Kommunalt avløp, 2011

Dette går fram av rapporten Kommunalt avløp. Ressursinnsats, utslipp, rensing og slamdisponering 2011 - Gebyrer 2012.

Sammenlignet med nasjonale tall for blyutslipp utgjør utslippene fra kommunalt avløp grovt regnet omtrent 3 prosent av totalen (i henhold til Miljøstatus lå utslippet for Norge i 2009 på 118 tonn ). Bly regnes som akutt og kronisk giftig for mennesker og dyr. Det er et mål fra myndighetenes side å kontinuerlig redusere utslippene og bruken av bly i den hensikt å stanse utslippene innen 2020.

Fra avløp var nivået for kvikksølv samlet sett på 79 kilo, mens kadmium utgjorde 123 kilo i 2011.

825 tonn fosfor

Totalt for landet er utslippene av fosfor fra kommunale avløpsanlegg (50 pe eller større) beregnet til 825 tonn i 2011. Dette utgjør en økning på 1,6 prosent fra året før. Målt per tilknyttet innbygger tilsvarer utslippet 0,20 kilo fosfor per år.

Renseeffekten på norske avløpsanlegg i 2011 er beregnet til 68,6 prosent av tilførte mengder.

Tre av fem tilknyttet høygradig rensing

I 2011 var 60 prosent av landets innbyggere tilknyttet høygradige renseanlegg, det vil si at avløpsvannet renses biologisk og/eller kjemisk. Dette er en økning fra 58 prosent i 2009 og 59 prosent i 2010. Kjemisk/biologisk rensing, i motsetning til mekanisk, innebærer en større evne til å rense ut forurensende stoffer fra avløpsvannet før utslipp ved renseanleggene. Spesielt gjelder dette fosfor og organisk materiale, men også andre typer forurensning.

Videre var 19 prosent av innbyggerne tilknyttet mekanisk eller annen type rensing, 4 prosent hadde urensede utslipp, mens de resterende 17 prosentene av landets innbyggere var tilknyttet små avløpsanlegg (mindre enn 50 personekvivalenter, pe) med varierende rensegrad.

Vel 2 700 avløpsanlegg betjener rundt 83 prosent av landets innbyggere

Det er estimert at 2 704 avløpsanlegg (med kapasitet 50 pe eller mer) var i drift i hele eller deler av 2011. Disse avløpsanleggene tok imot avløpsvannet til anslagsvis 83 prosent av landets befolkning. Dette er på samme nivå som året før.

75 prosent underlagt kommunal etat

Norske avløpsanlegg er i hovedtrekk organisert inn under kommunal etat, som utgjør nærmere 75 prosent av de 2 704 avløpsanleggene i 2011. Private anlegg utgjør til sammenligning 14 prosent av anleggene, og disse er samtidig relativt små i størrelse (lav kapasitet/få tilknyttet).

Videre er det kun et fåtall anlegg som behandler ”store avløpsmengder” - 15 prosent av anleggene er på 2 000 pe eller større, mens hele 64 prosent er av størrelsesorden 50-499 pe.

Kostnadene for avløpstjenesten noe opp

I 2011 utgjorde kommunenes årskostnader for avløpstjenesten 5,68 milliarder kroner. Dette er en økning på 4,5 prosent fra 2010. Kommunenes kostnader knyttet til avløpstjenester består av kapitalkostnader og driftskostnader. Økningen i årskostnadene skyldes økte drifts- og kapitalkostnader. Landstallene for kostnader er beregnet på bakgrunn av årets innrapporterte KOSTRA-data, med estimater for de kommunene som ikke har rapportert. Estimatene er satt på bakgrunn av fjorårsdata og gjennomsnittdata for kommunegruppene i KOSTRA.

Gebyrsatsene på avløpstjenesten fastsettes av den enkelte kommune etter prinsippet om selvkost. Lokale forhold som bosettingsmønster, topografi, innslag av fast fjell, behov for pumpestasjoner og krav til rensing kan være med på å forklare variasjonene mellom kommunene.

45 prosent av befolkningen bor i kommuner med finansiell dekningsgrad på under 100 prosent, noe som betyr at gebyrinntektene er lavere enn gebyrgrunnlaget.

Samtidig har 68 prosent av kommunene en selvkostgrad mellom 98 og 102 prosent, 76 prosent av befolkningen tilhører disse kommunene. Dette viser at en stor andel av befolkningen bor i kommuner hvor kostnadene på avløpsområdet dekkes av gebyrinntekter. Kommunene benytter da det eventuelle overskuddet til avsetning til fond eller dekning av tidligere framført underskudd. Underskudd dekkes ved bruk av selvkostfond eller framføres til dekning i senere år.