Kommunalt avløp

Dei viktigaste begrepene som er benyttet i statistikken er omtalt i kapittel 1 i rapporten Ressursinnsats, utslipp og rensing in den kommunale avløpssektoren. Gebyrer.

Standard for fylkesinndeling

Navn: Kommunalt avløp
Emne: Natur og miljø

Seksjon for energi-, miljø- og transportstatistikk

Tallene blir publisert hovedsakelig på nasjonalt og fylkesnivå, dels også på kommune.

Nøkkeltall for kommunane blir publisera i tilknytning med KOSTRA - publisering for ureviderte tall (15. mars) og endelige tall (15. juni) hvert år. I tillegg blir det i samarbeid med Miljødirektoratet publisert en årlig oppsummerende rapport over den kommunale avløpssituasjonen i landet på slutten av året.

Statistikken rapporteres til EUROSTAT/OECD.

Grunnlagsmaterialet lagres som tekstfiler (langtidslagring). Editerte data blir også lagret på mer midlertidig basis i ulike Oracle-basar hos SSB.

Miljødirektoratet sitter på en egen kopi (KOSTRA data) eller originale data (egenrapporteringen på avløp til Miljødirektoratet) av de rapporterte dataene. Disse lagres deres egen database, Forurensning.

Formålet med statistikken er å gi en oversikt over status og utvikling innen kommunal avløpssektor i Norge. Statistikken gir informasjon om bl.a. antall avløpsanlegg, rensekapasitet, rensemetoder, tilknytningsgrad, slamdisponering, utslipp av fosfor og nitrogen, organisk belastning m.m.

Økonomisk statistikk for kommunalt avløp har som formål å produsere landstall for økonomien i sektoren i forhold til investeringer, kostnader og inntekter, samt vise forholdet mellom gebyrinntekter, årlige kostnader og gebyrsatser for den enkelte kommune.

Data frå kommunale avlaupsanlegg vart samla inn sporadisk på 80-talet, men sidan 1990 har det skjedd årleg, først gjennom SSB-avlaup og miljøvernavdelingane til fylkesmennene (1990-97), SESAM (1998-2001), deretter KOSTRA (2002-14) og no sist gjennom Altinn/Miljødirektoratet (frå 2015).

Statistikken blir brukt av miljøforvaltningen i hovedsak på nasjonalt, men også dels regionalt nivå. En del av statistikken er spesielt myntet på Miljødirektoratets og Fylkesmannens sine behov for datagrunnlag, men også kommunene. I tillegg blir statistikken i varierende grad brukt av forskning, media, næringsliv og ulike organisasjonar.

Ikke relevant

Utslipp av fosfor og nitrogen fra avløpsstatistikken har tradisjonelt inngått som datagrunnlag i en teoretisk tilførselsmodell kalt TEOTIL. Her inngår avløp, som en av flere input data - øvrige er utslippstall fra jordbruket, industrien og akvakulturnæringen, i en beregning innenfor det såkalte Elvetilførselsprogrammet.

Programmet skal gi en årlig kvantitativ vurdering av alle tilførsler via vassdrag, arealavrenning og direkte utslipp av utvalgte forurensningskomponenter til kyst- og havområder som omfattes av Oslo-Pariskonvensjonen (OSPAR).

Opplysningene blir samlet inn av Statistisk sentralbyrå på vegne av Miljødirektoratet i medhold av Lov om vern mot forureiningar og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6. Statistisk sentralbyrå vil i medhold av lov av 16. juni 1989 nr 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå § 2-2 samtidig benytte opplysningene til utarbeiding av offisiell statistikk.

Miljødirektoratet samler inn sine data med hjemmel i Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981 nr. 6

Rådsdirektivet av 21. mai 1991 om rensing av avløpsvann fra byområder (Avløpsdirektivet), 91/271/EØF, med endringar av 98/15EF.

Det blir samlet inn data årlig for alle eksisterende avløps- og slambehandlingsanlegg.

Avløpsanlegg 50 pe eller større og slambehandlingsanlegg rapporteres inn på anleggsnivå til Altinn/Miljødirektoratet. Dette gjøres av den aktøren som står som ansvarlig enhet for det aktuelle anlegget. 2014 og tidligere ble disse dataene hentet inn via KOSTRA, rapportert av kommunene, men dette er nå endret.

For avløpsanlegg under 50 pe utgjør imidlertid KOSTRA fremdeles datakilden, og hver kommune rapporterer aggregerte tall på alle sine små avløpsanlegg i skjema 26A (både private og kommunale anlegg).

Data for gebyrer og selvkost rapporteres inn via KOSTRA i henholdsvis skjema 22 og 23. Dette gjøres av kommunen.

Fysiske data: Fulltelling. Avløpsanlegg 50 pe eller større og slambehandlingsanlegg rapporteres på anleggsnivå til Altinn/Miljødirektoratet, mens avløpsanlegg mindre enn 50 pe blir rapportert aggregert per kommune gjennom KOSTRA skjema 26A.

Økonomiske data: Fulltelling. Alle kommuner skal rapportere årlig til KOSTRA.

Alle kommuner har siden 2001 rapportert kommune regnskapet elektronisk gjennom KOSTRA, og kontoplanen gjorde det mulig å benytte regnskapsdata som hovedkilde til statistikk over økonomi i kommunal avløpssektor.

Ved å hente ut data direkte fra kommuneregnskapet, vil man med ulike former for organisering av virksomheten ikke finne alle aktuelle data i kommuneregnskapet. Derfor er data for kostnadsdekning fra og med rapporteringsåret 2006 rapportert i KOSTRA skjema 23 (Kostnadsdekning i vann, avløps- og avfallssektoren). Data skal være avgrenset etter retningslinjene for beregning av selvkost (H-3/14).

Data rapporteres elektronisk til SSB og Miljødirektoratet. Rapportering skjer en gang i året, og frist for rapportering er 15. februar.

Data kvalitetsjekkes før innsending ved hjelp av kontroller i det elektroniske skjema. Data kontrolleres også dels automatisk og dels manuelt ved mottak.

I KOSTRA så har kommunene frist til den 15. april for å sende oppretta data etter publiseringa 15. mars. Revisjon skjer også påfølgende i regi av SSB. SSBs kontroll- og revisjonsopplegg for KOSTRA er under konstant utvikling, og elektroniske revisjonsapplikasjoner er i bruk.

Alle metodar som ligger til grunn for avløpsstatistikken er omtalt i kapittel 2 i rapporten Ressursinnsats, utslipp og reinsing in den kommunale avløpssektoren. Gebyrer .

Det henvises derfor til disse publikasjonene for informasjon om metodiske forutsetninger, databehandling, beregninger og faktorer. Dette gjelder spesielt beregninger av utslipp som er bygd på en del teoretiske forutsetninger.

Økonomiske data
For data hvor det mangler rapportering fra kommuner, beregnes et anslag for verdien av dette frafallet, slik at man kommer frem til estimert verdi for hele landet og for landet uten Oslo.

Kort om beregningsmetoden for estimering av nasjonale verdier: De enkelte variablene er estimert på bakgrunn av de kommunene som har rapportert den aktuelle variabelen til KOSTRA.

For å estimere nasjonale verdier er det her tatt utgangspunkt i at det innen hver KOSTRA-gruppe er en positiv sammenheng mellom statistikkvariabelen og en forklaringsvariabel, som er folkemengde i den enkelte kommune. På bakgrunn av dette kan man gi et anslag for verdien for hele landet.

Anslagene har gjennomgått visse kontroller i SSB, men de bør bare brukes som et anslag på hva den nasjonale verdien kunne vært dersom alle data hadde vært rapportert. Anslaga for den enkelte kommune blir ikke utgitt som faktiske summer.

Ikke relevant

Ikke relevant

Sammenligning over tid og sted kan være "forstyrret" av ulike grunner. En oversikt over endringer som er foretatt i tidsseriene opp igjennom årene er gitt i kapittel 2 i rapporten Ressursinnsats, utslipp og rensing in den kommunale avløpssektoren. Gebyrer .

Dersom det er tilbakeberegnet tall i statistikken i etterkant av opprinnelig og første publisering, så vil siste og gjeldende versjon av de tilbakeberegnede tallene til en hver til ligge i Statistikkbanken.

Sjå kapittel 2 i rapporten Ressursinnsats, utslipp og reinsing in den kommunale avløpssektoren. Gebyrer .

Ikke relevant