håndtering holdes utenom i beregningen av andel til gjenvinning.
Det er stor variasjon mellom de ulike materialene, hvor mye som gjenvinnes. Dette henger blant annet sammen med mulighetene for å lage en brukbar råvare av det utsorterte avfallet, og pris- og markedsforholdene for denne råvaren. Metall og papir har hatt høye andeler sendt til gjenvinning i lang tid, og nådde henholdsvis 92 og 80 prosent i 2009. Til sammenligning ble 57 prosent av plasten sendt til gjenvinning for dette året. Avhengig av markedet kan deler av plasten sendt til materialgjenvinning ha blitt solgt videre til energiformål.
Nedgang i alle materialer
Det oppstod mindre avfall av alle materialtyper i 2009, og betong og tegl avtok mest med anslagsvis 13 prosent fra året før. Dette henger sammen med redusert byggeaktivitet. Våtorganisk avfall var fortsatt den største fraksjonen, med 1,7 millioner tonn. Mengden av denne fraksjonen avtok totalt sett med 3 prosent fra året før, mens mengden til deponi gikk ned med hele 21 prosent.
Mengden farlig avfall viser en økning på hele 67 prosent fra 1995, mens det har vært en nedgang på anslagsvis 6 prosent siste år. Her antar vi at mangelfull registrering av farlig avfall i starten av tidsserien er en medvirkende årsak. Den foreløpige beregningen av farlig avfall for 2009 regner vi også som forholdsvis usikker.
Mengden papiravfall har avtatt i begge av de 2 siste årene, og var 5 prosent lavere i 2009 enn i 2007.
Mindre avfall fra byggevirksomhet
Bygg- og anleggsnæringen genererte anslagsvis 1,2 millioner tonn avfall i 2009 etter en nedgang på 15 prosent fra året før. Da er lett forurensede masser og rene løsmasser som stein, grus og jord holdt utenom. Utviklingen etter 2004 er beregnet og er kun basert på mengde ferdigstilt bygningsareal. Dette gir økt usikkerhet for de siste årgangene.
Tjenestenæringene genererte 1,9 millioner tonn avfall i 2009, eller 18 prosent av den totale avfallsmengden. Dette inkluderer avfall som oppstår under avfallshåndtering. Nedgangen anslås til 2 prosent det siste året, mens det var en økning på hele 85 prosent fra 1995 til 2009. Om lag halvparten av avfallet fra disse næringene ble levert som blandet avfall. Resten var sorterte fraksjoner.
Industrien er den næringen som genererer mest avfall. Foreløpige tall tyder på at mengden var på 3,9 millioner tonn i 2009, etter en tilbakegang på 4 prosent fra året før. Dette utgjør 37 prosent av den totale avfallsmengden. Om lag tre fjerdedeler av avfallet fra industrien stammer direkte fra produksjonen, mens resten er avfall fra administrasjon og drift, for eksempel kantineavfall, emballasje og kassert kontorutstyr.
Som følge av ny næringsstandard er bedrifter som gjenvinner avfall, flyttet fra industrien til tjenestenæringene.
Foreløpige tall og usikkerhetTallene for 2008 og 2009 er foreløpige. Det betyr at de baserer seg på et mindre statistikkgrunnlag enn tidligere årganger og derfor er noe mer usikre. Der vi mangler statistikkgrunnlag, har vi i stedet brukt tall for siste tilgjengelige årgang, samt utviklingen i bruttoprodukt, produksjonsverdi, sysselsetting, byggeareal og lignende kilder som grunnlag for tallene. Tallene til og med 2007 regnes som endelige, men også for disse årgangene vil forbedringer i datagrunnlaget kunne føre til mindre endringer i fremtiden. Total mengde avfall av enkelte materialer beregnes på bakgrunn av varetilførsel og varenes levetid. Endringer i varenes levetid, som følge av blant annet brå forandringer i forbruksmønster, vil i liten grad fanges opp av beregningene. Dette kan for eksempel tenkes å ha skjedd under finanskrisen. For materialene metall og tekstil er det derfor gjort egne tilpasninger i beregningene for å ta høyde for dette (se Om statistikken). Noe forhøyet usikkerhet må likevel påregnes. |
Oppjustering av beregnet gjenvinningDen beregnede gjenvinningsprosenten for ordinært avfall i innledningen til artikkelen er oppjustert, etter at fordelingen av avfall etter behandling ble revidert ved forrige publisering. Blant annet ble fyllmasser og dekkmasser opprettet som egen kategori under gjenvinning, mens dette avfallet tidligere gikk under annen/uspesifisert håndtering eller deponering. Denne oppjusteringen skulle skjedd allerede ved forrige publisering, men falt bort grunnet en beregningsfeil. Det presiseres imidlertid at tallene i tabeller og figurer ikke ble berørt av denne feilen. |
I alt1 |
Papir, papp og
drikkekartong |
Metall | Plast | Glass | Treavfall | Tekstiler | Våtorganisk avfall | Betong og tegl | Slam | Andre materialer | Farlig avfall | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1995 | 7 342 | 887 | 919 | 327 | 189 | 1 328 | 109 | 1 070 | 533 | 328 | 1 020 | 632 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
1996 | 7 488 | 980 | 956 | 349 | 179 | 1 327 | 113 | 1 086 | 554 | 323 | 997 | 625 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
1997 | 7 654 | 976 | 959 | 360 | 182 | 1 300 | 115 | 1 112 | 571 | 329 | 1 134 | 617 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
1998 | 8 002 | 1 009 | 945 | 366 | 189 | 1 301 | 116 | 1 182 | 655 | 328 | 1 303 | 609 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
1999 | 8 182 | 1 031 | 934 | 374 | 191 | 1 263 | 115 | 1 236 | 669 | 334 | 1 432 | 601 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
2000 | 8 408 | 1 081 | 936 | 380 | 198 | 1 311 | 113 | 1 270 | 658 | 344 | 1 445 | 672 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
2001 | 8 555 | 1 071 | 940 | 388 | 208 | 1 367 | 112 | 1 302 | 690 | 357 | 1 477 | 642 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
2002 | 8 722 | 1 060 | 935 | 400 | 219 | 1 420 | 111 | 1 363 | 697 | 371 | 1 490 | 658 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
2003 | 9 011 | 1 017 | 953 | 414 | 232 | 1 438 | 111 | 1 349 | 657 | 381 | 1 593 | 867 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
2004 | 9 141 | 1 092 | 994 | 426 | 231 | 1 385 | 113 | 1 413 | 634 | 384 | 1 542 | 927 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
2005 | 9 747 | 1 177 | 1 054 | 437 | 251 | 1 481 | 116 | 1 490 | 739 | 408 | 1 627 | 966 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
2006 | 10 109 | 1 226 | 1 097 | 467 | 254 | 1 471 | 118 | 1 628 | 687 | 380 | 1 695 | 1 085 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
2007 | 10 739 | 1 235 | 1 105 | 492 | 278 | 1 626 | 124 | 1 743 | 821 | 401 | 1 836 | 1 077 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
2008* | 10 858 | 1 188 | 1 134 | 507 | 281 | 1 664 | 130 | 1 778 | 804 | 404 | 1 845 | 1 123 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
2009* | 10 400 | 1 200 | 1 100 | 510 | 270 | 1 600 | 130 | 1 700 | 700 | 390 | 1 700 | 1 100 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Etter kilde og materiale (2008*) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
I alt | 10 858 | 1 188 | 1 134 | 507 | 281 | 1 664 | 130 | 1 778 | 804 | 404 | 1 845 | 1 123 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Husholdninger2 | 2 186 | 475 | 205 | 153 | 79 | 372 | 52 | 555 | 3 | 0 | 262 | 28 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Jordbruk, skogbruk og fiske | 145 | 7 | 12 | 22 | 41 | 41 | 4 | 97 | 0 | 0 | 1 | 2 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Bergverk og utvinning | 206 | 10 | 23 | 4 | 41 | 11 | 41 | 8 | 8 | 0 | 9 | 130 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Industri | 4 031 | 205 | 222 | 69 | 49 | 763 | 12 | 700 | 134 | 296 | 950 | 632 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kraft- og vannforsyning | 49 | 1 | 4 | 41 | 0 | 2 | 0 | 1 | 1 | 0 | 1 | 37 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Bygg og anlegg | 1 461 | 19 | 62 | 15 | 83 | 237 | 44 | 428 | 655 | - | 344 | 13 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tjenestenæringer | 1 947 | 471 | 140 | 155 | 53 | 208 | 446 | 389 | 4 | 107 | 277 | 95 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Annen eller uspesifisert kilde | 834 | 0 | 466 | 88 | 15 | 69 | 11 | - | - | - | 0 | 186 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Etter behandling og materiale (2008*)3 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
I alt | 10 858 | 1 188 | 1 134 | 507 | 281 | 1 664 | 130 | 1 778 | 804 | 404 | 1 845 | 1 123 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Sendt til materialgjenvinning | 3 388 | 676 | 1 033 | 71 | 109 | 414 | 12 | 539 | 100 | 102 | 279 | 52 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Biologisk behandling | 455 | - | - | - | - | 152 | - | 235 | - | 69 | 0 | - | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Energiutnyttelse | 2 056 | 177 | - | 146 | - | 828 | 44 | 420 | - | 122 | 206 | 112 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Brukt som fyllmasse eller dekkmasse | 530 | 7 | 0 | 0 | 412 | 15 | 0 | 26 | 444 | 14 | 411 | 0 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Forbrenning uten energiutnyttelse | 464 | 52 | 439 | 41 | 450 | 73 | 13 | 126 | 0 | 0 | 24 | 46 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Deponering | 2 123 | 189 | 37 | 156 | 110 | 182 | 52 | 191 | 240 | 39 | 247 | 679 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Annen sluttbehandling | 234 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 234 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Annen eller uspesifisert behandling | 1 608 | 86 | 25 | 93 | 0 | 0 | 7 | 241 | 419 | 58 | 677 | 0 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
1 | Avfallsmengden fra skip og store konstruksjoner, f.eks. oljeplattformer, er regnet som gjennomsnittet for hele perioden 1995-2009. |
2 | Inkluderer vrakede personbiler og motorsykler, samt papir til oppfyring. |
3 | Eksportert avfall er ført under den behandlingsformen som avfallet går til i utlandet, dersom denne behandlingsformen er kjent. Er behandlingsformen i utlandet ukjent, føres det eksporterte avfallet under kategorien annen eller uspesifisert behandling. Importert avfall er ikke med i statistikken. |
4 | Tallet er rettet 27. oktober 2010 kl 14.05. |
Mer informasjonSe også temaside om avfall og artikler om: - Husholdningsavfall http://www.ssb.no/emner/01/05/10/avfkomm/ - Avfall fra tjenesteytende næringer http://www.ssb.no/emner/01/05/20/avfhandel/ - Avfallshåndtering http://www.ssb.no/emner/01/05/avfhand/ - Farlig avfall http://www.ssb.no/emner/01/05/30/spesavf/ - Industriavfall http://www.ssb.no/emner/01/05/20/avfind/ - Bygg- og anleggsavfall http://www.ssb.no/emner/01/05/avfbygganl/ |
Kontakt
-
Camilla Skjerpen
E-post: camilla.skjerpen@ssb.no
tlf.: 48 22 72 14