Kommunalt avløp, 2010

Dette går fram av rapporten Kommunalt avløp. Ressursinnsats, utslipp, rensing og slamdisponering 2010 - Gebyrer 2011 .

Sammenlignet med nasjonale tall på kadmiumutslipp utgjør utslippene fra kommunalt avløp grovt regnet omtrent 7 prosent av totalen (i henhold til Miljøstatus lå utslippet for Norge i 2008 på 1,5 tonn). Kadmium regnes som akutt og kronisk giftig for mennesker og dyr. Det er et mål fra myndighetenes side om kontinuerlig å redusere utslippene og bruken av kadmium i den hensikt å stanse dette innen 2020.

Fra avløp var nivået for kvikksølv samlet sett på 72 kilo, mens bly utgjorde 3 200 kilo i 2010.

Tre av fem tilknyttet høygradig rensing

I 2010 var 59 prosent av landets innbyggere tilknyttet høygradige renseanlegg, det vil si at avløpsvannet renses biologisk og/eller kjemisk. Dette er på samme nivå som året før. Kjemisk/biologisk rensing, i motsetning til mekanisk, medfører en større evne til å rense ut forurensende stoffer fra avløpsvannet før utslipp ved renseanleggene. Spesielt gjelder dette fosfor og organisk materiale, men også andre typer forurensning.

Videre var 21 prosent av innbyggerne tilknyttet mekanisk eller annen type rensing, 4 prosent hadde urensete utslipp, mens de resterende 16 prosentene av landets innbyggere var tilknyttet små avløpsanlegg (mindre enn 50 personekvivalenter, pe) med varierende rensegrad.

2 735 avløpsanlegg betjener rundt 83 prosent

Det er estimert at 2 735 avløpsanlegg (med kapasitet 50 pe eller mer) var i drift i hele eller deler av 2010. Disse avløpsanleggene tok i mot avløpsvannet til anslagsvis 83 prosent av landets befolkning. Dette er på samme nivå som i fjor.

813 tonn fosfor

Totalt for landet er utslippene av fosfor fra kommunale avløpsanlegg (50 pe eller større) beregnet til 813 tonn i 2010, dette er på om lag samme nivå som året før. Målt per tilknyttet innbygger tilsvarer dette 0,20 kilo fosfor per år.

Renseeffekten på norske avløpsanlegg er beregnet til 69,8 prosent av tilførte mengder i 2010. Dette tilsvarer en nedgang på 0,8 prosentpoeng for fosfor sammenlignet med i 2009. Det er ofte forskjeller i renseeffekten, både mellom ulike avløpsanlegg og mellom ulike regioner. Dette skyldes at det stilles ulike krav til utslipp fordi tåleevnen mot forurensninger varierer fra resipient til resipient, avhengig av hvor i landet man er.

Kostnadene for avløpstjenesten noe opp

I 2010 utgjorde kommunenes årskostnader for avløpstjenesten 5,38 milliarder kroner. Dette er en økning på 4,5 prosent fra 2009. Kommunenes kostnader knyttet til avløpstjenester består av kapitalkostnader og driftskostnader. Økningen i årskostnadene skyldes økte drifts- og kapitalkostnader. Landstallene for kostnader er beregnet på bakgrunn av årets innrapporterte KOSTRA-data, med estimater for de kommunene som ikke har rapportert. Estimatene er satt på bakgrunn av fjorårsdata og gjennomsnittdata for kommunegruppene i KOSTRA.

Gebyrsatsene på avløpstjenesten fastsettes av den enkelte kommune etter prinsippet om selvkost. Lokale forhold som bosettingsmønster, topografi, innslag av fast fjell, behov for pumpestasjoner og krav til rensing kan være med på å forklare variasjonene mellom kommunene.

Gebyrinntektene dekker ikke kostnadene

47 prosent av befolkningen bor i kommuner med finansiell dekningsgrad på under 100 prosent, noe som betyr at gebyrinntektene er lavere enn gebyrgrunnlaget.

Samtidig har 66 prosent av kommunene en selvkostgrad mellom 98 og 102 prosent, 75 prosent av befolkningen tilhører disse kommunene. Dette viser at en stor andel av befolkningen bor i kommuner hvor kostnadene på avløpsområdet dekkes av gebyrinntekter. Kommunene benytter da det eventuelle overskuddet til avsetning til fond eller dekning av tidligere framført underskudd. Underskudd dekkes ved bruk av selvkostfond eller framføres til dekning i senere år.