Kommunalt avløp, 2012

Dette går fram av rapporten Kommunalt avløp. Ressursinnsats, utslipp, rensing og slamdisponering 2012 - Gebyrer 2013 .

Ser vi nærmere på nasjonale tall for kvikksølvutslipp, utgjør utslippene fra kommunalt avløp grovt regnet 7 prosent av totalen. I henhold til Miljøstatus lå utslippet for Norge i 2010 på 0,9 tonn. Kvikksølv utgjør en av de farligste miljøgiftene og kan gi kroniske giftvirkninger selv i små mengder. Det er et mål fra myndighetenes side å kontinuerlig redusere bruken og utslippene av kvikksølv i den hensikt å stanse utslippene innen 2020.

Når det gjelder utslipp av andre tungmetaller fra avløp, var nivået for bly samlet sett på 3,2 tonn, mens kadmium utgjorde omkring 120 kilo i 2012.

825 tonn fosfor

For landet sett under ett er utslippene av fosfor fra kommunale avløpsanlegg, som er på 50 personekvivalenter (forkortes pe) eller større, beregnet til 825 tonn i 2012. Dette er på omtrent samme nivå som året før. Målt per tilknyttet innbygger utgjør utslippene 0,19 kilo fosfor per år.

Renseeffekten på norske avløpsanlegg i 2012 er beregnet til 70 prosent av tilført mengde.

Tre av fem personer tilknyttet anlegg med høygradig rensing

I 2012 var 62 prosent av landets innbyggere tilknyttet høygradige renseanlegg, det vil si at avløpsvannet renses biologisk og/eller kjemisk. Dette er en økning fra 59 prosent i 2010 og 60 prosent i 2011. Kjemisk/biologisk rensing, i motsetning til mekanisk avløpsrensing, innebærer en større evne til å rense ut forurensende stoffer fra avløpsvannet før utslipp ved renseanleggene. Spesielt gjelder dette fosfor og organisk materiale, men også andre typer forurensning.

Videre var 19 prosent av innbyggerne tilknyttet mekanisk eller annen type rensing, 3 prosent hadde urensede utslipp, mens de resterende 16 prosentene av Norges befolkning var tilknyttet små avløpsanlegg (mindre enn 50 pe) med varierende rensegrad.

2 700 avløpsanlegg betjener 84 prosent av landets innbyggere

Det er estimert at 2 685 avløpsanlegg (med kapasitet 50 pe eller mer) var i drift i hele eller deler av 2012. Disse avløpsanleggene tok imot avløpsvannet til anslagsvis 84 prosent av landets befolkning. Dette er 1 prosentpoeng mer enn året før.

75 prosent underlagt kommunal etat

Norske avløpsanlegg er i hovedtrekk organisert inn under kommunal etat, som utgjorde nærmere 75 prosent av de 2 685 avløpsanleggene i 2012. Private anlegg utgjorde til sammenligning 15 prosent av anleggene, og disse er samtidig relativt små i størrelse – det vil si at få personer er tilknyttet anleggene.

Videre er det kun et fåtall anlegg som behandler ”store avløpsmengder” – 4 prosent av anleggene er på 10 000 pe eller større, og disse stod i 2012 for nærmere 70 prosent av den totale kapasiteten til norske avløpsanlegg (6,8 millioner pe). Til sammenligning utgjorde anlegg mindre enn 2 000 pe omtrent 84 prosent av anleggene dette året, men stod kun for 12 prosent av totalkapasiteten.

Kostnadene for avløpstjenesten noe opp

I 2012 utgjorde kommunenes årskostnader for avløpstjenesten 5,87 milliarder kroner. Dette er en økning på 3,3 prosent fra 2011. Kommunenes kostnader knyttet til avløpstjenester består av kapitalkostnader og driftskostnader. Økningen i årskostnadene skyldes økte drifts- og kapitalkostnader. Landstallene for kostnader er beregnet på bakgrunn av årets innrapporterte KOSTRA-data, med estimater for de kommunene som ikke har rapportert. Estimatene er satt på bakgrunn av fjorårsdata og gjennomsnittdata for kommunegruppene i KOSTRA.

Gebyrsatsene på avløpstjenesten fastsettes av den enkelte kommune etter prinsippet om selvkost. Lokale forhold som bosettingsmønster, topografi, innslag av fast fjell, behov for pumpestasjoner og krav til rensing kan være med på å forklare variasjonene mellom kommunene.

I en del kommuner er gebyrinntektene i 2013 høyere enn gebyrgrunnlaget, og 62 prosent av befolkningen bor i kommuner med finansiell dekningsgrad på over 100 prosent. Samtidig har 77 prosent av kommunene en selvkostgrad mellom 91 og 110 prosent, og 92 prosent av befolkningen bor i disse kommunene. Dette viser at en stor andel av befolkningen bor i kommuner hvor kostnadene på avløpsområdet dekkes av gebyrinntekter. Kommunene benytter da det eventuelle overskuddet til avsetning til fond eller dekning av tidligere framført underskudd. Underskudd dekkes ved bruk av selvkostfond eller framføres til dekning i senere år.